Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Steinar Bastesen til forsvarsministeren, vil bli reist av representanten Arvid Falch.

Arvid Falch (TF): Jeg vil på vegne av Steinar Bastesen stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«I siste spørretime uttalte forsvarsministeren at kystovervåking er og vil forbli en sentral oppgave for Forsvaret. Samme kveld deltok jeg på et møte hvor sentrale personer fra Overkommandoen uttalte at dette ikke er en oppgave for Forsvaret. Det ble videre sagt at overvåking av territorialgrensen bør ivaretas av politiet, og at de sågar kunne få overta kystradarene.

Dersom dette reflekterer holdningen i Forsvaret, hvordan blir kystovervåkingen, som statsråden selv har sagt er en sentral oppgave, egentlig ivaretatt?»

Statsråd Bjørn Tore Godal: Representanten Bastesen, her representert ved en kollega, møter stadig offiserer som mener noe annet enn forsvarsministeren og Forsvarets militære ledelse. Det er i seg selv lite overraskende, siden vi totalt sett har 11 270 befal i kongeriket. Om det likevel bør avstedkomme spørsmål i hver spørretime, er en annen sak.

Det er ingen grunn til å anta at det gjennomgående hersker en annen holdning i Forsvaret til spørsmålet om kystovervåking enn den jeg allerede har meddelt Stortinget. Jeg vil derfor gjenta at kystovervåking både er og vil forbli en sentral oppgave for Forsvaret. Dette er uansett en sak for regjering og storting. Jeg utelukker ikke at man fortsatt vil treffe offiserer som mener noe annet, men her er det altså Regjeringen og Stortinget og Forsvarets militære ledelse som bestemmer.

Det er helt ukjent for meg at det skulle være en aktuell problemstilling å overlate til politiet det ansvaret som Forsvaret i dag har for overvåking av territorialfarvannet og havområdene. Men jeg betviler ikke at man kan ha møtt noen offiserer som mener det. Det er heller ikke aktuelt å overlate kystradarkjeden til andre etater. Maritim overvåking vil fortsatt være en forutsetning for at Forsvaret skal kunne utføre prioriterte oppgaver som f.eks. suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og krisehåndtering i våre havområder. Et annet virkemiddel er tilstedeværelse med egnede styrker og enheter. Som jeg har vært inne på tidligere, bidrar også mobile enheter i stor grad til den totale overvåkingen.

I dag er det stort sett Forsvaret som har særlige forutsetninger og relevante ressurser til å drive overvåking. I tillegg kommer andre offentlige etater som har spesielt ansvar innenfor sine sektorer.

Som andre statsråder og jeg selv tidligere har sagt her i Stortinget, vil det være nødvendig å samordne og utnytte de sivile og militære overvåkingsressursene bedre. Dette vil bli vurdert i forbindelse med det arbeidet som de aktuelle departementene nå er involvert i, bl.a. på bakgrunn av miljøvernministerens initiativ, og jeg viser til både hennes og andre statsråders svar om det samme. I denne sammenheng er det naturlig å drøfte mulighetene for utvikling og modernisering av dagens overvåkingssystemer, samt hvordan dette kan finansieres.

Arvid Falch (TF): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg sitter med en viss følelse av at han prøver å bagatellisere de problemene som foreligger.

Bakgrunnen for spørsmålet er å få full klarhet i kommandolinjene og slik at det ikke hersker noen som helst slags tvil om hvordan kystovervåkingen skal foregå, og av hvem. Forsvarsministeren har ellers tidligere i år informert Stortinget om at status for kystradarkjeden i Sør-Norge er dårlig, og at det til modernisering og hjelp har vært søkt om infrastrukturmidler i NATO. Dette arbeidet har pågått siden slutten av 1980-årene. Det er vel slik å forstå at midler av NATOs infrastrukturprogram er øremerket behovet for militære kapasiteter. Dersom dette er riktig, må det vel være en militær-faglig begrunnelse for å søke om nettopp slike midler.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Det er hevet over tvil at denne problemstillingen har vært under utvikling. Det var lettere å få NATO-finansiering til såkalte infrastrukturtiltak i en situasjon som var preget av den kalde krigens problemstillinger, og vi skal vel heller ikke stikke under stol at vi av og til lykkes i å finansiere ting som vi da også nasjonalt hadde behov for, i tillegg til at behovet var basert på en alliert analyse. Men det er helt klare signaler om at NATO ikke er interessert i å delta med strukturmidler i en oppgradering av kystradarkjeden i sør som før, og dermed har vi et finansielt problem av ganske store dimensjoner. Det har jeg redegjort for tidligere i mine svar i spørretimen om det samme, og dette spørsmålet må vi håndtere, slik at kystovervåkingen – og det er mange kapasiteter her utover radarkjeden – blir best mulig. Men jeg må dessverre skuffe representanten når det gjelder NATOs vilje til å finansiere dette.

Arvid Falch (TF): Jeg takker igjen for svaret. Men jeg vil også minne om at forsvarsministeren har informert Stortinget om at det ikke anses å være militært behov for kystradar i Norge. Er det slik å forstå at det hadde vært et militært behov dersom NATO hadde finansiert 80-85 pst. av kostnadene, men at det nå ikke anses å være et militært behov, ene og alene av økonomiske årsaker?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Nei, jeg er meg ikke bevisst at jeg har sagt at det ikke er noe behov for radarkjeden. Tvert imot, vi har altså en godt fungerende radarkjede i nord, som er «shipshape» og oppdatert og fungerer bra. Det er et militært behov for den, og det er selvsagt også et militært behov for en kystradarkjede som dekker hele landet. Men vi er altså i en annen finansiell situasjon enn vi har vært før, og det oppfattes på alliert side som mindre påtrengende å delta i dette enn før. Det er det som er problemet i forhold til selve finansieringen. Men selvsagt har vi militær nytte av kystradarkjeden i sør slik den også nå ligger der.