Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ågot Valle til landbruksministeren, vil bli besvart av justisministeren på vegne av landbruksministeren.

Ågot Valle (SV): Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren og ser fram til svaret som justisministeren kan gi:

«Ifølge Nationen sier EU-kommisjonen at Norge har full rett til å stoppe importen av levende storfe fra EU-land. Dette er aktuelt etter at det har oppstått kugalskap i flere EU-land. Landbruksministeren har tidligere uttalt at det er ønskelig at norske bønder ikke importerer storfe, men at Norge ikke kan innføre forbud.

Er ikke dette nok et eksempel på at Regjeringa ikke er villig til å utnytte den handlefriheten som Norge har som et ikke-EU-medlem?»

Statsråd Hanne Harlem: Representanten Valle stiller spørsmålet om Regjeringen ikke er villig til å utnytte den handlefriheten som Norge har som ikke-medlem i EU, ved å nedfelle et importforbud mot levende storfe, under henvisning til et oppslag i Nationen den 25. januar.

Jeg vil innledningsvis understreke at Regjeringen er villig til å utnytte den handlefriheten vi har i EØS-avtalen. Siste året har vi ved flere anledninger utnyttet denne muligheten, først ved å forby innførsel av enkelte typer dansk kjøtt sist vår inntil danskene selv fikk kontroll, og nå sist ved ikke å følge EU når det gjelder bruk av fiskemel som fôr. Representanten Valles påstand er således etter mitt skjønn ikke riktig.

Representanten Valle refererer til at landbruksministeren tidligere har uttalt at det er ønskelig at norske bønder ikke importerer storfe, men at Norge ikke kan innføre forbud. Utsagnet er todelt.

Først spørsmålet om innførsel kan forbys: Handel med levende storfe innen EØS-området er i utgangspunktet tillatt dersom reglene for slik handel nedfelt i EØS-avtalen, blir fulgt. Reglene er omfattende og vedrører både besetningen og dyret i avsenderlandet og kontroll ved mottak. Dersom en tross disse kravene til kontroll finner at innførselen vil medføre en trussel for folke- eller dyrehelsen, inneholder EØS-avtalen en såkalt sikkerhetsklausul som gir Norge mulighet for å nedlegge et midlertidig forbud mot innførsel. Importforbudet må med andre ord være faglig begrunnet. Denne muligheten er en avspeiling av den rettighet ethvert EØS-land har med hjemmel i EU-direktivene.

Når det gjelder faren for å spre kugalskap her i landet ved innførsel av levende storfe, er det Veterinærinstituttets vurdering at det med merking og kontroll av alle innførte dyr og avkom ikke foreligger en trussel som forsvarer et forbud. Ethvert forbud må nemlig forsvares faglig gjennom konsultasjoner i EØS-komiteen. Dersom det viser seg at våre begrunnelser ikke blir akseptert, kan dette bli møtt med motreaksjoner, f.eks. i form av passende økonomiske reaksjoner eller andre tiltak som kan gjøre det vanskelig for oss. Faktum er altså at det kan innføres forbud, forutsatt at dette kan forsvares faglig. I de tilfellene der enkelte EU-land ensidig har innført forbud mot import av levende storfe, mener kommisjonen at disse landene ikke har klart å gi en tilstrekkelig god faglig begrunnelse, og har ifølge opplysninger jeg har fått, gitt landene frist ut januar med å oppheve forbudet.

Så til utsagnet om at det er ønskelig at norske bønder ikke importerer storfe til avlsformål. Landbruksministeren har flere ganger svart på spørsmålet om import. Risikovurdering gjort av Veterinærinstituttet tilsier at det er større mulighet for å finne kugalskap hos importert storfe sammenliknet med norskfødte. Det ønskelige ville derfor være at de som har behov for import, innfører sæd eller embryo i stedet for levende dyr. Prioner som gir kugalskap, kan i følge fagfolkene ikke overføres ved sæd eller embryo. Import av sæd og embryo framfor import av levende dyr er for øvrig et smittereduserende tiltak også i forhold til andre sykdommer. Innførsel av slikt avlsmateriale er også å foretrekke framfor levende dyr, fordi førstnevnte påfører kontrollinstansene ekstra arbeid og kostnader.

For øvrig vil jeg gjøre oppmerksom på at landbruksministeren gir Stortinget en bredere redegjørelse om disse spørsmålene den 13. februar, med påfølgende debatt den 22. februar.

Lodve Solholm hadde her igjen teke over presidentplassen.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret.

Utbredelsen av kugalskap i flere EU-land viser hvor galt det kan gå når fri flyt og konkurranse er overordnet alle andre hensyn, og der et av resultatene er et gjennomindustrialisert jordbruk.

SV var og er imot EØS-avtalen, men vi er samtidig opptatt av at Norge bruker den handlefriheten vi har som et ikke-EU-medlem. Jeg registrerer at statsråden refererte til noen områder hvor en har brukt handlefriheten, men det er tross alt på små områder.

Tumultene i forrige uke gav grunn til noen kommentarer. Framstående byråkrater bekrefter overfor både Aftenposten og Nationen at Norge har handlefrihet til å innføre importforbud. Hva gjør statsråden når det kommer fram – utnytter handlefriheten? Nei, han får nærmest panikk, og må for all del bevise overfor all verden at Norge ikke har handlefrihet på dette området. Resultatet er glødende telefonlinjer og kontrabeskjed fra kommisjonen. Er det ikke da grunnlag for å bruke den uenigheten som finnes i EU-kommisjonen til å beskytte norske forbrukere og norsk landbruk?

Statsråd Hanne Harlem: Regjeringens vurdering er at vi på dette tidspunkt ikke har handlefrihet til å innføre et importforbud, fordi EØS-avtalen sier at det er bare der vilkårene for å bruke sikkerhetsklausulen foreligger, at vi kan innføre et importforbud. Og de faglige myndigheter som vi har her i Norge til å vurdere den faglige holdbarheten i et eventuelt importforbud begrunnet i nettopp denne sikkerhetsklausulen, sier at det ikke er faglig grunnlag for å bruke sikkerhetsklausulen i EØS-avtalen og derved nedlegge et importforbud.

Ågot Valle (SV): Jeg takker igjen for svaret.

På bakgrunn av det som har skjedd og de uttalelsene som er kommet, og de uenighetene som tross alt er i EU-systemet, og som jeg mener burde vært utnyttet for alt det det er verdt, er jeg fristet til å tro at statsråden og Regjeringa er mer opptatt av å demonstrere hva det ikke går an å gjøre, enn å følge de rådene som både veterinærmyndighetene og Statens næringsmiddeltilsyn har gitt, nemlig at totalforbud er den eneste måten å sikre seg mot kugalskap på. Jeg er fristet til å tro at dette er en bevisst strategi for å lokke en gjenstridig opinion til å si ja til norsk EU-medlemskap ved et seinere høve. Men det skal jeg ikke si, for dette er et spørsmål om forbrukernes sikkerhet. Landbruksministeren har sagt han vil være en sterk forbrukerminister, og jeg vil oppfordre Regjeringa og statsråden til å utnytte den handlefriheten som jeg mener ligger både i sikkerhetsklausulen, uenigheten i Brussel og den sterke opinionen i EU-landenes egen befolkning. Det er vel ikke sånn at statsråden tror at EU vil straffe Norge på et område hvor det er så stor bekymring i EU-landene sjøl.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg hører at representanten Valle fastholder at man har handlefrihet til å nedlegge et importforbud. Regjeringens vurdering er at den handlefriheten eksisterer ikke, og det ble også bekreftet klart og tydelig av EU i etterkant av den debatten som pågikk i forrige uke.

Det er altså norske faglige myndigheter, Veterinærinstituttet, som sier at den kontrollen vi har i Norge i dag, er fullt faglig forsvarlig, og det er nettopp denne forsvarlige kontroll av import av dyr til Norge – at vi har kontrollordninger som er gode nok – som gjør at de sier at det ikke er grunnlag for å nedlegge importforbud.

Jeg hører også at representanten Valle viser til Statens næringsmiddeltilsyn. Vi har fått bekreftet fra direktøren ved Statens næringsmiddeltilsyn senest i morges på bakgrunn av et oppslag i Nationen i dag at han ikke kjenner seg igjen i den beskrivelsen som der er gitt: at han skal ha sagt at et totalforbud er nødvendig og det eneste riktige når det gjelder import av levende storfe.