Odd Einar Dørum (V): Jeg har dette spørsmålet til miljøvernministeren:

«I miljøbyprogrammets anbefalinger og i Miljøverndepartementets rådgivningsdokument om sentrumsutvikling legges det vekt på forpliktende samarbeid mellom grunneier, næringsliv, offentlige etater og kommunene. I sentrumsområder der staten er stor grunneier, innebærer dette også statlig deltakelse i samarbeidet.

Hvilke initiativ vil bli tatt for å iverksette en slik forpliktende bykjernepolitikk, i første omgang i de fire største norske byene?»

Statsråd Siri Bjerke: Det historiske sentrum er kjernen i en miljøvennlig bystruktur og gir byer og tettsteder sin identitet. Det er viktig å ta godt vare på de store kulturelle og økonomiske verdiene som bysentrene representerer. Dette må skje ved aktiv bruk og vedlikehold av sentrumsområdene gjennom tilrettelegging for handel, kulturaktiviteter, offentlig og privat service og for boliger.

Miljøverndepartementet har gjennom Miljøbyprogrammet innhentet erfaringer med planlegging og utvikling av sentrum i norske byer, og har sett på hva man gjør i utlandet. Som representanten Dørum viser til, er en av erfaringene at det bør etableres et forpliktende samarbeid mellom offentlige myndigheter, grunneiere og lokalt næringsliv både for å planlegge, gjennomføre tiltak og forestå driften av bysentrum.

Jeg mener at staten skal være en viktig part i dette. Som gård- og grunneier har staten betydelige eierinteresser og dermed ansvar for viktige sider av bymiljøet, særlig i sentrum av de større byene.

Jeg følger opp dette spørsmålet gjennom en tverrdepartemental arbeidsgruppe som Miljøverndepartementet nettopp har nedsatt for å konkretisere statlig politikk for miljøvennlig storbyutvikling, som bl.a. vil dreie seg om oppfølging av erfaringene fra Miljøbyprogrammet.

Som ledd i dette vil utfordringene i bykjernene drøftes også i Samarbeidsforum for storbyutvikling, der seks byer og flere departementer deltar. Gjennom dette forum inviteres også næringslivet, fagmiljøer og organisasjoner til dialog om politikk og virkemidler.

Odd Einar Dørum (V): Jeg takker statsråden for et svar med mange positive føringer. Jeg er spesielt glad for det hun sier om at staten er en viktig part i kraft av det å være eiendomsbesitter, og også at det framgår av statsrådens svar at det er statens ansvar. At det også jobbes tverrdepartementalt, synes jeg er positivt.

Utgangspunktet for å gjøre noe kan jo f.eks. være Oslo sentrum fram mot unionsjubileet i 2005. Vi har et utmerket eksempel i Oslo sentrum, der kommunale bidrag på 28 mill. kr til Karl Johans gate utløste 67 mill. kr fra private, slik at man fikk fornyet gategulvet og fasaden og fikk en lyssetting. Hvis f.eks. signalet fra Statsbygg, som har vært interessert i å delta på lignende vis, også kan føre til at man gir signal fra Regjeringens side, tror jeg at man, ved å ta med seg dette Oslo-eksemplet, kan bygge på det både i Oslo og i andre byer. Så jeg vil spørre om statsråden vil medvirke til en slik politikk fram mot unionsjubileet i 2005.

Statsråd Siri Bjerke: Jeg tar gjerne med meg Dørums innspill i vårt videre arbeid med disse spørsmålene. Jeg ser det som svært viktig at vi arbeider med en konkretisering av det tverrdepartementale samarbeidet i dette området. Like viktig er det å samarbeide tett opp mot de byene det her er snakk om, og endelig er det viktig at vi får med oss det private næringsliv i et nettverkssamarbeid med offentlige myndigheter, både på kommunalt og nasjonalt plan. Her vil Regjeringen komme tilbake til konkrete forslag, hvorav Dørums innspill kan være ett.

Odd Einar Dørum: Vi står faktisk på et område som gir en historisk mulighet. Herfra mot Slottet, med Studenterlunden og Spikersuppa, eier staten grunnen. Staten får inntektene av utleievirksomheten, mens Oslo kommune betaler alle kostnader til vedlikehold. Dette skyldes et makeskifte som skjedde i 1939, da Oslo kommune skulle få rett til å legge en vei over Nationaltheatret stasjon. Det ble det heldigvis ikke noe av. Men det har ofte ført til mange rare former for tilbakespill mellom stat og kommune. Jeg tror at en måte å bryte det på – på samme måte som kommunen har gått inn når det gjelder Karl Johans gate – er at staten går inn, for da vil man i fellesskap utløse en vesentlig privat innsats. Det å få til nettopp denne – skal vi kalle det – spleise- og dugnadsmentaliteten, som jeg også oppfatter at statsråden er positiv til, lå i kjernen av min tenkning.

Det fins historiske muligheter til svarteperspill mellom stat og kommune, men det fins også muligheter for å snu det. Jeg oppfattet statsrådens tenkning slik. Så jeg vil bare oppfordre henne til å sette seg inn i Karl Johan-eksemplet, ta med seg det gode som er skapt fra Karl Johan-eksemplet, og unngå det som kan være et historisk svarteperspill – når vi ser fra denne siden av Stortinget mot Slottet.

Statsråd Siri Bjerke: Jeg bekrefter Regjeringens ønske om å følge opp på dette området, og slår igjen fast at statens betydelige eierinteresser i sentrumsområdene vil være et viktig utgangspunkt for den videre satsingen, og at det må skje gjennom et samarbeid, som jeg bl.a. har nevnt her i dette svaret.