Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Forsvarsministeren har informert Stortinget om at kystradarkjeden bidrar til den generelle sjøovervåkingen slik at forsvarskommandoene skal kunne danne seg et bilde av aktiviteten, og på den måte prioritere tilstedeværelsen av fartøy etter behov. Vi er nå blitt informert om at Forsvaret nå, på grunn av omstillingen, må konsentrere investeringene sine om dets kjerneområder.

Er det slik å forstå at overvåking av våre sjøområder ikke er å anse som en kjerneoppgave for Forsvaret?»

Statsråd Bjørn Tore Godal: Kystovervåking er og vil forbli en sentral oppgave for Forsvaret.

Overvåkingen av våre meget store maritime interesseområder er meget krevende. Til dette bruker Forsvaret betydelige ressurser. Tilstedeværelse med fartøyer fra hele Sjøforsvaret spiller en viktig rolle i denne sammenhengen. Luftforsvarets maritime patruljefly, helikoptre om bord i kystvaktfartøyer og innleide fly for Kystvakten bidrar også i betydelig grad til å gi en oversikt over aktiviteten i våre havområder og langs kysten. Videre får forsvarskommandoene viktig informasjon fra radaranlegg og satellittbilder.

I tillegg til de nevnte virkemidlene har vi en mer passiv overvåking gjennom Forsvarets kystovervåkingssystem, COSS, som bl.a. baserer seg på meldinger fra fartøyer og annen egenrapportering. Kystradaren er med andre ord bare ett element i overvåkingen. Til sammen bidrar disse kildene til at forsvarskommandoene kan etablere et oversiktsbilde av aktiviteten i sjøterritoriet og utover, og på dette grunnlaget utføre sine overordnede oppgaver innenfor suverenitetshevdelse og krisehåndtering.

Som jeg sa i svaret mitt i spørretimen 17. januar, nærmer kystradarkjeden i Sør-Norge seg slutten av sin levealder, mens kjeden i nord er i langt bedre stand. Det vil derfor være nødvendig å vurdere en fornyelse av radarsystemene. Kystradarene ble etablert i en tid med helt andre sikkerhetspolitiske rammebetingelser. NATO har også bidratt betydelig til finansiering av radarene. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det militære operative behovet for denne typen overvåking redusert. Investeringer i ny kystradarkjede må naturligvis vurderes opp mot andre operative behov og mot de andre elementene som også bidrar til overvåking av havområdene, samt hvordan disse eventuelt kan utnyttes bedre.

Forsvarets evne til å håndtere suverenitet og drive krisehåndtering vil i framtiden være minst like viktig som i dag. En god maritim overvåking og ikke minst hensiktsmessige varslingssystemer i forbindelse med ulykker står nå i fokus for det samordningsarbeidet som miljøvernministeren nylig har tatt initiativet til, og der flere departementer nå er engasjert, noe hun for øvrig også berørte i sitt svar på et spørsmål i spørretimen tidligere i dag.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg forstår av ministerens svar at vi kan enes om at maritim overvåking er et vesentlig grunnlag for Forsvarets utførelse av pålagte oppdrag.

For to uker siden ble forsvarsministeren forespurt om hva som var årsaken til de avvikende forklaringer fra Forsvarsdepartementet og Forsvarskommando Nord-Norge. Ministeren viste da til at det ikke kan settes lit til uttalelser gitt av en lokal orlogskaptein. Jeg vil minne om at denne lokale orlogskapteinen gav disse uttalelsene i en offisiell sjøforklaring. Samme dag framgår det også i VG at Forsvarskommandoens system inneholder samme tekniske kapasiteter som Kystverkets trafikkovervåkingssystem. Er det slik å forstå at ministeren fortsatt er uenig med Forsvarskommandoen om hvilke ressurser Forsvarskommandoen har tilgjengelig?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Nei, det tror jeg ikke. Jeg har iallfall ikke noe grunnlag for å si ja til det. Det jeg svarte på, var at det faktum at en lokal offiser i Forsvaret sier hva han kan bruke sin kapasitet til, ikke nødvendigvis betyr at han skal bruke sin kapasitet til det. Han er underlagt en kommandokjede i Forsvaret som består i at det ikke er han selv som beskriver sine arbeidsoppgaver. Det er andre som bestemmer det. Jeg tar et visst forbehold i retning av å si at fordi Sjøforsvaret har mye befal og fordi Kystvakten har mye befal, kan de settes inn akkurat der hvor vedkommende kaptein ønsker å sette dem inn. De må være del i et system, og i denne sammenhengen må også kystovervåkningen finne sin plass blant Sjøforsvarets øvrige oppgaver. Ikke noe av det han har sagt, er galt, men beskrivelsen av offiserenes oppgaver totalt sett i Forsvaret er ikke overlatt til den enkelte kaptein.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret.

Til slutt har jeg et par korte spørsmål. Hva er årsaken til at det fram til i dag har kommet sprikende svar på de spørsmål som er stilt vedrørende Forsvarets evne til å overvåke trafikken utover kysten og varsle de berørte myndigheter som er nødvendig? Kan det skyldes misforståelse av begrepene trafikkovervåking som faller inn under Kystverkets ansvarsområde, og maritim overvåking eller kystovervåking som ministeren selv har uttalt er Forsvarets oppgave? Eller skyldes det kun bekymringen for at Forsvaret vil tilføres nye oppgaver i en allerede trengt økonomisk situasjon?

I forbindelse med situasjonen i Kosovo har vi gjennom media blitt informert om mangelfull beredskap knyttet til Forsvarets engasjement i Kosovo. Er det i flere enn disse to sakene at Stortinget ikke er blitt informert gjennom annet enn media?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg skjønner ikke helt hva representanten mener med tilleggsspørsmålet. Men det er selvsagt slik at det er et veldig bredt behov når det gjelder kystovervåkning, hvor mange departementer og mange etater må bidra. Gjennom de møtene jeg har hatt med statsråder som håndterer beslektede områder, har vi ikke funnet noe grunnlag for noen misforståelser eller sprikende forklaringer. Det er snakk om å samordne eksisterende ressurser bedre for å få mer ut av det. Noe mer konflikt og krise enn det er det ikke. Det er ikke noen sprikende oppfatninger på dette området, men det er spørsmål om å samordne ressursene bedre ut fra de ressurser som vi har. Så enkelt er det. Det er ingen mystikk, det er ikke noe som skal oppklares. Det er snakk om et spatak for å få en bedre utnyttelse av ressursene.