Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til landbruksministeren:

«Selv om Stortinget har stilt seg positiv til konkurranse innenfor meierisektoren, har TINE Norske Meierier fortsatt et tilnærmet melkemonopol. Det er få private aktører i meieribransjen, og de frittstående Q-meieriene har betydelige økonomiske problemer.

Hvilke tiltak vil statsråden vurdere for å få fortgang i arbeidet med å skape konkurranse i melkemarkedet?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Denne regjeringen og tidligere regjeringer utgått fra Arbeiderpartiet har hilst nyetableringene som har kommet innenfor meierisektoren, velkommen. Siden 1995 har det vært et klart mål å legge best mulig til rette for nyetableringer gjennom tilpasninger i de reguleringer vi har for melkesektoren innenfor landbrukspolitikken. I praksis har dette vært en tilpasning til et krav om at ordningene skal gi like konkurransevilkår for alle aktører – både samvirket og uavhengige aktører.

Det bør ikke være overraskende at det så langt synes å være vanskelig å etablere konkurranse i melkemarkedet hvor vi har hatt én stor dominerende aktør i flere tiår. Innenfor melkeforedling er det betydelige stordriftsfordeler, og TINE har fordeler av en godt etablert produksjon innenfor et bredt spekter av produkter. Dette fører på mange måter til at det må stilles større krav til kreativitet og utradisjonell satsing hos de nye aktørene enn det vi har sett så langt. Q-meieriene, som spørreren helt konkret nevner, har i tillegg en klar kostnadsulempe gjennom småskaladrift. Dette har vi imidlertid fra 1. juli 2000 valgt å kompensere for gjennom etableringen av et tilskudd til små konsummelkmeierier. Jæren Gardsmeieri og Gausdalmeieriet får et årlig tilskudd på 3,75 mill. kr. Ved en produksjon på rundt 5 millioner liter årlig utgjør dette 75 øre pr. liter foredlet melk, noe som dekker en betydelig andel av kostnadsulempen. Tilskuddet finansieres gjennom prisutjevningsordningen ved en økt avgift for de øvrige aktørene.

Etter noen år med erfaringer fra den nye markedsordningen for melk ser vi at flere av de uavhengige aktørene sliter økonomisk – først og fremst Q-meieriene. Det har framkommet påstander om at dette kan skyldes feil avgiftssatser i prisutjevningsordningen for melk, som er en delordning under markedsordningen. Dette er fremmet både i form av en stevning for retten og som klagesaker til landbruksforvaltningen. Videre framholdes det at de fastsatte rammevilkår ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for nyetableringer i meierisektoren. Saken som ligger til behandling i Oslo byrett, er det ikke mulig for meg å kommentere. Klagene fra Q-meieriene ligger til førstegangsbehandling i Statens Landbruksforvaltning og er ennå ikke kommet til departementet.

Når dette er sagt, har jeg også lyst til å si at det åpenbart er et problem at flere av TINEs konkurrenter synes å ha problemer med å få til lønnsom drift. Det er fortsatt et mål for Regjeringen at vi skal ha konkurrenter til de samvirkebaserte markedsregulatorbedriftene. Sett i lys av denne politiske målsettingen vil jeg da nok en gang vurdere ytterligere tiltak for å bidra til at denne målsettingen kan nås. Jeg jobber altså med saken nå. Jeg har ingen klar konklusjon på dette tidspunktet, men innser at en slik konklusjon må trekkes så raskt som mulig.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som var tilfredsstillende så langt. Departementet jobber med dette, med den intensjonen å finne frem til løsninger. Det gjelder jo ikke bare disse ørsmå Q-meieriene, men det handler om at vi skal få til konkurranse på dette området i Norge, fordi Stortinget har sagt det, og fordi både forbrukere og produsenter sannsynligvis vil være tjent med det.

Dette ble også luftet i spontanspørretimen, så jeg har for øvrig ingen oppfølgingsspørsmål.