Øyvind Korsberg (Frp): Jeg stiller følgende spørsmål til helseministeren:

«De statlige støtteordningene til rehabiliteringssentrene varierer sterkt fra institusjon til institusjon. For Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbads del har tildelingsreglene bidratt til at kurbadet får svært liten statlig refusjonsstøtte sammenlignet med en rekke andre rehabiliteringssentre rundt om i landet.

Hvorfor er det forskjellsbehandling, og er dette en ønsket forskjellsbehandling fra statlig hold?»

Statsråd Tore Tønne: Fram til i år har finansieringssystemet vært slik at opptreningsinstitusjoner har fått en fast bidragssats fra folketrygden pr. kurdøgn. I tillegg kunne institusjonene kreve en egenandel av pasientene for å dekke sine samlede kostnader. Siden det er store ulikheter i institusjonenes kostnader, ble resultatet av dette at egenandelene varierte sterkt, faktisk fra 195 kr pr. døgn for de billigste og opp til 626 kr pr. døgn for de dyreste.

Med virkning fra 2001 ble dette endret. Viktigst i så henseende var at egenandelene ble harmonisert og samtidig redusert fra et gjennomsnitt på 220 kr pr. døgn til 190 kr pr. døgn. Dette innebærer en økning i statens finansiering på om lag 24 mill. kr for inneværende år. Hensikten med dette er å gi bedre utgiftsskjerming for personer med kronisk sykdom eller funksjonshemming. Institusjonene kan ikke lenger fastsette egenandeler ut fra kostnader ut over den maksimalsats Stortinget har vedtatt. Siktemålet med finansieringsordningene er at institusjonene skal gis like vilkår for å kunne yte et godt tilbud til pasientene.

Institusjonene har imidlertid fortsatt ulike kostnader, noe som bl.a. kan skyldes varierende gjeldsbelastning. Til dekning av disse kostnadene yter staten støtte ved bidrag fra folketrygden. Bidragssatsen er nå fastlagt for den enkelte institusjon, med utgangspunkt i anslag for institusjonens kostnader. Stortinget sluttet seg til å legge den såkalte «kurpris» for den enkelte institusjon i 2000 til grunn for kostnadsanslagene og dermed for bidragssatsen for 2001. Bidragssatsen ble samtidig økt med 2 pst. i forhold til 2000.

Nord-Norges Kurbad har etter dette kommet ut med den laveste kurpris blant de sammenlignbare opptreningsinstitusjoner. Dette er ikke et resultat av forskjellsbehandling, men tvert imot av at institusjonene er behandlet likt, basert på de nevnte kostnadsanslag.

Så har jeg registrert at institusjonen selv ikke anser bidragssatsen som tilstrekkelig til å sikre videre drift, og kan opplyse at departementet er i dialog med Nord-Norges Kurbad om særskilte forhold knyttet til deres økonomiske situasjon.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som var en grei gjennomgang av de faktiske forhold.

Det er, som statsråden sa, ulike kostnader knyttet til de ulike rehabiliteringssentrene. Det som bekymrer meg, er at man her risikerer at Nord-Norges Kurbad i Tromsø vil bli lagt ned på grunn av den regelendringen som har skjedd, og det vil jo være svært beklagelig. Jeg regner med at statsråden kanskje så på NRK i går, der en pasient bokstavelig talt hadde lært seg å gå på nytt etter å ha vært lam i langt over ti år. Så den jobben, ut fra det behovet som er for rehabilitering innenfor helsevesenet, kjenner statsråden helt sikker til er veldig viktig. Derfor vil jeg spørre: Vil statsråden og Regjeringen sørge for at det blir mer penger i den potten ved revidert nasjonalbudsjett, slik at man kan opprettholde aktivitetsnivået?

Statsråd Tore Tønne: Vi er som sagt fullstendig klar over at Nord-Norges Kurbad har økonomiske problemer som vi er i dialog med institusjonen om og vil søke å bidra til løsninger på. Jeg vil vel si at i den utstrekning dette er problemet, er det ikke omleggingen av ordningen som sådan som nødvendigvis er årsaken til problemene, men det faktum at den samlede kostnadsdekning for både denne og flere institusjoner i samme kategori for tiden er vanskelig, noe som gjør at vi også er i ferd med å gjennomgå hele systemet på ny.

Jeg registrerte for så vidt også det oppslaget i NRK i går som det ble vist til her, men vil også der si at det nok har sammenheng med en annen problemstilling enn den som er tatt opp her – ikke mindre viktig av den grunn. Jeg kan ellers ikke gå inn på det vi kommer med i revidert nasjonalbudsjett, utover det jeg nå har sagt.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker igjen for svaret. Jeg hadde vel for så vidt ventet meg at man ikke vil svare på hva man kommer med i revidert nasjonalbudsjett. Men det er iallfall positivt at helseministeren er i dialog med Nord-Norges Kurbad. Da får jeg bare ønske, håpe og tro at statsråden fører en slik dialog at pasienttilbudet blir opprettholdt. Det er jo slik at skal man dekke det behovet som er innenfor helsevesenet, er man vel i alle fall nødt til å opprettholde de institusjonene man i dag har i drift, og da går jeg ut fra at statsråden vil sørge for det.

Når det er sagt, går jeg ut fra at man fra statlig hold vil sørge for at behandlingskapasiteten i fremtiden ikke reduseres på grunn av økonomiske rammer.

Statsråd Tore Tønne: Jeg deler representanten Korsbergs ønske om at vi skal unngå det, og ser det som min oppgave å gjøre det beste for at så også skal unngås.