Sonja Irene Sjøli (H): Jeg vil få stille et spørsmål til helseministeren:

«Ifølge Aftenposten 1. februar 2001 mangler Norge 3 700 sykepleiere. Det er åpnet opp for utenlandske sykepleiere som ønsker å arbeide i Norge. En engelsk sykepleier som er godkjent for å kunne arbeide i alle EU-land, har fått avslag om godkjenning av sin utdanning i Norge, til tross for lang og relevant erfaring. Helsepersonelloven åpner for offentlig godkjenning av utenlandske sykepleiere som har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet.

Vil statsråden sørge for at denne sykepleieren får norsk godkjenning?»

Statsråd Tore Tønne: La meg først minne om at hensikten med i det hele tatt å ha en autorisasjonsordning for helsepersonell i Norge er å sikre nødvendig kompetanse og kvalitet i helsetjenesten. En autorisasjon skal gi forutsigbarhet og sikkerhet for at innehaver har bestemte kvalifikasjoner. Dersom det fires på kompetansekravene for utenlandske søkere, kan selve hensikten med autorisasjonsordningen bli uthulet.

Autorisasjon som sykepleier gis med hjemmel i helsepersonelloven. Sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU må ifølge loven få denne utdanningen anerkjent som jevngod med norsk utdanning for å oppnå norsk autorisasjon.

Den saken representanten Sjøli tar opp, gjelder en søknad fra en person med utdanning fra USA. Utdanningssystemet i USA er svært forskjellig fra det norske, bl.a. ved at ulike fag og utdanningsprogrammer bygger på hverandre og kan kombineres på forskjellige måter. Det er ulike utdanningsveier som fører til tittelen «Registered Nurse». De to mest vanlige utdanningsveiene er enten en toårig utdanning ved et college eller en fireårig utdanning ved et universitet. Den første gir en «Associate Degree in Nursing» og kan best sammenlignes med en norsk hjelpepleierutdanning, mens den andre gir graden «Bachelor of Science in Nursing» og er jevngod med den norske treårige sykepleierutdanningen. Begge utdanningsveiene gir tittelen «Registered Nurse» etter bestått statseksamen. Det betyr også at en tittel som tilsvarer hjelpepleier, vanligvis ikke brukes.

Det er kun utdanning som kvalifiserer for «Bachelor of Science in Nursing» som anerkjennes som faglig jevngod med norsk utdanning, og som gir grunnlag for autorisasjon i Norge uten tilleggskrav. Den søkeren som representanten Sjøli refererer til, har en «Associate Degree» fordi hun ikke har nok akkrediterte kurs for å få en Bachelor-grad i USA.

Ifølge helsepersonelloven kan autorisasjon imidlertid også gis på bakgrunn av at søkeren har godtgjort å ha nødvendig kyndighet på annen måte enn gjennom relevant utdanning. Relevant yrkeserfaring kan i en viss utstrekning kompensere for mangler ved selve utdanningen. Den aktuelle søkeren har lang yrkeserfaring fra USA innen akutt- og intensivsykepleie. Hun har dessuten skaffet seg erfaring med omsorg og pleie av eldre gjennom arbeidet i omsorgsetaten i Arendal kommune. Helsemyndighetene har vurdert søkerens kvalifikasjoner som gode, men ikke tilstrekkelig for å få automatisk autorisasjon i Norge uten å oppfylle tilleggskrav. Hennes yrkeserfaring vil imidlertid bli tillagt vekt ved vurdering av hvilke tilleggskrav hun må oppfylle for å få autorisasjon.

Etter den opprinnelige søknad har Helsetilsynet mottatt ytterligere dokumentasjon vedrørende søkerens utdanning. Denne vil nå inngå i en fornyet vurdering av hvilke tilleggskrav som er nødvendig for å oppnå autorisasjon som sykepleier.

Jeg vil legge til at den nye helsepersonelloven, som trådte i kraft 1. januar, også åpner adgang til å innvilge begrenset lisens når kravene til autorisasjon ikke er oppfylt, noe den tidligere sykepleieloven ikke gav anledning til. Det betyr at søkeren kan søke om begrenset lisens som sykepleier inntil hun fyller kravet til autorisasjon.

Søkeren har fått godkjenning som sykepleier i Storbritannia, men dette er på grunnlag av en bilateral avtale mellom de to landene og er således ikke basert på EU-regelverket. Hennes autorisasjon fra Storbritannia, som er basert på utdanning fra land utenfor EU, innebærer heller ikke at hun automatisk vil få autorisasjon i andre EU-land.

Avslutningsvis vil jeg nevne at norske sykepleiere heller ikke vil få automatisk autorisasjon i USA. Tilleggskravene varierer fra stat til stat, men et minimumskrav er avlagt og bestått statseksamen.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker helseministeren for svaret. Det kan se ut som det kan bli en løsning for denne sykepleieren ved en fornyet vurdering, og at hun blir veiledet på hvilke andre kvalifikasjoner hun må ha.

Men det gjelder jo ikke bare dette tilfellet. Det viser seg at av 17 filippinske sykepleiere som tok obligatorisk kurs i nasjonale sykepleiefag sist høst, er kun én godkjent – én fikk godkjenning umiddelbart, og han er norsk statsborger. De 16 andre er det ikke, og det er grunn til å tro at det er den eneste forskjellen.

Det ser ut som om kravene til dokumentasjon er strengere hos oss enn i andre land. Den filippinske utdanningen er på fire år, og de sykepleierne jeg nå har nevnt, kan alle jobbe i EU-land. Synes helseministeren at dette er rimelig? Og mener helseministeren at de godkjenningsreglene vi nå har, er gode nok? Eller er det praktiseringen av regelverket det kan være noe galt med? Jeg viser da til de filippinske sykepleierne.

Statsråd Tore Tønne: Jeg kjenner dessverre ikke den saken som det nå vises til, så godt at jeg tør uttale meg om den konkret. Men jeg mener at vårt regelverk, våre retningslinjer for godkjenning og våre godkjenningsprosedyrer for utenlandsk helsepersonell nå er tilfredsstillende. Jeg er selv opptatt av at de praktiseres med smidighet og har i enkeltsaker som har vært til behandling så langt, lagt vekt på at det skal gjøres. Men samtidig er jeg også opptatt av at vi ikke skal renonsere på de faglige krav som vi stiller til helsepersonell, inkludert de krav vi i så henseende også stiller til vårt eget helsepersonell, som tar sin utdanning og har sin yrkeserfaring i Norge.

Jeg kan ikke tro at det tas avgjørelser på grunnlag av om folk med utdanning fra utlandet – enten det er Filippinene eller andre steder – er norske statsborgere eller ikke, men jeg skal selvfølgelig gå nærmere inn på den saken. Men jeg kan ikke gjøre det nå.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg vil bare understreke at også jeg er opptatt av at vi skal ha en faglig god utdanning og praksis for våre sykepleiere. Det er jo også intensjonen i helsepersonelloven, så der er vi helt enige.

Men det kan synes som om det ikke blir utvist nødvendig skjønn i en del av sakene som blir behandlet. Jeg er glad for at helseministeren nå vil gå tilbake og se på hva som er skjedd med de 16 filippinske sykepleierne som ikke fikk sin godkjennelse etter å ha oppfylt ett av de kravene Norge setter, nemlig å gjennomgå det nasjonale kurset for sykepleiere. For det er jo slik at vi har redusert kravet når det gjelder språk, så det kan ikke være der problemet ligger.

Jeg håper at helseministeren kan gå tilbake og se på hva som var begrunnelsen for avslagene for de 16 filippinske sykepleierne som jeg refererte til.

Statsråd Tore Tønne: Jeg kan bekrefte at det skal jeg gjøre.