Jan Petter Rasmussen (A): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Den organiserte kriminaliteten er i bekymringsfull utvikling. Dette har blitt synliggjort gjennom beslag av 40 kg heroin i Asker fra personer angivelig tilknyttet det kosovoalbanske miljøet og i skremmende skyteepisoder i det såkalte gjengmiljøet i Oslo.

Hva gjør politiet for å avdekke denne formen for kriminalitet?»

Statsråd Hanne Harlem: Den organiserte kriminaliteten har høy mobilitet og opererer på tvers av så vel landegrenser som politidistriktgrenser. Dette gjør at denne kriminaliteten må møtes med et bredt spekter av tiltak.

Et av virkemidlene er utvilsomt bedret koordinering av politiets samlede innsats. Ved opprettelsen av Politidirektoratet har norsk politi fått den faglige sentralledelsen som både storting og regjering har ansett nødvendig for å styrke og samordne innsatsen mot grenseoverskridende og organisert kriminalitet.

Etableringen av et nasjonalt råd for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet, ROK, er et annet viktig virkemiddel. Rådet består av medlemmer fra Politidirektoratet, påtalemyndigheten, Økokrim, Kripos, Oslo politidistrikt og politimestrene. Rådet skal på kort varsel iverksette prosjekter der flere politidistrikter er involvert. Det er øremerket 5 mill. kr til slike prosjekter, og det er allerede gitt støtte i flere saker.

Det foregår også et utstrakt samarbeid mellom Politiet og Tollvesenet om både koordinering, kontrollinnsatser og metodeutvikling. Det er tatt initiativ til regelmessige møter mellom tolldirektøren og den nye politidirektøren.

Forslagene i den nylig fremlagte St.meld. nr. 22 for 2000-2001, Politireform 2000, vil både øke mulighetene for bedre samordning politidistriktene imellom og frigi betydelige personellressurser som bl.a. kan settes inn i kriminalitetsbekjempelsen, også overfor organisert, grenseoverskridende kriminalitet.

Et annet viktig virkemiddel i kriminalitetsbekjempelsen er inndragning av det økonomiske utbyttet av kriminaliteten. Gjennom lovendringer er mulighetene for inndragning vesentlig bedret. Politiet er pålagt å bruke bestemmelsene aktivt. Vi vet av erfaring at slike tiltak har stor effekt overfor kriminelle organisasjoner og personer som drives av høyt profittmotiv.

Narkotikasmugling som involverer personer fra det tidligere Jugoslavia, er et prioritert satsingsområde i hele Norden og i store deler av Europa for øvrig. Justisdepartementet tok tidlig initiativ til et samarbeidsprosjekt mellom Oslo politidistrikt, andre berørte politidistrikter, Økokrim og Kripos for bedre bekjempelse av heroininnførsel til Norge, utført av disse grupperingene.

Samarbeidsprosjektet har gitt meget gode resultater og har høstet internasjonal anerkjennelse. Store mengder narkotika er avdekket og beslaglagt. Oppfølgingen av disse grupperingene fortsetter.

Når det spesielt gjelder vold og skyteepisoder i gjengmiljøene i Oslo, setter Oslo politidistrikt store krefter inn i bekjempelse av kriminelle gjenger. Gjennom løpende trusselvurderinger søker man å ligge i forkant og utvikle nye tiltak tilpasset endringer i de kriminelle miljøene.

Politidirektoratet opplyser at innsatsen mot denne kriminalitetsformen blir opprettholdt og ikke minst videreutviklet på minst like høyt nivå i tiden fremover. Videre vil alle politidistrikter som berøres av organisert kriminalitet, få faglig støtte til en samordnet innsats.

Jeg vil også nevne at norsk politi er representert i flere internasjonale fora for bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet. I regi av Baltic Sea Task Force, som foruten de nordiske land består av Russland, de baltiske statene, Polen og Tyskland, foregår det en rekke prosjekter som retter seg mot kriminelle fra Øst-Europa, herunder Polen. Det er bl.a. arrangert flere aksjoner rettet mot ulike former for organisert kriminalitet.

Også i regi av det nordiske politi- og tollsamarbeidet foregår det kontinuerlig informasjonsutveksling til bruk i bekjempelsen av kriminelle grupperinger.

Avslutningsvis vil jeg nevne at vår forestående inntreden i det operative Schengen-samarbeidet vil gi norsk politi nye muligheter i kampen mot organisert grenseoverskridende kriminalitet.

Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker statsråden for et godt og fyllestgjørende svar. Det virker på meg som at man nå er i gang med en rekke viktige tiltak og gjør en del viktige grep for å bekjempe denne typen kriminalitet som vi snakker om. Jeg går ut fra at statsråden hele tiden også er opptatt av at dette arbeidet ligger på et tilstrekkelig høyt nivå, at det ikke minst er organisert på den rette måten og godt nok, og at man bruker tilstrekkelig med ressurser på dette.

Men det som statsråden også var inne på, og som jeg vil spørre litt videre om, er forholdet til den internasjonale situasjonen. Det er klart at denne typen kriminalitet er grenseoverskridende i aller høyeste grad. Der er alltid nye utfordringer den veien, og derfor er det veldig viktig at vi hele tiden er på et høyt nivå når det gjelder internasjonalt politisamarbeid.

Det nevnes de østeuropeiske landene, og det jeg vil spørre om, er: Hvilket inntrykk har statsråden av de landene som tidligere hadde andre regimer enn de har i dag – hvordan fungerer politisamarbeidet med de tidligere østblokklandene, for å kalle dem det?

Statsråd Hanne Harlem: Vi legger stor vekt på å samarbeide med politiet i en del av de landene som vi vet at det smugles narkotika inn fra. Det har vært et veldig godt samarbeid med bl.a. Tsjekkia. Også Baltic Sea Task Force, som jeg nevnte i mitt svar, er et viktig samarbeidsforum for å ha et konkret og operativt politisamarbeid, særlig i kampen mot narkotikainnførsel.

I tillegg vil jeg gjerne nevne at både utviklingen av Europol og Schengen-samarbeidet og SIS-systemene vil være veldig viktig i vårt videre arbeid med å bekjempe organisert kriminalitet.

Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker igjen for svaret.

Dette forholdet var vi også inne på da vi behandlet stortingsmeldingen om internasjonalt politisamarbeid på slutten av vårsesjonen. I foregående spørsmål var statsråden inne på den kommende implementeringen av Schengen, som virker å være i rute. Jeg går ut fra, som statsråden nevnte, at det blir fra 25. mars, og at vi da blir virkelig operative fra norsk side.

Når det gjelder forholdet til Europol, slo vi under nevnte stortingsbehandling av internasjonalt politisamarbeid fast at Europol er EU-landenes viktigste tiltak for å forebygge og bekjempe internasjonal, organisert kriminalitet. Det har som kjent vært operativt fra 1. juli 1999. Det har altså vart en stund. Et samlet storting sier også at det er veldig viktig å få en tredjelandsavtale med Europol. Det jeg vil spørre statsråden om til slutt, er status i arbeidet for at vi også skal kunne bli operative i Europol-samarbeidet.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg kan ikke gi et helt presist svar på hvor forhandlingene om en tredjelandsavtale ligger. Det eneste jeg kan forsikre representanten Rasmussen om, er at det står ikke på Norge når det gjelder å ha fortgang i arbeidet med å få til en tredjelandsavtale med Europol. Vi er interessert i å få til det så fort det lar seg gjøre. Men jeg vet at det i hvert fall en stund i høst delvis stod på at Europol ikke hadde gjort ferdig sin del av arbeidet.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart ferdighandsama.