Stortinget - Møte onsdag den 14. februar 2001 kl. 10
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Spørsmål 14
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg har et spørsmål til sosialministeren:
«Programmet «Norge i dag» på NRK1 10. januar 2001 fortalte om en kommune som ville ta fra utviklingshemmede en timelønn på 5 kroner for arbeid de utfører som ledd i opplæring. Det er snakk om enkle arbeidsoppgaver som hentes inn eksternt. For å opprettholde motivasjonen, antydet kommunen at man kunne ta et tilsvarende beløp fra den enkeltes trygdekonto og betale for arbeidet med disse pengene.
Synes statsråden dette er en rimelig måte å belønne psykisk utviklingshemmede menneskers arbeidsinnsats på?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg har gjort meg kjent med at saken gjelder et kommunalt dagtilbud for personer med så omfattende funksjonshemninger at de ikke kan delta i arbeidssamvirke eller andre arbeidsmarkedstiltak.
Aktivitetssenteret i denne aktuelle saken har inngått avtaler med bedrifter om enkle arbeidsoppgaver. Ca. to tredjedeler av brukerne på senteret tar del i disse produksjonsoppgavene. De som utfører produksjonsoppgavene, fikk i 2000 såkalt oppmuntringslønn med 5 kr pr. time for to–fire timer pr. dag.
Dagsenteret skal ifølge kommunestyrets beslutning ha hovedvekt på aktivitetstiltak og ikke på produksjon. Dagens innhold og organisering av senteret betegnes hovedsakelig som preget av aktivitet og omsorg. Oppmuntringslønn regnes som et pedagogisk virkemiddel for å øke trivselen til en del av brukerne. Oppmuntringslønnen er ett av flere stimuleringstiltak ved senteret. Det legges vekt på trivselsfremmende tiltak som små utflukter, sammenkomster med servering, bruk av basseng og boble-bad o.l.
For 2001 var det ikke budsjettert med oppmuntringslønn på aktivitetssenterets budsjett. Varsel om opphør av denne ordningen medførte sterke reaksjoner i media og blant pårørende. Formannskapet vedtok 18. januar d.å. å stille penger til disposisjon til formålet likevel. For 2002 har kommunen pålagt aktivitetssenteret å innpasse en post for oppmuntringslønn innenfor senterets budsjettrammer.
Spørsmålet om å ta penger fra de berørte personenes uføretrygd er derfor ikke lenger aktuelt i denne saken. I programmet den 10. januar viste ordføreren i den aktuelle kommunen imidlertid til at flere kommuner angivelig praktiserte en ordning med å utbetale oppmuntringslønn som først er trukket fra vedkommendes trygd. På spørsmålet om jeg synes dette er en rimelig måte å belønne utviklingshemmede menneskers arbeidsinnsats på, vil jeg svare nei. Jeg finner det uetisk å «lure» noen på en slik måte.
Folketrygdloven har heller ingen hjemmel for å gi arbeidsgivere som gir funksjonshemmede arbeid som ledd i opplæring, anledning til å trekke i vedkommendes uførepensjon for senere å utbetale tilsvarende beløp som lønn til pensjonisten.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker for svaret.
Jeg er veldig glad for at sosialministeren er så klar og tydelig i sin holdning til disse spørsmålene at hun tar ansvar. Det var ordføreren i en arbeiderpartistyrt kommune i Skedsmo som foreslo dette, og det ble heldigvis stoppet, slik også sosialministeren var inne på.
Jeg reagerer ganske kraftig på et slikt menneskesyn. Som sosialministeren selv sa, syntes også hun det var uetisk. Det er en nedlatende holdning til psykisk utviklingshemmede og til deres arbeidsinnsats, som faktisk gir inntekt til de bedriftene som de jobber i. Men Skedsmos ordfører er ikke alene om å ha slike tanker og holdninger. I dag har jeg fått opplyst at det arbeiderpartistyrte Sørum har denne praksis. Jeg er også kjent med at flere kommuner rundt om i landet har det, og det er rett og slett uakseptabelt.
Vil sosialministeren sørge for at kommuner med slike bedrifter og slike arbeidsplasser nå får klar beskjed om at en slik fremgangsmåte er uakseptabel? Og hva vil sosialministeren konkret gjøre for å hindre at det forekommer?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Representanten Sjøli antydet mer enn å si at dette er et arbeiderpartifenomen. Det trenger man mer enn to kommuner for å belegge. Jeg tror kanskje at det er mer et fenomen som har oppstått i kommuner som har hatt dårlig råd, og som ikke har sett hvordan de skulle klare å få det til.
Det gjør det ikke noe bedre at man prøver å «lure» mennesker med betydelige funksjonshemninger. Jeg skal se om jeg kan finne en måte å kommunisere dette tilbake til kommunene på.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker for svaret.
Om det så hadde vært Høyre-styrte kommuner som gjør dette, så er ikke det noe bedre – bare så det er sagt. Men nå var det eksempler fra arbeiderpartistyrte kommuner som har kommet i hus her.
Det kan ikke være noe problem å frigjøre de få kronene som dette dreier seg om. For de psykisk utviklingshemmede dreier jo dette seg om det samme som det gjør for oss alle – det at vi får utnyttet våre ressurser og vår arbeidsevne, at vi får utvikle oss selv og bidra i samfunnet, for det gjør de faktisk. Vi har en slik bedrift på Eidsvoll, som fungerer meget godt, hvor det vises stor respekt for den arbeidsinnsatsen som psykisk utviklingshemmede gjør. Dette gir trivsel og livskvalitet, og det gir livet mening.
Jeg er glad for at sosialministeren nå vil se på muligheter for å sende et klart og tydelig budskap til kommunene når det gjelder dette spørsmålet.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg er enig med spørsmålsstilleren.