Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Lærere er viktige som kunnskapsformidlere og voksne rollemodeller.

Hva vil bli gjort for å øke rekrutteringen av allmenn- og faglærere med minoritetsbakgrunn til den norske skolen?»

Statsråd Trond Giske: Jeg er enig i at det er viktig å få flere lærere med minoritetsbakgrunn i norsk skole. For å nå det målet må vi se hvordan vi kan øke søkningen til lærerutdanning blant ungdom med minoritetsbakgrunn, og vi må se om de som kommer inn, har spesielle vansker i studieløpet.

På grunn av det generelle fallet i søkningen blir alle kvalifiserte søkere tatt inn ved mange studier. Søkere med minoritetsbakgrunn kan derfor flere steder begynne dersom de fyller kravene til studiekompetanse. Ulike veier til generell studiekompetanse og adgang til opptak på grunnlag av realkompetanse gir reelle muligheter til opptak for søkere med ulik bakgrunn. Jeg kan nevne at departementet har gitt midler til Høgskolen i Oslo, slik at de arbeider med ulike rekrutteringstiltak i samarbeid med representanter for innvandrere.

Erfaring viser at flere av studentene med minoritetsbakgrunn har vansker med å gjennomføre høyere utdanning. I allmennlærerstudiet gjelder dette ikke minst i norskfaget. For lærerutdanninger som har krav om norsk som obligatorisk fag, stilles det nå bare krav om eksamen i én målform for studenter med minoritetsbakgrunn.

Utdanningsinstitusjonene må bevisst arbeide med å rekruttere også minoritetsspråklige til høyere utdanning og å legge forholdene til rette slik at disse studentene i større grad enn til nå, fullfører studiene. Den nyetablerte allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Buskerud vil bl.a. legge særlig vekt på det flerkulturelle aspektet, herunder rekruttering av minoritetsspråklige. Det er også gitt midler til lærerorganisasjoner som har samarbeidet med bl.a. høgskolene i Agder og Bergen om tilbud for å kvalifisere morsmålslærere som har arbeidet i skolen i lang tid uten godkjent utdanning.

Høgskolen i Oslo, som har langt det største antall studenter med minoritetsbakgrunn, har ut fra sitt kjennskap til de vansker de vanligvis møter i studiene, utviklet et kurs i norsk fagspråk. Dette tilbys ved siden av de vanlige studiene. Studenter som ikke har norsk som morsmål, tilskyndes til å ta dette kurset. Studenter som følger det, har bedre gjennomføring enn de øvrige.

Departementet arbeider generelt for å øke rekrutteringen til læreryrket. Tospråklig ungdom er en viktig målgruppe i dette arbeidet.

Odd Einar Dørum (V): Statsråden og jeg har en felles forståelse av viktigheten av det som her er berørt, både i mitt spørsmål og i statsrådens svar til meg. Jeg er kjent med det som skjer ved høgskolene i Oslo og Buskerud, og jeg er også kjent med de tiltak som er igangsatt for bl.a. å gi dispensasjon fra nynorsk.

Jeg oppfatter imidlertid situasjonen slik, etter bl.a. å ha vært innom en rekke Oslo-skoler, at det er et desperat behov for å øke trykket. Så jeg vil spørre statsråden om han vil ta initiativ til rett og slett å samle mennesker som på ulikt vis skulle ha interesse av å øke rekrutteringen, til å gjennomgå en forsterket eller det jeg vil kalle en fornyet rekrutteringsplan? Jeg stiller spørsmålet på bakgrunn av at jeg tidligere har erfaring med det som er gjort for å rekruttere til Politihøgskolen, og mye av det statsråden svarer her, ligner på det.

Men spørsmålet mitt er: Vil statsråden gå til det ekstraordinære skritt det er å samle ildsjelene på dette området, slik at man kan få et forsterket trykk i rekrutteringen?

Statsråd Trond Giske: Jeg er mottakelig for alle gode råd om hva som kan gjøres for å øke rekrutteringen til læreryrket generelt og særlig for å rekruttere ungdommer med minoritetsbakgrunn. Nå er jo situasjonen litt annerledes i forhold til læreryrket enn den er i forhold til politiyrket i og med at studiet i praksis er åpent, så man trenger ikke kvoteordninger eller andre ting for å øke inntaket av minoritetsungdom. Man trenger rett og slett en større søkning for å få det til.

Vi legger opp til å gjennomføre i løpet av våren en eller annen slags form for informasjonskampanje om rekruttering til læreryrket generelt. Vi gjorde viktige skritt på lønnssiden i fjor. Nå ønsker vi å følge opp det med informasjonsarbeid, og her synes jeg det er et godt forslag å legge særlig vekt på å rekruttere ungdom med minoritetsbakgrunn. Det å få gode råd i et slikt informasjonsarbeid, kanskje fra miljøet selv, tror jeg er noe vi skal ta med oss.

Odd Einar Dørum (V): Statsråden og jeg har den felles oppfatning at det er forskjell mellom Politihøgskolen og Lærerhøgskolen, men det er ett felt som burde være likt, og det gjelder rekrutteringen, og på Politihøgskolen har man vært aktive i å rekruttere. Og det er nettopp aktiviteten i rekrutteringen som opptar meg. Min bakgrunn for å uttrykke meg på denne måten er at jeg bl.a. når jeg har besøkt veldig gode skoler i Groruddalen i Oslo, skoler som har et særdeles godt forhold til nærmiljøet, som driver elevbedrifter, har opplevd når jeg har spurt lærere på disse skolene om de noen gang har sagt det som ble sagt av lærere på min vei i livet, nemlig at vi trenger deg til denne jobben, å ha blitt møtt med forundring. Jeg tror at noen på ett eller annet tidspunkt må si til framifrå, gagns innvandrerungdom, ungdom med minoritetsbakgrunn, at vi trenger deg.

Budskapet oppfattes jo ellers; f.eks. på Bredtveit i Oslo er det en stor samling av innvandrere som søker realfag, fordi alle sammen skal bli advokater og leger. De har altså oppfattet normsignalene. Jeg tror ikke man vil oppfatte signalene uten at noen aktivt vil drive rekrutteringen helt nede på gulvet i skolen. Og det var bakgrunnen for det spørsmålet jeg hadde i min forrige kommentar til statsråden.

Statsråd Trond Giske: Jeg er helt enig i at kanskje også lærerne selv i ungdomsskole og videregående skole kan gjøre mye for å markedsføre læreryrket. I den lønnskampen som har pågått i mange år, har man kanskje fått et inntrykk av at lærerne selv ikke har kunnet anbefale læreryrket. Hvis det har vært sånn, tror jeg i hvert fall at det nå har snudd. Vi har fått en ny stemning og et nytt statussignal rundt læreryrket med det lønnsløftet vi fikk til i fjor.

Jeg er helt enig med representanten Dørum i at vi bør gå ut og si at innvandrerungdom trengs i læreryrket. Vi må også gjøre en jobb med å skape en virkelig flerkulturell skole, og vi har bl.a. opprettet et senter for kompetanseutvikling i den flerkulturelle skolen. Det er bekymringsfullt etter mitt syn at ungdommer med minoritetsbakgrunn, selv ungdommer som er født i Norge, i langt mindre grad søker seg til høyere utdanning enn ungdommer med norsk bakgrunn. Så her har vi en stor jobb å gjøre – generelt i rekrutteringen til høyere utdanning, men spesielt til de yrkene hvor det er så viktig, som f.eks. læreryrket.