Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg har følgende spørsmål til statsministeren:

«Aftenposten har dokumentert mer enn 30 alvorlige hendelser knyttet til rasisme og diskriminering i Norge. Offentlige rapporter, jf. UDI, viser at rasisme er utbredt. Samtidig får Norge kritikk for manglende overholdelse av menneskerettighetene av internasjonale overvåkingsorganer. Derfor må handlingsplanen for menneskerettigheter og handlingsplanen mot rasisme raskt og effektivt følges opp.

Hvordan vil statsministeren sikre at planene omsettes i handling og konkrete resultater?»

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er redd for at det finnes langt flere alvorlige hendelser knyttet til rasisme og diskriminering enn det vi har sett i avisoppslag i det siste.

Vi skal ta konkrete eksempler på alvor. Men dette handler også om holdninger og atferd i hele samfunnet, og det krever langsiktig arbeid for å lykkes i arbeidet med å fremme toleranse og gjensidig respekt.

Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering fra 1998 og Handlingsplanen for menneskerettigheter fra 1999 inneholder mange gode tiltak på ulike områder. Regjeringen følger nå opp begge planene.

Handlingsplanen mot rasisme går ut i år. Derfor har Regjeringen startet arbeidet med en ny plan som vil bli lagt fram i første halvår av 2002. Der vil vi spesielt legge vekt på arbeidet i lokalsamfunnet og de frivillige organisasjonenes innsats.

Regjeringen er også godt i gang med å gjennomføre de mange tiltakene i Handlingsplanen for menneskerettigheter. Jeg vil spesielt trekke fram innsatsen for å styrke forskning, informasjon og undervisning. Vi vil i år etablere en nasjonal institusjon for menneskerettigheter, og vi vil videreføre den viktige dialogen og samarbeidet med de frivillige organisasjonene.

Vårt arbeid for menneskerettigheter må favne langt bredere enn regjeringens handlingsplaner. Fremme av menneskerettigheter er en integrert del av vår utenrikspolitikk, der vi nå får en ny og krevende arena gjennom vårt sete i FNs sikkerhetsråd.

Det samme gjelder arbeidet mot rasisme. Dette handler dypest sett om holdninger. Vi vil at mennesker skal kjenne frihet, trygghet og tilhørighet uansett hudfarge, etnisk bakgrunn, tro eller seksuell legning. Dette utfordrer oss i vårt dagligliv i lokalsamfunnet, og det utfordrer viktige samfunnsinstitusjoner. Og her må vi trekke med Organisasjons-Norge, skolen, den enkelte arbeidsplass og Kirken.

Spesiell oppmerksomhet retter vi mot unge mennesker. Regjeringen vil ta initiativet til å engasjere skolebarn til selv å utarbeide kjøreregler for et flerkulturelt Norge preget av toleranse. Utgangspunktet vil være de rettigheter vi har etter FNs menneskerettighetskonvensjon, Grunnloven og norsk rett. Vi vil bevisstgjøre elevene på de verdier som er nedfelt i disse tekstene, men også vise hvordan menneskerettigheter igjen og igjen er blitt brutt. Det handler om slaveri og holocaust, det handler om krenkelse av individuelle, sosiale og økonomiske rettigheter, og det handler om dagligdagse uttrykk for fordommer og rasistiske holdninger.

Hvordan kan vi forme en framtid der slikt ikke får skje? Dette vil vi høre skolebarns mening om. En bredt sammensatt jury vil velge ut et antall kjøreregler som fanger opp ungdommens eget uttrykk for hvordan vi kan bekjempe fordommer, diskriminering og rasisme.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg takker statsministeren for svaret – det vil jo være bred enighet om alt han nå sa.

Det er bra at det skal utarbeides en ny handlingsplan mot rasisme når den gamle løper ut, men det er vel så viktig å følge opp de planene som allerede er vedtatt, og som statsministeren sa at Regjeringen er enig i. Det er her det etter vårt syn mangler nødvendig politisk trøkk for at så skal skje. Menneskerettighetsorganisasjonene melder om for lav aktivitet fra Regjeringens side. Vi får påtale fra internasjonale organer. Derfor har representanter for sentrumspartiene stilt en rekke spørsmål omkring menneskerettigheter og rasisme i denne spørretimen.

Når det gjelder oppfølgingen, svarer Regjeringen som regel at utenriksministeren har ansvaret. Det gjelder selvsagt de internasjonale menneskerettighetstiltakene, som er ca. 150 i den menneskerettighetsplanen vi la fram, og det gjelder rapporteringsansvar til internasjonale organer for de nasjonale menneskerettighetsspørsmål. Men så vidt jeg vet har ingen statsråd et koordinerings- og pådriveransvar for de nasjonale menneskerettighetstiltak. Dette lider nå oppfølgingen av. Mitt spørsmål til statsministeren er derfor: Vil statsministeren sørge for at én statsråd får ansvar for koordinerings- og pådriverrollen for de nasjonale menneskerettighetstiltak, i tillegg til at alle statsråder har ansvar på sitt område?

Statsminister Jens Stoltenberg: Det er som representanten Bondevik sier, bred enighet om tiltakene i de to handlingsplanene, og det er bred enighet om hvordan vi politisk skal følge opp arbeidet for menneskerettigheter i Norge. Det det da er noe ulike vurderinger av, er hvorvidt Regjeringen følger opp de ulike tiltakene i de to handlingsplanene, mot rasisme og for menneskerettigheter. Vi mener at det gjør vi. Vi mener at vi kan dokumentere at vi gjør det. Og på punkt etter punkt i handlingsplanene er tiltakene fulgt opp, dels av den forrige regjeringen, som satte i gang arbeidet, og dels av vår egen regjering. I tillegg varsler vi nye tiltak og bidrag til den brede holdningsmobilisering mot rasisme, for menneskerettigheter og for toleranse.

Utenriksministeren har, som Bondevik selv har redegjort for, et ansvar i forhold til å koordinere innsatsen internasjonalt. De ulike statsrådene har et selvsagt ansvar for å ivareta menneskerettigheter og kampen mot rasisme på sine områder. Vi har sett at justisministeren, kommunalministeren, kirke- og undervisningsministeren og kulturministeren og andre har deltatt aktivt i det arbeidet, og det vil de selvsagt fortsatt gjøre.

Jeg har som statsminister det overordnede ansvar for å koordinere Regjeringens arbeid også når det gjelder kampen mot rasisme og for menneskerettigheter, og det er en oppgave jeg tar svært alvorlig.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Selvsagt er det bred enighet om mål og om de fleste virkemidler for oppfølging av både Handlingsplanen for menneskerettigheter og den mot rasisme. Men det er dessverre ikke slik at dette nå følges opp punkt etter punkt. Da hadde ikke menneskerettighetsorganisasjoner meldt om utålmodighet, og vi hadde heller ikke fått påtale.

Når det gjelder Handlingsplanen mot rasisme, vil jeg spesielt henlede statsministerens oppmerksomhet på den utilfredsstillende situasjon på arbeidsmarkedet og på boligmarkedet.

Når det gjelder Handlingsplanen for menneskerettigheter, vil jeg igjen utfordre stasministeren til å vurdere om han ikke trenger én statsråd som har et koordinerings- og pådriveransvar, slik det var i vår regjering, med en egen menneskerettighetsminister som hadde dette.

Når det gjelder det internasjonale, har det omtrent ikke skjedd noe når det gjelder menneskerettighetsdialogene med Tyrkia og med Kina. Det har skjedd lite når det gjelder menneskerettigheter og næringsliv. Det varslede pilotprosjektet på dette området har stått omtrent stille.

Hva vil statsministeren gjøre for å sikre en koordinering og oppfølging av de nasjonale tiltak og bedre påtrykk når det gjelder de internasjonale?

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er uenig i virkelighetsbeskrivelsen. Jeg mener at Regjeringen, f.eks. i kjølvannet av det tragiske drapet på Holmlia, på bred front har mobilisert for menneskerettigheter, mot rasisme og for toleranse. Og det har statsrådene gjort på sine ulike områder. Sylvia Brustad har tatt fatt i det som handler om arbeidsmarked, hverdagsrasisme og boligmarked, kulturministeren har mobilisert i forhold til kulturlivet og våre holdninger, kirke- og undervisningsministeren har tatt initiativ og kommet med innspill i forhold til hvordan vi kan mobilisere skolene og elevene i kampen mot rasisme og for menneskerettigheter, vi selv har varslet hvordan vi skal trekke skolene tettere med, bl.a. ved å utarbeide kjøreregler, og justisministeren har satt i gang et aktivt arbeid for hvordan vi kan komme enda lenger når det gjelder kampen mot rasisme og arbeidet for menneskerettigheter.

Jeg er simpelthen uenig i at det er slik at Regjeringen ikke er engasjert i det arbeidet. Regjeringen er veldig engasjert i det arbeidet, og jeg selv er meget engasjert i arbeidet for menneskerettigheter, mot rasisme, og jeg skal også jobbe med det i dag i flere møter og i ulike sammenhenger. Det er et behov for koordinering. Det skjer fra utenriksministerens side, og det skjer fra min side.