Øyvind Korsberg (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Menighetsrådet i Burfjord i Kvænangen kommune har reagert kraftig på at presten Jan Sommerset har deltatt i det sosiale liv i bygda ved å gå på revy med tilhørende festdeltagelse. På denne bakgrunn kom menighetsrådet med trusler om sanksjoner som ble så belastende for presten at han kollapset og var i 4 døgn innlagt på sykestua i Burfjord.

Aksepterer statsråden menighetsrådets behandling av presten Jan Sommerset som nekter ham rett til å ha sosialt liv som ellers er normalt i samfunnet?»

Statsråd Trond Giske: Den saken som representanten Korsberg tar opp, kjenner jeg kun fra omtale i media. Biskopen har ikke rapportert saken til departementet. Det har han heller ikke hatt noen grunn til, da jeg som statsråd vanskelig kan stå konstitusjonelt ansvarlig for det de mer enn 1 300 valgte menighetsråd rundt om i landet måtte foreta seg.

Spørsmålet gir meg likevel anledning til å understreke et viktig prinsipp i Den norske kirke. Det er prinsippet om at menighetsråd og prester ikke står i et over- eller underordnet forhold til hverandre. Et menighetsråd har følgelig ingen instruksjonsmyndighet i forhold til en sokneprest. Denne konkrete saken viser etter mitt skjønn at dette er et prinsipp som det bør holdes fast ved.

Øyvind Korsberg (Frp): Undertegnede kjenner også saken fra media, men det er jo en veldig alvorlig sak når en ansatt, det være seg en prest eller andre, blir såpass kraftig mobbet i sitt yrke at vedkommende blir sykmeldt og innlagt på sykestuen.

Spørsmålet går rett og slett på om en prest har rett til et sosialt liv på lik linje med andre og har den retten uansett hvor i landet han praktiserer. Ut fra det som fremkommer i media, har han i dette tilfellet tydeligvis ikke det. Bør det ikke være nærmest en stillingsinstruks eller retningslinjer for prester som gjør det mulig for dem å praktisere den type normalt sosialt liv som det her er snakk om?

Statsråd Trond Giske: Det finnes ikke et eneste menighetsråd i Norge som kan instruere en eneste prest om hvordan det sosiale livet skal organiseres. Som jeg sa, prester og menighetsråd står ikke i et over- eller underordnet forhold til hverandre, og således er det generelle svaret selvsagt også gjeldende i dette tilfellet. Det skal ikke være slik at et menighetsråd skal kunne nekte en prest å ha et sosialt liv, som spørsmålsstilleren anser som normalt i samfunnet, i og for seg heller ikke et sosialt liv som er annerledes enn det som er – jeg vet ikke hva representanten legger i begrepet – normalt i samfunnet. Det vil således åpenbart være slik at en prest ikke skal kunne mobbes ut av sin jobb, uansett hvilket menighetsråd man forholder seg til.

Men som sagt, denne konkrete saken ligger ikke på mitt bord og hører heller ikke hjemme der.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg skjønner at saken ikke ligger på bordet hans, men rent generelt burde det være muligheter for eventuelt å endre lovverket på dette området slik at man sikrer presten bedre i forhold til det som et menighetsråd kan finne på.

Statsråd Trond Giske: Jeg mener at lovverket i dag sier helt klart at man ikke kan instruere en sokneprest i forhold til hans eller hennes sosiale liv. At enkelte menighetsråd kommer i konflikt med sin lokale sokneprest, skjer vel fra tid til annen. Jeg er ikke så sikker på om lovverket kan forhindre det. Og jeg vet at Den norske kirke jobber systematisk med konflikthåndtering og arbeidsmiljøinnsats for å sørge for at den enkelte sokneprest har gode arbeidsforhold.

Så jeg tror at hver enkelt sak må løses individuelt. Jeg tror ikke det her er en lov som skal til, her tror jeg litt sunn fornuft også kan hjelpe ganske betraktelig.