Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Per Roar Bredvold til miljøvernministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av miljøvernministeren.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille miljøvernministeren følgende spørsmål, som vil bli besvart av samferdselsministeren:

«I Stortingets rovdyrdebatt 30. januar 2001 var miljøvernministeren svært vag om myndighetenes syn på den varslede felling av to ulveflokker.

Jeg går ut fra at statsråden ikke snur i denne saken på grunn av Sveriges eller andres reaksjoner, men står fast på det som tidligere er bestemt, nemlig felling av disse to ulveflokker?»

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Direktoratet for naturforvaltning sendte 19. oktober 2000 ut et forhåndsvarsel om felling av en til to familiegrupper av ulv dersom visse forutsetninger ble innfridd utover vinteren. En av disse forutsetningene var at bestanden av ulv i Skandinavia også etter en eventuell felling fortsatt kan sikres levedyktighet.

Regjeringen har med utgangspunkt i målsettingen om minst åtte til ti familiegrupper av ulv nå fastsatt framtidige forvaltningsgrenser. Begge de to familiegruppene i Rendalen og Stor-Elvdal ligger utenfor den grensen som er fastsatt for etablering av par og familiegrupper.

Direktoratet kunngjorde mandag 5. februar i år fellingsvedtak på en familiegruppe av ulv, Atndalsflokken, og et mulig revirmarkerende par, Imsdalsparet. Begge disse revirene ligger utenfor den forvaltningsgrensen som Regjeringen vedtok fredag 2. februar i år. Det er varslet at direktoratets vedtak vil bli påklaget til Miljøverndepartementet. Departementet vil ta endelig stilling til saken når klagene foreligger.

Bestandsutviklingen for ulv tilsier en mer aktiv forvaltning i tiden som kommer. En god forvaltning vil innebære både aktiv felling og aktivt vern med utgangspunkt i den forvaltningsgrensen som nå er fastsatt. Felling blir et virkemiddel som vil bli brukt oftere, både for å regulere totalbestanden og for å ta ut enkeltindivider av ulv. Miljøvernministeren varslet også i stortingsmeldingen at det er aktuelt å åpne for lisensjakt på ulv utenfor forvaltningsgrensen. På den annen side vil det også bli lagt til rette for et strengt vern av et begrenset antall familiegrupper av ulv innenfor forvaltningsgrensen, dette for å bidra til å sikre en levedyktig bestand av ulv i Skandinavia.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som på en måte var et positivt svar i forhold til den ene flokken og de menneskene som bor i det området, men dessverre ikke i forhold til den andre flokken, som heter Koppangflokken.

Det er sagt at det vil bli gitt en del midler – 8 mill. kr har jeg hørt – til forebyggende tiltak. Men jeg synes at dette er skammelig, uansett hvor lite eller stort beløpet er, for selv om de får penger, kan ikke det være med på å dempe eller ta vekk den rovdyrfrykten de menneskene som bor i dette området, har. Dermed får de en sterkt redusert livskvalitet. Så her er oppfølgingsspørsmålet: Hva vil statsråden gjøre for at livskvaliteten ikke skal bli redusert for de personer som bor i dette området?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som representanten Bredvold sier, ligger det i direktoratets vedtak at familiegruppen av ulv på Koppangkjølen ikke skal felles nå. Det legges opp til fra direktoratets side at Rendalen kommune tildeles 8 mill. kr til forebyggende tiltak også for neste sesong, samt at Rendalen blir delegert myndighet til å fatte fellingsvedtak kommende beitesesong. Direktoratet begrunner sitt vedtak bl.a. med at det er nødvendig å beholde et visst handlingsrom med hensyn til uttak, både i forhold til konflikter på svensk side og i forhold til mulige konflikter andre steder i Norge på et senere tidspunkt. En klage på det vedtaket som direktoratet har fattet, vil da naturlig nok også bli behandlet i Miljøverndepartementet.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker for svaret.

Denne saken kan jo dra lenge ut, i og med at den nå antakeligvis går til namsretten – med de konsekvenser det får, både for de rovdyrene som skal felles, og ikke minst for befolkningen i disse områder.

Det er også sagt en del om forholdet til svenske myndigheter. Det viser seg nå at Sverige er litt delt i synet på dette med rovdyr, men jeg ser det slik at Sverige har hatt en stor påvirkning – i hvert fall er det min påstand – på denne beslutningen. Kan det være riktig?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Vi har en dialog med Sverige om disse spørsmålene, bl.a. i forhold til ulvebestanden, men jeg vil sterkt understreke at rovdyrpolitikken som Regjeringen fører, har sin basis i meldingen om rovdyrene og i Regjeringens selvstendige og egne beslutninger. Det er naturligvis også slik at vi her står overfor klare interessemotsetninger. Det er viktig å få disse interessemotsetningene på bordet, og nettopp derfor er det viktig og riktig at man foretar en klagebehandling ut fra det regelverket vi har. Dermed vil det også være uriktig av meg å foreta en vurdering både av det vedtaket som er fattet av direktoratet, og av mulige klager over disse vedtakene.