Kenneth Svendsen (Frp): «I Aftenposten 30. januar 2001 vises det til at privatimport av amerikanske personbiler i realiteten er forbudt. Det vises til at bl.a. e-merking av lys er til hinder for slik import. Tidligere ble godkjenning av amerikanske biler fra den tyske bil- og sikkerhetstestorganisasjonen, T V, også godkjent i Norge. Dette er ikke tilfellet lenger. Både svenske og tyske myndigheter aksepterer amerikanske godkjenninger som likeverdige.

Vil statsråden ta initiativ til at dette også innføres som ordning i Norge?»

Statsråd Terje Moe Gustavsen: I Norge stiller vi de samme krav til importerte bruktbiler, uavhengig av om det er firma eller privatperson som importerer. Etter nylig kontakt med svenske myndigheter er det bekreftet at de gjør visse unntak fra de europeiske bestemmelsene om lysutstyr for biler som er fra før 1995, spesielt når det gjelder privatimport. Dette medfører at for enkelte biler har Norge noe strengere krav enn Sverige.

Når det derimot gjelder såkalte flyttegodsbiler, blir disse teknisk godkjent i Norge etter motorvognforskriftene fra 1942, og det betyr i praksis at det er tilnærmet uproblematisk å ta med seg flyttegodsbiler fra USA til Norge.

Det tyske T V, Technicher berwachungsverein, har aldri hatt noen godkjenningsfullmakt i henhold til de norske kjøretøyforskriftene, men har vært og er fortsatt en instans som kan utstede dokumentasjon, dvs. bekrefte at et bestemt kjøretøy tilfredsstiller ulike standarder eller krav. Slike dokumentasjoner godtas fortsatt. Derimot er det ifølge de norske kjøretøyforskriftene bare fabrikanten av kjøretøyet som kan fastsette og garantere for kjøretøyets maksimale aksellast og totalvekt.

Det vises i spørsmålet spesielt til vanskeligheter med å få godkjent lysutstyr på amerikanske biler som ikke er bygd for eksport til Europa. Det er et faktum at USA og Europa har forskjellige krav til lysutstyr på biler. Dette gjelder bl.a. krav til farge og lysbilde. På noen områder er det liten forskjell på kravene, men vi vet at europeiske krav bl.a. gir større sikkerhet mot blending fra møtende kjøretøyer. Vegdirektoratet gjennomfører for tiden en revisjon av de norske lysforskriftene, og det vil bl.a. ut fra trafikksikkerhetsmessige hensyn bli vurdert i hvilken grad Norge bør godkjenne lysutstyr som er konstruert etter amerikanske standarder.

Kenneth Svendsen (Frp): Det er godt å høre at det i hvert fall er lite grann på gang – spesielt når det gjelder lysutstyr.

Bakgrunnen for at tyske og svenske myndigheter aksepterer amerikansk godkjenning som likeverdig med EUs godkjenningsregler, er erkjennelsen av at reglene på de to kontinentene samlet sett er likeverdige. På enkelte områder er de amerikanske reglene kanskje litt bedre enn EUs regler. Og motsatt: På enkelte områder er EUs regler litt bedre enn de amerikanske reglene.

En annen grunn er erkjennelsen av at målemetodene er forskjellige og derfor vanskelige å sammenlikne. Dette betyr ikke at den ene måten å måle ting på er dårligere enn den andre. Svenske og tyske myndigheter har da også vurdert godkjenningsordningene som likeverdige.

Er det noe grunnlag for at Norge, som ikke engang produserer ordinære biler, skal ha langt strengere regler enn bilproduserende land som Tyskland og Sverige?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder Sverige, er det, som jeg viste til i mitt hovedsvar, en forskjell mellom privatimport og firmaimport, og ser man på firmaimporten, er kravene på linje med dem man stiller i Norge. Det er derfor ikke slik at det generelt sett er annerledes i Sverige.

Hele tiden vil vi her stå overfor en avveining mellom trafikksikkerhetsmessige forhold og forbrukerinteresser, og det er ganske åpenbart for meg at det er nettopp denne avveining som må gi føringer for hvorledes vi skal praktisere dette i framtiden. Vi skal åpne så mye som mulig, gjerne også for at folk skal få importere biler ment for det amerikanske markedet, men da må bilene tilfredsstille trafikksikkerhetsmessige krav som det er rimelig å sette i Norge, også ut fra et EU-regelverk. Det er tross alt ikke tilfeldig at vi over tid har kommet i en bedre – selv om vi mangler mye – trafikksikkerhetsmessig situasjon enn mange land rundt oss.

Kenneth Svendsen (Frp): Når det gjelder e-merkede lys, viser flere tester at amerikanske SAE-godkjente lykter gir et vesentlig bedre lys enn e-merkede lykter på de samme bilene. Forskjellen er at amerikanske lykter ikke har en fullt så knivskarp skillelinje på nærlysene, men gir ca. 7 pst. mer strølys, som i praksis ikke merkes av bilistene.

Mener statsråden at de 250 millioner amerikanske bilistene – i bilens hjemland, USA – er trafikkfarlige når de kjører omkring uten e-merkede lys? Og er det slik at ministeren vil gjøre det litt lettere med privatimport til Norge og se på det svenskene gjør?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg føler meg ikke kvalifisert til å gå inn i en detaljert diskusjon om lysbuer og spredningslys. Jeg føler meg imidlertid sikker på at man tar en seriøs og ordentlig gjennomgang av dette i den revisjonen som Vegdirektoratet holder på med.

Jeg vil ikke hevde at andre lands krav setter menneskene i en farligere situasjon enn vi gjør i Norge. Jeg konstaterer bare at vi i de siste 30 årene som vi har drevet systematisk trafikksikkerhetsarbeid i Norge, faktisk har nådd lenger enn de fleste. Det har med krav til kjøretøy å gjøre, det har med atferd å gjøre, og det har med hele dette området som heter trafikksikkerhet, å gjøre. Vi skal holde det på et høyt nivå framover også, men vi skal avstemme det mot hva som er rimelig når det gjelder forbrukerinteresser, slik at vi ikke har rigide krav der det ikke er reelle behov og begrunnelser for det.