Inge Lønning (H): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Norge har ennå mulighet til å kunne delta i den internasjonale leseundersøkelsen for 4. klassinger (PIRLS). Norsk deltagelse i denne undersøkelsen vil være nyttig i det videre arbeid for å bedre leseferdigheten hos norske elever.

Vil statsråden sørge for at Norge kan delta i dette prosjektet?»

Statsråd Trond Giske: Representanten Inge Lønning mener det vil være nyttig for Norge å delta i den internasjonale leseundersøkelsen «Progress in International Reading Literacy Study», forkortet PIRLS. Denne undersøkelsen er en oppfølging av IEAs «Reading Literacy Study», som ble gjennomført blant 9-åringer og 14-åringer i 1991. Norge deltok i undersøkelsen i 1991. Datainnsamlingen i undersøkelsen skal skje i april-mai 2001. Av de nordiske landene deltar Island og Sverige.

Norge deltar i flere internasjonale undersøkelser i regi av OECD og IEA. I denne sammenhengen har jeg lagt vekt på at Norge deltar i OECD-undersøkelsen PISA, «Programme for International Student Assessment». Undersøkelsen fokuserer på 15-åringers kunnskaper, ferdigheter og holdninger knyttet til lesing, matematikk og naturfag. Lesing var hovedområdet for undersøkelsen i 2000, og resultatene vil bli lagt fram høsten 2001.

Jeg er opptatt av å få god informasjon om hvordan situasjonen er i den norske skolen, med sikte på å sette inn tiltak. Høsten 2000 ble det satt i gang en prøveordning med obligatorisk kartlegging av leseferdigheter på 2. og 7. klassetrinn. Dette er det også orientert om gjennom KUFs budsjettproposisjon for 2001. Gjennom denne ordningen har vi allerede et godt system for å følge elevers leseferdighet. Kartleggingsprøvene skal være til nytte lokalt, for den enkelte skole og kommune, slik at opplæringen kan legges godt til rette for den enkelte elev. Det er utarbeidet en lærerveiledning og idéhefter til kartleggingsprøvene. Departementet har også laget en metodisk veiledning i lese- og skriveopplæring, som har blitt svært godt mottatt i skolen.

Jeg vil intensivere arbeidet med kartlegging og utvikling av leseferdighet, og også vurdere å innføre obligatoriske leseundersøkelser for 3. eller 4. klassetrinn. Jeg vil også be Senter for leseforskning om å gjennomføre oppfølgende undersøkelser av de resultatene senteret fant i 2000, med sikte på å finne ut om dette handler om en reell nivåsenking etter Reform 97, eller om det er andre årsaker som gir de resultater undersøkelsen viser.

Jeg vurderer også å ta initiativ til at det blir gjennomført en longitudinell undersøkelse av norske barns leseferdigheter. Videre vil jeg følge opp evalueringen av Samtak, kompetanseutviklingsprogrammet for PPT og skoleledere, der lese- og skrivevansker inngår som et prioritert område.

Jeg vil også satse på videre kompetanseutvikling for lærere. Høyskolene/lærerutdanningen vil måtte få et betydelig ansvar for å følge opp forskningsresultater fra Senter for leseforskning og andre forskningsresultater om norske barns leseferdighet. Jeg vil selvsagt også følge nøye de norske resultatene i PISA-undersøkelsen når de presenteres i høst.

Leseferdigheter er en grunnleggende forutsetning for å tilegne seg ny kunnskap og å klare seg i samfunnet. Det er en viktig oppgave å fange opp elever som har vansker med leseopplæringen, så tidlig som mulig. Jeg legger stor vekt på å følge opp dette feltet nøye.

Ut fra en samlet vurdering har jeg funnet at vi vil få et godt grunnlag for å vurdere de norske elevenes leseferdigheter over tid gjennom forsøket med obligatoriske kartleggingsprøver i 2. og 7. klasse og nye tiltak som er under planlegging. Når vi i tillegg deltar i den internasjonale undersøkelsen PISA, mener jeg at vi også har et grunnlag for internasjonal sammenligning. Så får vi framover fortløpende vurdere hvilke ytterligere undersøkelser som er nødvendige for å gjøre norsk skole enda bedre.

Inge Lønning (H): Jeg takker statsråden for et svært langt svar. Det kunne også ha vært kortere, nemlig «nei» – hvis jeg oppfattet det riktig.

Jeg har ingen problemer med å slutte meg til alle statsrådens generelle synspunkter, og synes også en del av de tiltak han sa han ville vurdere, er positive. Men statsråden gjorde seg vel skyldig i en liten misforståelse når han henviste til at representanten Lønning mener at norsk deltakelse i denne undersøkelsen vil være nyttig. Det er faktisk vårt nasjonale senter for leseforskning som har bedt om at Norge skal delta i denne, og har begrunnet hvorfor de anser det som en viktig del av senterets arbeid for å kartlegge leseferdighetene på ulike trinn i norsk skole.

Hensikten med det er jo også å kunne gi et helhetlig bilde av progresjonen fra 1. til og med 10. klasse, for det er nødvendig hvis man skal få et riktig bilde og dermed også ha grunnlag for å sette inn de riktige tiltak.

Så mitt spørsmål er: Er det riktig oppfattet – var statsrådens svar nei? Betyr det at statsråden vurderer dette helt annerledes enn vårt nasjonale senter for leseforskning?

Statsråd Trond Giske: For det første lurer jeg på om representanten Lønning mistet en del av det lange svaret – kanskje var det for langt. Jeg sa i mitt første svar at jeg også vil vurdere å innføre obligatoriske lesetester på 3. eller 4. klassetrinn. Dermed vil vi oppnå den evalueringen over tid og på forskjellige trinn som representanten Lønning etterlyser. Det kan være en like hensiktsmessig måte å få den kontinuiteten og undersøkelsen på som å delta i en annen undersøkelse, som internasjonale organisasjoner gjennomfører. Så vi får fortløpende vurdere hvilke typer undersøkelser vi skal gjennomføre.

Jeg mener det er et langt og viktig steg denne regjeringen har gjennomført ved at vi for første gang har innført obligatorisk kartlegging av leseferdighetene for 2. og 7. klassetrinn. Men jeg tror vi skal gå lenger i den retningen for å ha gode verktøy for å måle kvaliteten på lese- og skriveferdighetene, og ikke minst kunne hjelpe dem som har lese- og skrivevansker.

Inge Lønning (H): Jeg takker statsråden for svaret, og antar at det må være en liten erindringsforskyvning ute og går. Det er faktisk ikke denne regjering som har tatt det initiativet som ble nevnt, det var det den forrige regjering og den forrige statsråd som gjorde. Men nytten av det er jo like god for det.

Mitt spørsmål var om statsråden vil sørge for at Norge kan delta i den internasjonale undersøkelsen som nå er på beddingen – hvis man skal delta, må det skje umiddelbart at man melder seg på. Jeg oppfattet at hans svar på det er nei, og det må jeg jo ta til etterretning. Men jeg synes ikke de undersøkelser han viser til, er noe fullgodt alternativ. Poenget med internasjonale undersøkelser er jo at de gir et komparativt perspektiv, og alle våre nordiske naboland har ansett denne internasjonale undersøkelsen for så nyttig og så viktig at de er med. Da har jeg litt vanskelig for å forstå at Norge har råd til å gi avkall på å delta i en faglig sett så vesentlig undersøkelse som dette.

Statsråd Trond Giske: Det er mulig at representanten Lønning sitter inne med mer informasjon om dette enn det jeg gjør. Ifølge den informasjonen som jeg har, er det bare Island og Sverige av våre nordiske naboland som skal delta. Finland, Danmark og Norge har ikke planer om å delta.

Det foretas mange internasjonale undersøkelser av skolekvalitet. Jeg har selv vært med på å gå inn i et samarbeid hvor Norge deltar aktivt i et felles arbeid for å utvikle gode indikatorer for kvalitet. Jeg tror vi kan lære mye av internasjonale undersøkelser og internasjonalt arbeid når det gjelder kvalitet både på lesing og på andre sider ved skolen, men det kan ikke være slik at målestokken på om vi tar dette arbeidet alvorlig, blir om vi deltar i alle slike undersøkelser.

Andre naboland har vurdert det annerledes, noen har vurdert det slik som oss. Men fokuseringen på leseferdigheter og målbare måter å sjekke kvaliteten på skal vi jobbe med uavhengig av det.

Presidenten: Da er sak nr. 1 ferdigbehandlet.