Stortinget - Møte onsdag den 14. februar 2001 kl. 10
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Spørsmål 24
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Et flertall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bad i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1998-1999 Regjeringen legge til rette for at Norges forskningsråd allerede i 1999 kunne starte arbeidet med å utvide informatikkbygget i Gaustaddalen. Det er forutsatt at Forskningsrådet skal eie bygget. Det er gitt anledning til låneopptak. Stortinget har vedtatt å øke kapasiteten innenfor IT-utdanning. Det haster derfor med å få bygget på plass.
Hvor står saken, og vil statsråden påse at det blir fortgang i arbeidet?»
Statsråd Trond Giske: Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen anmodet i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1998-99 Regjeringen om å legge forholdene til rette for en utvidelse av Informatikkbygget i Gaustadbekkdalen. På bakgrunn av komiteens merknad bad departementet i januar 1999 Universitetet i Oslo om å legge fram et romprogram i tråd med komiteens merknader. I juni 1999 sendte departementet en forespørsel til Norges forskningsråd om å se det foreslåtte romprogrammet i sammenheng med andre forslag om utbygging i området. Forskningsrådet har i samarbeid med Universitetet i Oslo, Statsbygg og andre interessenter forsøkt å utvikle en samordnet helhetsplan for utviklingen av den aktuelle del av Gaustadbekkdalen hvor plasseringen av nybygg, trafikkløsninger mv. inngår.
Forslaget, som ble oversendt i april 2000, innebærer bl.a. en utveksling av lokaler mellom det opprinnelige informatikkbygget og det foreslåtte, ved at Institutt for informatikk i det alt vesentlige blir plassert i et nybygg. Det gamle informatikkbygget er foreslått disponert til å samle Universitets senter for informasjonsteknologi og ved å gi Norsk Regnesentral mer lokaler.
Statsbygg har beregnet kostnadene til det samlede prosjektet til om lag 560 mill. kr på prinsnivå april 2000. Dette er et foreløpig materiale og derfor knytter det seg en viss usikkerhet til kostnadsoverslaget. De samlede økte husleiekostnader for Universitetet i Oslo kan beløpe seg til mellom 40 og 50 mill. kr pr. år.
Departementet vurderer nå det materialet som er lagt fram, og på grunnlag av denne vurderingen vil jeg komme tilbake til den videre oppfølging av prosjektet.
Rolf Reikvam (SV): Det var jo et greit svar på den første delen av spørsmålet, om hvor saken står. Om statsråden vil påse at man får fortgang i arbeidet, var mindre klart.
Jeg forstod svaret slik at Statsbygg var ferdig med sine vurderinger i april 2000, dvs. for knapt et år siden. Siden den tiden har dette prosjektet tydeligvis ligget i departementet. Det er en ganske lang tid, og jeg hadde forventet at departementet var kommet noe lenger enn til å vurdere. Det har nå hatt ett år til å vurdere, så jeg hadde regnet med at de hadde kommet noe lenger.
Det som er saken, er at IT er et satsingsområde. I forskningsmeldingen har en sagt at IT skal være ett av de fire tematiske satsingsområdene. Vi vet at Universitetet trenger større lokaler. Vi vet at de må ha det om de skal kunne greie å påta seg å utdanne flere med den type kompetanse, om de skal kunne ta imot flere stipendiater.
Et nybygg i tilknytning til nåværende informatikkbygg er helt nødvendig, så jeg vil be statsråden svare på om han vil få fortgang i dette arbeidet, slik at dette bygget kan bli realisert om ikke altfor lang tid.
Statsråd Trond Giske: Vi jobber nå kontinuerlig med å se på det materialet som er lagt fram, og gjør en vurdering. Men jeg tror ikke vi kan gå over til en behandlingsform hvor vi tar enkeltbygg gjennom spørretimen og avklarer når de skal bli bygd – det har vi en budsjettprosess til. Det er også mange andre bygg innenfor universitets- og høyskolesektoren som har stor betydning for forsknings- og IT-virksomhet, som står i kø. Vi har et realfagsbygg i Trondheim som ennå ikke har blitt fullført, og vi har høyskoler som sårt trenger nybygg. Så dette må inn i en budsjettsammenheng og ses i den forbindelse.
Men jeg skal love at jeg skal være oppmerksom på denne saken i tiden framover, og komme tilbake til Stortinget ved en dertil egnet anledning med en vurdering av saken.
Rolf Reikvam (SV): Jeg lurer på om det er misforståelser her, fordi Stortinget har vært klar på at dette bygget skal ikke Statsbygg eller departementet stå ansvarlig for, dette er et bygg som Norges forskningsråd skal bygge. Og poenget er nettopp at det er Forskningsrådet som skal stå som eier, Forskningsrådet som skal stå som låntaker – det er Forskningsrådet som har ansvaret for dette bygget. Hva det er man må komme tilbake til Stortinget med, er derfor litt uklart.
Jeg går ut fra at hvis Forskningsrådet får en fullmakt, vil de være i stand til å gjøre det Stortinget forutsatte da Stortinget gjorde sitt vedtak om at Forskningsrådet skulle stå som eier, stå som låntaker for å finansiere dette bygget. Dette trenger derfor ikke vurderes i forbindelse med andre byggeprosjekter som vi har innenfor høyskole- og universitetssektoren.
Jeg tror det er viktig at en har klart for seg at dette var Stortingets forutsetning, og av den grunn burde det gått kjappere. Dette burde kunne la seg gjøre utenom tur, slik disse prioriteringene er satt opp.
Jeg vil gjerne at statsråden bekrefter at han har samme oppfatningen av dette.
Statsråd Trond Giske: Det er riktig som representanten Reikvam sier, at i anmodningene fra Stortinget er det forutsatt at Forskningsrådet skal eie bygget. Det betyr ikke at det ikke har budsjettmessige konsekvenser for bl.a. Universitetet i Oslo. Jeg sa i mitt første svar at dette kan innebære en økt husleiekostnad for Universitetet i Oslo på mellom 40 og 50 mill. kr pr. år. Sånn sett er dette helt klart en budsjettsak, og må ses også i den sammenheng. Men jeg skal gjøre mitt til at vi kommer tilbake til den videre oppfølgingen av prosjektet.