Stortinget - Møte onsdag den 14. februar 2001 kl. 10
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Spørsmål 4
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:
«I den siste tiden er situasjonen betydelig forverret for Falun Gong-tilhengere i Kina. Kinesiske myndigheter har trappet opp sin forfølgelse med omfattende massearrestasjoner og fengsling uten lov og dom. 110 Falun Gong-praktiserende antas å ha mistet livet i fengsel og leire siden juli 1999, da bevegelsen ble forbudt.
Hva vil utenriksministeren gjøre for å ta opp slike alvorlige brudd på religionsfriheten, og når vil utenriksministeren ta opp Falun Gongs situasjon spesielt med Kina?»
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Religions- og trosfriheten utgjør en helt sentral del av menneskerettighetene. Kinas brudd på disse rettighetene, herunder forfølgelse av tilhengere av Falun Gong-bevegelsen, er derfor tatt opp med kinesiske myndigheter ved en rekke anledninger.
Til tross for at den kinesiske grunnloven garanterer religionsfrihet, er religionsutøvelsen fortsatt underlagt sterke begrensninger. Dette rammer Falun Gong, men også muslimer, kristne og ikke minst den tibetanske minoriteten i Kina.
Religions- og trosfriheten er et hovedtema i den norsk-kinesiske menneskerettighetsdialogen. Denne dialogen har bidratt til å fokusere på sensitive menneskerettighetsspørsmål. I løpet av de senere år har vi sett fremgang på flere viktige områder. Dessverre har ikke dette vært tilfellet med hensyn til tros- og religionsfriheten, der vi tvert imot har registrert beklagelige tilbakeslag.
Kampanjen mot Falun Gong er en av de mest omfattende i Kina siden massakren på Den himmelske freds plass i 1989. Bare få dager etter at Falun Gong-bevegelsen ble forbudt i 1999, protesterte Norge overfor kinesiske myndigheter. Jeg kan her skyte inn at jeg var i Kina på et besøk som leder av Arbeiderpartiets stortingsgruppe og leder av partiet. Da de første anslag mot Falun Gong kom – som var før 1999 – tok jeg det straks opp. Jeg var akkurat på det tidspunktet i Kina, og tok det opp med kinesiske ledere. Jeg tok det altså opp før den formelle norske protesten kom, og vi har fulgt det opp senere. Vi har også ved en rekke senere anledninger tatt opp forfølgelsen og fengslingen av Falun Gong-medlemmer både gjennom vår menneskerettighetsdialog og på annen måte. Det vil vi fortsette med inntil Kina etterlever de menneskerettighetsforpliktelser landet har påtatt seg.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker utenriksministeren for svaret, selv om jeg absolutt ikke er fornøyd når spørsmålet er: Når vil utenriksministeren ta opp Falun Gongs situasjon med Kina? Omfanget av de overgrep som nå skjer, og som er mye større og mer omfattende enn de overgrep som skjedde da Falun Gongs situasjon sist ble tatt opp, skulle tilsi en langt hurtigere og sterkere reaksjon overfor Kina.
Jeg mener også at den rapporten som Amnesty nå har lagt fram, på ny viser at menneskerettighetssituasjonen i Kina ikke er under bedring generelt, slik utenriksministeren gav uttrykk for, men at den tvert imot – vil mange hevde – er under forverring. Burde ikke dette da gi grunnlag for at Norge nå protesterer overfor Kina, og at utenriksministeren selv tar ansvar for å gjøre dette ved første anledning? Og når er denne anledningen?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Som jeg redegjorde for, tok jeg dette spørsmålet opp med kinesiske myndigheter før protesten kom fra den regjeringen som Frafjord Johnson var medlem av – da i egenskap av parlamentarisk leder og leder for Arbeiderpartiet. Og vi har tatt det opp senere, vi har tatt det opp i samtaler som er mellom norske og kinesiske myndigheter. Jeg skal selv på en reise til Kina – datoen er ennå ikke fastsatt, men det blir i løpet av vinteren/våren – og det er selvfølgelig den anledning jeg har til å ta opp dette spørsmålet i full bredde. Men jeg kan forsikre om at vi tar opp dette hele tiden i den dialogen som vi har.
Og igjen: Det er nøyaktig det samme som den forrige regjering gjorde. Jeg er glad for at det er kontinuitet i dette spørsmålet.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tror norske menneskerettighetsorganisasjoner vil ha en litt annen vurdering enn utenriksministeren av det han gir uttrykk for når det gjelder forskjellen på den daværende og dagens regjering, men jeg kan la det ligge.
Foran sesjonen i Menneskerettighetskommisjonen i Genève vil Kina nok en gang være i fokus, og her er det som regel kontakt med andre land og bl.a. EU og USA om hvordan man skal forholde seg til bl.a. Kina. Spørsmålet om en resolusjon i forhold til menneskerettighetssituasjonen i Kina vil nok en gang stå på dagsordenen. Hvordan vil Norge fremføre den kritikk som også utenriksministeren nå har gitt uttrykk for når det gjelder Falun Gong og tortur? Hvordan vil Norge fremme denne kritikken i sesjonen i Menneskerettighetskommisjonen i Genève, som er forestående? Og hvordan vil Norge stille seg til en eventuell resolusjon i forhold til Kina med kritikk av menneskerettighetssituasjonen?
Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Først vil jeg si at vår dialog med Kina ikke er noe hinder for at vi kan ta opp både dette spørsmålet i våre innlegg der og vår stemmegivning i forhold til resolusjoner. Det spørsmålet vil vi vurdere når vi kommer fram til det tidspunkt da innlegg skal holdes og stemmegivning skal gis, og det er viktig der å se på den lange linje i norsk politikk på dette området. Vi vil selvfølgelig se gjennom hva vi har gjort ved tidligere års anledninger, og jeg har lyst til å understreke igjen: Det er ikke slik at disse spørsmålene har blitt dramatisk endret i løpet av den siste tiden. Det har vært systematiske brudd på menneskerettigheter i Kina hele tiden, og norske myndigheter har tatt opp dette systematisk. Det gjorde regjeringene før Bondevik, det gjorde Bondevik-regjeringen, og vi gjør nøyaktig det samme som Bondevik-regjeringen gjorde, fra denne regjeringens side. Forsøk på å skape et annet inntrykk er etter min oppfatning å prøve å lage politikk på et galt grunnlag.