Inge Lønning (H): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Universiteter og høyskoler i Norge har en relativt liten studentutveksling med utlandet. Ved statlige høyskoler er det bare 3,3 pst. av studentene som tar et delstudium i utlandet. Utenlandske studenter ved høyskolene utgjør bare 1,6 pst. av et årskull.

Hva vil Regjeringen gjøre for å stimulere til sterkere engasjement i internasjonaliseringsarbeidet, særlig ved de statlige høyskoler?»

Statsråd Trond Giske: Studentutveksling er en viktig del av internasjonaliseringsarbeidet ved våre universiteter og høgskoler. Internasjonalt samarbeid gir gjensidig læring og dermed faglig utvikling og kvalitetsheving.

Departementet ønsker å stimulere til økt utdanningssamarbeid i regi av programmer som Nordplus, Sokrates og Leonardo da Vinci, som er godt tilrettelagt og er rimelige for de involverte studentene. Norge investerer, især for EU-programmenes del, store midler i selve programdeltakelsen og gir en gunstig finansieringsordning fra Statens lånekasse.

Norge har et høyt kostnadsnivå, et lite utbredt språk og få studietilbud på engelsk. Det gir store utfordringer når det gjelder å tiltrekke utenlandske studenter. Statistikken over Erasmus-studenter viser imidlertid at det nytter. I studieåret 1993-94 utgjorde innreisende studenter under halvparten av antall utreisende, 365 inn og 784 ut. I 1998-99 hadde andelen av innreisende steget til 90 pst., 983 inn og 1101 ut. Dette er fortsatt langt lavere enn ønskelig.

Departementet har nylig bevilget midler til et prosjekt for å få flere Erasmus-studenter til Norge. Prosjektet drives av Senter for internasjonalt universitetssamarbeid og består av tre deler:

• 1. etablering av et nettverk av studentpromotorer – dvs. å få studenter som har vært i Norge på utvekslingsopphold, til å reklamere for Norge som studieland

• 2. utveksling av informasjons- og rekrutteringsmateriell

• 3. utvikling av tilbud om norskopplæring på Internett, spesielt rettet mot studenter som kommer på korttidsopphold

Senteret har også fått midler for å utvikle en portal, et nettsted, med samarbeidsverktøy for internasjonalt prosjektarbeid. Målgruppen er koordinatorer for internasjonale utdanningsprosjekter generelt, og portalen kan bli et nyttig hjelpemiddel for å legge til rette for internasjonalt arbeid ved skoler, høgskoler og universiteter.

Jeg vil ellers understreke at internasjonalt samarbeid primært er universitetenes og høgskolenes eget ansvar og forankret i selve institusjonen. Bare på denne måten vil både kvalitet og innhold i utvekslingsoppholdene for studenter og ansatte kunne sikres.

Gjennom tildelingsbrev og styringsdialogen vil departementet arbeide for at institusjonene setter seg mer ambisiøse mål enn hittil og prioriterer utvekslingsarbeidet internt. Departementet har også skjerpet kravene til rapportering om student- og lærerutvekslinger ved universitetene og høgskolene, og vi følger opp institusjonenes arbeid med internasjonalisering løpende.

Det er et langsiktig mål slik det er formulert hittil, at kandidatene ved norske læresteder har tatt minst ett semester ved utenlandske læresteder. Jeg mener at forholdene nå ligger godt til rette for at universitetene og høgskolene kan øke studentutvekslingen vesentlig. Da må både de internasjonale programmene og bilaterale avtaler mellom institusjoner brukes mer aktivt.

Jeg vil for øvrig i den kommende stortingsmeldingen om høyere utdanning og studiefinansiering drøfte tiltak for å fremme internasjonalisering på bakgrunn av innstillingene fra Aamodt-utvalget og Mjøs-utvalget.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Inge Lønning (H): Jeg takker statsråden for svaret.

De prosenttallene som jeg nevner i spørsmålet, er hentet fra en helt ny rapport fra Høgskolen i Oslo. I denne rapporten vises det til at statsråden selv har uttalt at det politiske målet for studentutveksling er at minst 50 pst. av norske studenter som tar en universitets-/høyskoleutdanning, skal få et delstudium i utlandet på tre til tolv måneders varighet, og at vi skal ta imot like mange.

Det konstateres i rapporten at for høyskolenes vedkommende ville man for å nå dette målet måtte femtendoble antallet utvekslingsstudenter i forhold til det som sendes ut i dag, og man måtte tredvedoble antallet man tar imot for å nå målet.

Hvordan vurderer statsråden graden av langsiktighet i denne målsettingen? Hvor lang tid mener statsråden selv at det vil ta før man når målet?

Statsråd Trond Giske: Jeg er helt enig i beskrivelsen av at situasjonen i dag er altfor dårlig. Langt flere studenter bør få anledning til å ta deler av studiet sitt i utlandet. Vi har veldig gode ordninger for dem som ønsker å ta hele studiet i utlandet, men hvis man er student ved en norsk institusjon og ønsker å ha en utvekslingsordning, er mulighetene mindre.

Jeg tror at det som vi allerede har varslet at vi vil foreslå i den kommende stortingsmeldingen, nemlig at vi går over til et 3+2-system i gradsstrukturen vår i Norge, kan være et bidrag til at det blir lettere å ta deler av utdanningen sin i utlandet, og at det studieoppholdet man har i utlandet, lettere kan tilpasses i en norsk grad.

Jeg vil ikke fastslå noe konkret årstall for når vi vil nå målet om at 50 pst. av studentene skal ta deler av studiet i utlandet, men jeg skal love representanten Lønning at vi vil komme tilbake med konkrete og gode forslag i den stortingsmeldingen som kommer i mars.

Inge Lønning (H): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Personlig har jeg litt vanskelig for å se at en reform i gradsstrukturen vil gjøre noe fra eller til når det gjelder dette spørsmålet, fordi når det gjelder uttelling for studieopphold utenlands, er regelverket godt på plass. Norske studenter som ønsker det, får i dag uttelling for et opphold av tilsvarende varighet som hjemmestudium når de er ute. Så der tror jeg ikke det er mye å vinne.

Det området hvor jeg tror det er mye å vinne, er hvis departementet i sitt arbeid med løpende dialog med institusjonene og i budsjettildeling kan finne frem til noe som innebærer en premiering av de institusjonene som gjør en god jobb for å tilrettelegge for at deres egne studenter reiser ut. Mitt spørsmål er om statsråden vil vurdere slike former for premiering.

Statsråd Trond Giske: Jeg skal ikke gå konkret inn på hvilke forslag vi kommer med, men jeg er helt enig i at vi må stille større krav til institusjonene. Jeg tror også studentene selv belønner institusjonene hvis de er flinke til å gi gode internasjonale program.

Jeg tror at gradsstruktur vil være viktig for å få en større kompatibilitet mellom de norske gradene og internasjonale grader. I tillegg tror jeg institusjonene i samarbeid med departementet må se på hvordan f.eks. semester- og termininndelingen er tilpasset opphold i utlandet, slik at man kan ta deler av studiet sitt utenlands uten å tape progresjon i det studieløpet som man er inne i hjemme.

Alle disse spørsmålene vil vi få rikelig anledning til å debattere utover våren når stortingsmeldingen kommer, og den diskusjonen fører forhåpentligvis fram til et resultat i løpet av vårsesjonen.