Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Christopher Stensaker til finansministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av finansministeren.

Christopher Stensaker (Frp): Jeg vil fremme følgende spørsmål til finansministeren:

«De nye rutinene med å fortolle postsendinger gjør det veldig vanskelig og byråkratisk å bestille varer fra utlandet. Dette gjelder særlig varer som har en lav pris, som for eksempel CD-plater. Det har fremkommet mange eksempler på hvor tungvint dette systemet er.

Vil statsråden se på denne saken og fremme tiltak som gjør dette lettere, eventuelt fjerne toll på varer med lav innkjøpspris?»

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Postordreforsendelser under en viss verdi var tidligere fritatt for merverdiavgift ved innførsel. Fra 1. mars 1999 ble reglene endret, slik at det nå skal betales innførselsmerverdiavgift på postordreforsendelser uavhengig av varens verdi. Jeg vil påpeke at endringen ikke har noe med toll å gjøre, da dette har vist seg som en vanlig misforståelse.

Endringen medfører at også postordreforsendelser med verdi under 200 kr skal fortolles ved ankomst til Norge.

Dersom kunden velger å la Posten fortolle sendingen for seg, betales et gebyr på 120 kr for denne tjenesten. Kunden kan hente pakken på nærmeste postkontor. Kundene har imidlertid også muligheten til selv å fortolle varen over Internett. En slik fortolling gjennomføres ved å gå inn på Tollvesenets hjemmeside på Internett og fylle ut en forenklet tolldeklarasjon. Posten tar da et gebyr på 50 kr. Kunden må i dette tilfellet hente varen på nærmeste regionale postterminal. Tollvesenet oppkrever ikke noe særskilt fortollingsgebyr i forbindelse med deklareringen av varen, verken når denne skjer elektronisk eller manuelt.

Den tidligere ordningen med fritak for postordreforsendelser under en viss verdi var begrunnet ut fra administrative hensyn. Varemottaker og tollmyndigheter skulle slippe å tollekspedere småforsendelser. Ordningen medførte imidlertid en konkurranseulempe for norske næringsdrivende som omsatte tilsvarende varer etter de alminnelige regler i merverdiavgiftsloven. Etter en ordinær høringsrunde ble forskriften under regjeringen Bondevik endret slik at man fikk en avgiftsmessig likebehandling av norske og utenlandske næringsdrivende.

Det arbeides for tiden med et forenklet system for fortolling av småpakkene. Postsendinger fra utlandet er bl.a. et resultat av e-handel. I Regjeringens IT-politikk er det et klart mål å styrke tilliten til og redusere barrierene for e-handel i Norge. I Regjeringens eNorge-plan, tiltak 1.3.14, er det et klart mål å redusere transaksjonskostnadene ved e-handel som medfører postforsendelser fra utlandet. I høst ble det satt i gang et samarbeid mellom Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet for å se på mulige forenklingsløsninger. Det er gjennomført et forprosjekt der det er foreslått konkrete tiltak for å forenkle prosedyrene. Forprosjektet er nå til vurdering i de ulike departementene, og det tas sikte på å finne løsninger som både er kostnadsbesparende for kundene, og som gjør gjennomløpstiden for varene kortere. Det er Regjeringens mål å iverksette disse forenklingstiltakene så snart som mulig og senest innen utgangen av 2001.

Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker statsråden for svaret og vil gjerne stille et tilleggsspørsmål.

Jeg ser forskjell på import av varer til videresalg og varer til eget bruk. Nå har jeg fått mange henvendelser om dette, og folk mener at det har blitt atskillig mer tungvint enn det var før. Etter min mening burde man gå tilbake på dette og ha avgiftsfrihet under et bestemt beløp, f.eks. 500 kr. IT-handelen er jo økende, og jeg ser ingen grunn til at man skal skjerme norsk næringsliv for konkurransen fra IT-handelen. Så spørsmålet mitt vil da være om statsråden på nytt vil vurdere å gjøre det enklere når det gjelder slik handel.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er viktig å få fart i e-handelen, i første omgang av hensyn til forbrukerne, men også av hensyn til norske næringsdrivende. Og det er to hensyn som må veies mot hverandre. Det ene hensynet er hensynet til norsk næringsliv – og her er det ikke snakk om skjerming, men det er snakk om likebehandling, for man er jo i den situasjon at hvis man gjør fritak opp til en viss grense, vil det være varer som er avgiftsfritatt når de importeres, men som ilegges avgift dersom de omsettes i Norge. Det andre hensynet er hensynet til enkel e-handel. Det er enkelt og greit de to hensynene som må veies mot hverandre. For to år siden kom den daværende regjering til den konklusjon at hensynet til norsk næringsliv måtte veie tyngst. Vi ser at dette hindrer e-handelen, og særlig det vi kaller småhandel, og da snakker vi om massemarkedet. Det er grunnen til at Regjeringen engasjerer seg veldig sterkt i dette, og vi har som mål å løse dette til beste for forbrukerne.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 9.