Torbjørn Andersen (Frp): Jeg skal få stille kommunal- og regionalministeren følgende spørsmål:

«På oppdrag fra KS har Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) gjennomført en omfattende undersøkelse om konkurranseutsetting og bestiller/utfører-organiseringen i norske kommuner. Undersøkelsen viser at det både har vært og ventes økt bruk av markedsrelaterte virkemidler for å effektivisere den kommunale tjenesteproduksjonen. Tendensen til økt driftsprivatisering er klar i både små og store kommuner.

Dette er positivt, men hva er Regjeringens syn på den påviste utviklingen?»

Statsråd Sylvia Brustad: Konkurranseutsetting av offentlig tjenesteproduksjon er en av de mest omfattende og sentrale trender som har preget kommunesektoren de senere årene. For noen er konkurranseutsetting et mål i seg sjøl, og noen ønsker av ideologiske grunner at mest mulig av den offentlige tjenesteproduksjon skal privatiseres eller konkurranseutsettes. Mitt og Regjeringas utgangspunkt er at vi må ha en sterk offentlig sektor for å sikre en rettferdig fordeling av verdiskapinga, og at mest mulig av de offentlige midlene skal komme innbyggerne til gode og ikke bli til overskudd i private virksomheter. Det er dette som er å sette brukerne i sentrum, slik vi ser det, ved den offentlige tjenesteproduksjon.

Men det betyr selvfølgelig ikke at kommunene skal utføre absolutt alle oppgavene sjøl. Når kommunene bygger en skole eller et sjukehjem, setter en bort byggearbeider til en entreprenør, og en samarbeider ofte med frivillige organisasjoner når en avholder f.eks. kulturarrangementer. Det er også mange kommuner som i alle år har latt et privat firma utføre renovasjon – uten at det har vært sett på som privatisering – siden kommunene aldri har hatt egne ansatte på dette området f.eks.

Kommunene er forskjellige både med hensyn til areal, hvor mange som bor i kommunen, og infrastruktur, og derfor må kommunene også i stor grad sjøl få bestemme hvordan tjenesteproduksjonen skal organiseres. Men for Arbeiderpartiet er det viktig at kommunene ikke organiserer seg bort fra kontroll og styring over velferdstjenestene. Omfang og utførelse av de offentlige tjenestetilbudene er og skal bestandig være, etter vår mening, de folkevalgtes ansvar.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret som avdekker Arbeiderpartiets syn på dette nå i 2001; her kom det ikke noe særlig nytt fram.

I motsetning til Arbeiderpartiet har vi i Fremskrittspartiet lenge hevdet at det offentlige bør fratas den – i praksis – eneretten de har til å utføre velferdsproduksjonen i dag, og at det må etableres et konkurranseprinsipp innenfor hele spekteret av den offentlige velferds- og tjenesteproduksjonen. Vi har i Norge en streng konkurranselovgivning når det gjelder først og fremst private bedrifter, med det formål å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom virksom konkurranse. Jeg stiller meg faktisk svært tvilende til om man vil lykkes med å effektivisere og fornye offentlig sektor dersom man prøver å ekskludere markedet og konkurranse som virkemidler i denne moderniseringsprosessen som Arbeiderpartiet har snakket om. Nå er det på tide ikke bare å tenke nytt, men også å handle slik for å skape bedre kår for Velferds-Norge. Jeg er skuffet over at Arbeiderpartiet fortsatt står på det som statsråden innledningsvis sa.

Statsråd Sylvia Brustad: Denne regjeringa både tenker nytt omkring organisering av hele offentlig sektor, og vi handler også. Det har vi allerede vist gjennom en del konkrete forslag, og det kommer mer de nærmeste månedene. Til tross for at det gjøres veldig mye bra, og det er utrolig mange ansatte som gjør en utrolig god jobb, også innenfor stramme tidsfrister, er det ingen tvil om at offentlig sektor på en del områder både bør og kan organiseres på en bedre måte av hensyn til innbyggerne. Ikke minst gjelder det å samordne tjenestetilbudet, slik at de som trenger hjelp eller bistand fra det offentlige, som hovedregel har ett sted å henvende seg, og vi må slutte å få de mange eksemplene vi har i dag på at folk føler seg – med rette – som kasteballer i det offentlige systemet.

Når vi er så opptatt av at det offentlige må ha styring og kontroll med dette, også de folkevalgte, er det fordi vi ønsker at alle skal kunne ha lik tilgang til grunnleggende velferdstjenester, som f.eks. helsetjenester, uansett hvor rik du er, uansett hvor du bor i landet og uansett hvilket kjønn du har. Det mener vi ivaretas best gjennom en sterk offentlig sektor.

Torbjørn Andersen (Frp): Det er faktisk slik at folk flest er svært lite opptatt av om sykehjemmet er kommunalt eller privat drevet. Folk er opptatt av at velferdstilbudene er tilgjengelig når man trenger dem. Hovedpoenget må jo være at vi opprettholder en offentlig finansiert velferdsproduksjon som både er kostnadseffektiv og kvalitativt god og i omfang dekker befolkningens faktiske behov for hjelp når de trenger det.

Men når vi ser at det offentlige ikke strekker til, slik vi ser i dag med helsekøer og andre ting, burde man stimulere private aktører til innsats for å utfylle mangler i velferdstilbudene. Hva, spør jeg, er egentlig så galt med en slik tanke for Arbeiderpartiet? Så lenge alle viktige hensyn ivaretas, bør det ikke spille noen rolle om det er en kommunalt ansatt eller en privat ansatt som steller bestemødrene våre, underviser våre barn eller behandler oss på sykehuset, bare det blir gjort – og under offentlig kontroll og under offentlig betaling og finansiering.

Statsråd Sylvia Brustad: Nå er det kommunalt sjølstyre i dette landet, og det synes jeg er en god ting. Men for Arbeiderpartiet er det viktig å understreke at det vi er opptatt av, er så sikre likeverdigheten i tjenestetilbudene rundt omkring i hele landet, og i forhold til det andre jeg sa i det forrige svaret. Det vi da mener er viktig, er at kommunene har styring og kontroll med dette, og vi mener også det er viktig at de folkevalgte kan bestemme både omfanget og utførelsen av det offentlige tjenestetilbudet nettopp for at vi skal kunne nå alle folk rundt om i landet.

Så er det jo slik i dag at det er mange måter å organisere et tilbud på rundt omkring i kommunene. Som jeg også viste til i mitt hovedsvar, pågår det f.eks. et godt samarbeid med frivillige organisasjoner mange steder. Det har ikke vi noe imot. Det er også slik som jeg sa, at i mange kommuner har det i mange år vært andre enn kommunalt ansatte som har holdt på med renovasjon, og noen steder fungerer det bra. Men det som er vårt hovedpoeng, er at vi må sikre at vi har en sterk og god offentlig sektor, som nok kan forbedres på mange områder, men som kan ivareta alles behov uansett hvor vi bor i landet.