Kari Økland (KrF): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Ifølge Fiskeribladet er kråkebollenes nedbeiting av tareskogen i ferd med å bli et alvorlig problem. På store deler av kysten av Nord-Trøndelag og Helgeland er viktig fauna for sjøens primærproduksjon erstattet av et undersjøisk «ørkenlandskap», og kystfisket har hatt en dramatisk nedgang.

Hvordan vurderer statsråden denne situasjonen, og hva vil Regjeringen foreta seg i saken?»

Statsråd Siri Bjerke: Nedbeitingen av tareskog foregår fra deler av Trøndelagskysten og langs store kyststrekninger nordover til Vest-Finnmark. Helgelandskysten representerer det området der nedbeitingen er sterkest. Grovt sett er ca. 50 pst. av tareskogen i de tre nordligste fylkene nedbeitet. Situasjonen har vært relativt stabil siden slutten av 1970-årene, og forskningsresultater tyder på at en slik nedbeiting kan være svært langvarig. Det finnes imidlertid også eksempler på det motsatte. I Canada, hvor en lignende nedbeiting av tareskogen pågikk på 1960- og 1970-tallet, døde praktisk talt alle kråkebollene ut i løpet av relativt kort tid etter at de var blitt infisert av en amøbe. Tareskogen etablerte seg da igjen etter relativ kort tid.

Det har vært framsatt ulike teorier om grunnen til denne endringen, uten at man har kunnet fastslå noen enkelt årsak. En teori går ut på at endringene skyldes lange, naturlige svingninger i økosystemet. En annen teori er at nedgangen i fiskebestander som bl.a. steinbit, som lever av kråkeboller, har bidratt til at kråkebollene har fått overtaket i de utsatte områdene.

Myndighetene har de siste ti–femten årene bidratt til å belyse disse problemstillingene, bl.a. gjennom kartlegging av utbredelsen av kråkebollene og ved forskning på forholdet mellom tare og kråkeboller. Resultatet av dette arbeidet viser at tareskogen representerer et meget produktivt system med stort biologisk mangfold. Når den blir borte over større områder, gir det negative ringvirkninger – også for de lokale fiskeriene.

Det er ikke mulig å forutse utviklingen av de nedbeitede områdene. Derfor er det viktig å videreføre overvåkingen. I dag foregår det overvåking av sørgrensen for utbredelsen av kråkeboller i Sør-Trøndelag i forbindelse med taretrålingen i området. I den forbindelse vil jeg nevne at det i enkelte områder med stor kråkebolleproduksjon er satt i gang en storstilt høsting av kråkeboller. Da disse tas opp før de gyter, bidrar høstingen til å holde populasjonen nede lokalt. Om dette kan hjelpe på utviklingen tilbake til tareskog, står igjen å se.

Regjeringen viser til at marin forskning er utpekt som et av hovedsatsingsområdene framover, og at Forskningsrådet prioriterer midler bl.a. fra sitt forskningsfond til dette. Forskning rundt tare-/kråkebolleproblematikken langs kysten hører hjemme som en viktig del av denne satsingen.

Jeg har merket meg at dette er et stort problem i de berørte områdene, og vil drøfte nærmere med Forskningsrådet og Fiskeridepartementet hvordan man bør gå videre på bakgrunn av den kunnskapen vi i dag har.

Kari Økland (KrF): Jeg takker statsråden for et ganske utfyllende svar.

Det har lenge vært hevdet at det er en sammenheng mellom nedfisking av steinbitbestanden og oppblomstring av kråkeboller. Men den forklaringen har ikke like stor oppslutning i dag. Vi vet egentlig veldig lite om et omfattende og alvorlig fenomen, som statsråden også nevner, i vår kystøkologi. Burde ikke myndighetene da initiere et større prosjekt, der man tar sikte på å få kunnskap om hvorfor kråkebollene kunne bli i stand til å beite ned tareskogen?

Statsråd Siri Bjerke: Steinbitteorien er en blant flere teorier på dette området og viser at det fortsatt er stor usikkerhet. Derfor er jeg enig med representanten i at det er viktig å prioritere forskningen. Det er store muligheter for at en innenfor hovedfeltet marin forskning i framtiden kan få mer konkrete forskningsprosjekter på dette området, som også kan lede fram til konkrete tiltak.