Einar Steensnæs (KrF): Jeg vil få stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«I handlingsplanen for menneskerettigheter ble det varslet økt innsats og aktivitet i menneskerettighetsdialogene med Kina, Tyrkia og Cuba, og mulig igangsettelse av en tilsvarende dialog med Indonesia og Vietnam.

Hvilke nye aktiviteter og initiativ har Regjeringen igangsatt under de etablerte dialogene, hva er status for dem, og hvilke konkrete planer foreligger for menneskerettighetsdialogene fremover?»

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Bondevik-regjeringen bidrog til å få menneskerettigheter høyt på dagsordenen – både hjemme og ute. Dette var en oppfølging av initiativ tatt under tidligere arbeiderpartiregjeringer.

Arbeidet med menneskerettigheter er dypt forankret i norsk utenrikspolitikk, og har vært det i mange år. Handlingsplanen for menneskerettigheter er bare ett av flere viktige virkemidler i en bredt anlagt satsing. Dialog om menneskerettigheter kan være et viktig virkemiddel for fremme av menneskerettighetene i land som tradisjonelt tillegger individuelle rettigheter liten vekt.

Dette er bakgrunnen for at Norge har inngått slike dialoger med en rekke land. Og den første dialogen med Kina ble etablert allerede under Brundtland-regjeringen. En langsiktig satsing er en forutsetning for å lykkes.

Det er meget gledelig at Institutt for menneskerettigheter nå er blitt en nasjonal institusjon. Det er av stor betydning å bygge opp et norsk fagmiljø, som kan gi viktige bidrag til menneskerettighetsdialogene. Vi må likevel erkjenne at vi har begrensede ressurser til å etablere slike dialoger med alle land vi skulle ønske.

Norge er et av de få land som har en dialog med Kina om menneskerettigheter. Det er vårt inntrykk at denne dialogen har bidratt til en bedre forståelse for menneskerettighetene hos sentrale kinesiske beslutningstakere. Regjeringen vil også i tiden fremover legge vekt på et høyt aktivitetsnivå i dialogen med Kina, med utstrakt besøksutveksling og faglig samarbeid. I mars reiser en delegasjon fra Utenriksdepartementet til Beijing for å forberede det kommende rundebordet i Oslo i mai/juni. Den såkalte Oslo-koalisjonen vil for øvrig invitere en kinesisk delegasjon til Norge senere i år.

Indonesia står overfor store utfordringer på menneskerettighetsområdet. Vi er glad for at den nye regjeringen i Jakarta har sagt seg rede til å samarbeide med Norge om disse viktige spørsmål. Økt vekt på menneskerettighetene er absolutt påkrevd for å befeste demokratiet i Indonesia og å sikre en rettferdig sosial og økonomisk utvikling.

Dialogen med Indonesia vil bli formelt innledet ved et besøk av statssekretær Johansen til Indonesia i april. Han vil åpne et seminar med planlagt deltakelse fra bl.a. Justisdepartementet, Sivilombudsmannen og Økokrim, samt en rekke indonesiske institusjoner. Hovedhensikten med dette seminaret er å vurdere mulighetene for et nærmere samarbeid mellom norske og indonesiske faginstitusjoner, samt ikke minst å legge forholdene til rette for et nærmere samarbeid mellom norske og indonesiske frivillige organisasjoner.

Vi har gjennom flere år hatt en konstruktiv dialog med Tyrkia om menneskerettighetsspørsmål. Utviklingen har gått i riktig retning, selv om utfordringene fortsatt er mange.

Jeg reiser på torsdag til Ankara for samtaler med bl.a. utenriksminister Cem og statsminister Ecevit. Jeg vil da benytte anledningen til å ta opp menneskerettighetssituasjonen i landet. Jeg vil også møte representanter for de mest sentrale tyrkiske menneskerettighetsorganisasjonene for å høre hvordan de vurderer menneskerettighetssituasjonen i landet.

Fremtredende norske menneskerettighetseksperter har siden 1998 vært engasjert i en bred dialog med kubanske eksperter og myndigheter – også på politisk nivå. Dessverre suspenderte Cuba dialogen med Norge på vårparten i fjor, bl.a. på grunn av den norske stemmegivningen mot Cuba i FNs menneskerettighetskommisjon i Genève. Det er imidlertid nå enighet om å gjenoppta dialogen. Vi ser meget positivt på dette, og vil gjøre vårt ytterste for å skape større forståelse for betydningen av respekt for menneskerettigheter i alle deler av samfunnet.

Vietnam har inntil nylig motsatt seg enhver diskusjon av menneskerettighetsspørsmål. Norge er det eneste land Vietnam har vært villig til å inngå en menneskerettighetsdialog med. I vårt samarbeid med Vietnam vil vi i første omgang støtte prosjekter som har en klar menneskerettighetsprofil, og som i sin form kan legge grunnlaget for en mer omfattende menneskerettighetsdialog.

Hovedsiktemålet med Regjeringens internasjonale menneskerettighetsarbeid er å sikre at menneskerettighetene etterleves i alle land. Dialogene med utvalgte land er viktige virkemidler. De forhindrer oss imidlertid ikke i å ta opp alvorlige menneskerettighetsbrudd – både i direkte kontakter og i internasjonale fora.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg merket meg at de aktiviteter og tiltak som utenriksministeren nå refererte til, ligger i fremtiden. Jeg må nok si at jeg ikke på noen måte er fornøyd med utenriksministerens svar, fordi han var upresis i forhold til hvilke nye initiativ og aktiviteter Regjeringen har tatt og igangsatt under de etablerte dialogene.

Utenriksministeren har utvilsomt rett i at menneskerettighetene har en lang linje i norsk utenrikspolitikk gjennom skiftende regjeringer. Men det er likevel utvilsomt at det ble tatt et spesielt initiativ under sentrumsregjeringen. En fikk et momentum i saken, og det var meget viktig at det momentum ble beholdt med nye initiativ, at man fulgte opp dialogene. Jeg må konstatere, ut fra det utenriksministeren nå har gjort rede for, at han ikke har utnyttet det momentum. Jeg er glad for det hvis dette følges opp i fremtiden. Men det er meget viktig at Utenriksdepartementet avsetter nødvendige ressurser og oppmerksomhet til dette feltet.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er litt forundret over at Steensnæs her kan si at aktivitetene ligger i fremtiden. Jeg reiser til Tyrkia i morgen. Det er bl.a. menneskerettigheter som står på dagsordenen. Jeg redegjorde for at statssekretær Johansen snart reiser til Indonesia for å starte en dialog med Indonesia. Jeg refererte til at vi har fått i gang igjen dialogen med Cuba, etter at de brøt den på grunn av vår stemmegivning i Menneskerettighetskommisjonen i Genève. Hvis poenget er å bevise at vi gjør mindre enn den forrige regjering, og hvis man går gjennom hva den gjorde på disse områdene, vil man ikke på noen som helst måte kunne komme til at det var noe mer enn det som vi driver med. For øvrig var det jo Brundtland-regjeringen, som var en arbeiderpartiregjering, som satte i gang den første menneskerettighetsdialogen med Kina. Jeg er glad for at den ble fulgt opp av senere regjeringer.

Når det gjelder Utenriksdepartementet, vil jeg bare si at det er en tilbøyelighet som mange mennesker har, til å mene at det man selv gjorde, er mye bedre enn det etterkommerne gjør, men jeg mener at vi har vel så stor kraft i dette arbeidet på den måten det er organisert på nå.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg vil minne utenriksministeren på at de konkrete tiltak han nevnte, altså ligger i fremtiden. Regjeringen har sittet omtrent et år ved makten. Jeg er ikke imponert over det utenriksministeren har gjort rede for når det gjelder initiativ og oppfølging av menneskerettighetsdialogene og Handlingsplanen for menneskerettigheter.

Amnesty International offentliggjorde mandag en rapport om menneskerettighetssituasjonen i Kina. Der meldes det om alvorlige episoder med tortur og mishandling. Opposisjonelle dopes ned og tvangsinnlegges på psykiatriske sykehus. En slik rapport bør få en bred plass i den dialogen som føres mellom Norge og Kina. Vil statsråden ta et initiativ for å fokusere på disse forholdene i dialog med Amnesty og deretter i forhold til Kina?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg konstaterer at Steensnæs mener at «i morgen» er i fremtiden. Jeg har en reise til Tyrkia i morgen, der menneskerettigheter står på dagsordenen. Statssekretær Johansen reiser om noen få dager til Indonesia for å sette i gang en dialog med dem. Vi har fått i gang en dialog med Cuba. Når det gjelder Kina, gjør vi nøyaktig det samme som den forrige regjeringen gjorde, og vi vil gjerne forsterke det arbeidet på bakgrunn av den rapporten som har kommet. Men for øvrig trenger vi ikke en slik rapport for å ta opp disse spørsmålene med kinesiske myndigheter. Vi vet at det har vært brudd på menneskerettigheter i Kina gjennom svært mange år. Vi kjenner til det som kommer i et senere spørsmål, nemlig hva man slår ned på i forhold til Falun Gong, som er tatt opp. Så jeg mener at dette forsøket på kjør som man setter i gang, ikke har noe grunnlag i virkeligheten. Men det har kanskje grunnlag i at man mener at det man selv gjorde, var helt annerledes enn det som gjøres nå. Men det er en oppfølging som det er bred enighet om her i Stortinget, og også var da vi diskuterte saken i plenum.