Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Fra 1. juli 2001 vil borettslag som er tilknyttet boligbyggelag, bli fritatt for merverdiavgift på forvaltningstjenester. Fra samme dato blir frittstående borettslag og eierseksjonssameier pålagt å betale 24 pst. moms på samme tjenester.

Synes statsråden det er bra med en slik forskjellsbehandling?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Merverdiavgiftsreformen trer i kraft 1. juli 2001. I merverdiavgiftsloven er det fastsatt unntak for merverdiavgift for boligbyggelagenes omsetning av forvaltningstjenester til tilknyttede borettslag, slik representanten viste til. Unntaket får anvendelse for boligbyggelag på omsetning til borettslag. Statusen som tilknyttet borettslag følger direkte av borettslagslovgivningen.

Tjenester som vil omfattes av unntaket, er forvaltningstjenester som boligbyggelagene yter overfor tilknyttede borettslag i forbindelse med oppføring av bygg og selve driften av borettslagene. Ved oppføring av bygg vil dette være tjenester som eksempelvis består i utarbeidelse av bygge- og finansieringsplan og bistand ved kontraktsinngåelse mellom entreprenør og borettslag. Ved selve driften av de tilknyttede borettslagene vil det være tale om tjenester som består i forretningsførsel på vegne av borettslagene.

Når det gjelder den nærmere begrunnelse for unntaket, viser jeg til at boligsamvirket har spilt en viktig rolle ved gjennomføringen av den offentlige boligpolitikken. I juni 1997 ble det oppnevnt et utvalg til å vurdere og eventuelt komme med forslag til revisjon av gjeldende lovgivning for boligbyggelag og borettslag. Utvalget kom med sin innstilling i juni 2000, NOU 2000: 17 Burettslovene. Vedrørende spørsmålet om tilknytningen mellom boligbyggelag og borettslag uttalte utvalget bl.a. at det er grunn til å tro at forvaltningen av tilknyttede borettslag har lagt grunnlag for kontinuitet i boligkooperasjonen. Boligbygging er konjunkturavhengig og har svingt mye over tid og mellom regionene. Forvaltningsoppgavene er stabile og har gjort det mulig å holde oppe et profesjonelt apparat i boligbyggelagene.

Bakgrunnen for at Finansdepartementet foreslo dette unntaket, var altså den særlige tilknytningsformen mellom boligbyggelagene og de tilknyttede borettslagene, samt de uheldige konsekvenser innføring av merverdiavgiftsplikt kunne få for forvaltningsstrukturen i boligsamvirket. Stortingets flertall gav som kjent sin tilslutning til disse vurderingene. Jeg kan ikke se noe grunnlag for utvidelse av dette unntaket.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg må si at finansministeren overhodet ikke svarte på spørsmålet mitt. Jeg har grunn til å spørre om han tror at jeg er en komplett idiot, for det han leste opp nå, var det som stod i proposisjonen om momsreformen. Den har jeg lest. Det jeg spurte om, er: Synes statsråden det er bra med en slik forskjellsbehandling? Det sies også i proposisjonen at man skal gjøre færrest mulig unntak for moms på tjenester. Her går man bort og gjør unntak uten å ha noen spesiell begrunnelse. Hvorfor behandler man ikke borettslag tilknyttet boligbyggelag likt med selvstendige borettslag?

Presidenten: Presidenten vil berre seia at omgrepet «idiot» kanskje ikkje er parlamentarisk, men i og med at representanten snakka om seg sjølv, må det vel kunne gå.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Dersom representanten hadde tatt seg tid til å høre på hva jeg sa, istedenfor å irritere seg over det, ville representanten ha registrert at jeg begrunnet hvorfor det er en slik ulik behandling. Det skyldes som sagt den særskilte tilknytningsformen mellom boligbyggelag og borettslag, mens selvstendige borettslag ikke har en tilsvarende tilknytning. Hvis representanten spør om det er rimelig, er svaret ja. Hvis representanten spør om jeg mener at det er grunn til å utvide det, er svaret nei.

Kjellaug Nakkim (H): Nå er det slik at det foreslås i NOU 2000:17 at man ikke skal ha den sterke bindingen mellom borettslag og boligbyggelag. Man foreslår at man kan demokratisere dette forholdet. Ser finansministeren noen som helst grunn til, når de blir straffet for å finne en annen forretningsfører, f.eks. ved at man ilegger moms, at man skal gå inn på dette og demokratisere forholdet mellom boligbyggelag og borettslag? Det sier seg jo selv at når man ved å ilegge moms forskjellsbehandler like tjenester, så er jo det egentlig en diskriminering av selvstendige borettslag. Jeg ber ikke om unntak, men jeg mener at de bør likebehandles. Det betyr at det bør ilegges moms.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Vi snakker ikke om like organisasjonsformer. La meg få lov til å sitere tre setninger fra NOU-en som jeg synes er ganske illustrerende:

«Bustadbyggjelaga og dei tilknytte burettslaga utgjer eit samla kooperativt system.»

Videre:

«Bustadsamvirket i denne forma har spela ei viktig rolle i bustadforsyninga her i landet i meir enn eit halvt hundreår.»

Og videre:

«Mange vil meine at den integrerte organisasjonen, tilknytinga mellom bustadbyggjelag og burettslag, har vore ein føresetnad for å få gjennomført dei oppgåvene som nettopp er nemnde.»

Dette er jeg enig i. Derfor mener jeg vi står overfor to vidt forskjellige situasjoner, som begrunner den noe ulike behandlingen.