Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet til justisministeren:

«Voldsalarmer til personer som er utsatt for alvorlige trusler og vold, har vært i bruk i Norge siden 1997. Dagens alarmer har en meget begrenset geografisk rekkevidde, og gir i praksis bare økt trygghet innenfor hjemmet. En ny type voldsalarm med økt rekkevidde er på trappene. Denne kan gi trusselutsatte mulighet til å bevege seg tryggere også utendørs.

Hva er status når det gjelder å ta i bruk denne nye typen voldsalarmer?»

Statsråd Hanne Harlem: Voldsalarmer for trusselutsatte ble gjort til en permanent ordning i desember 1999 etter at Justisdepartementet hadde gjennomført et forsøksprosjekt med slike alarmer i perioden 1997-1999. Allerede i forbindelse med forarbeidene til prosjektet i 1997 undersøkte departementet mulighetene for en alarm som også kunne brukes utendørs. Den teknologien gav dårlig nøyaktighet i lokalisering av den trusselutsatte personen dersom alarmen ble utløst.

Departementet har kontakt med en rekke firmaer i arbeidet med å finne fram til mer nøyaktige gjenfinningsløsninger. Et gjennomgående problem i forhold til mange av løsningene er og har vært at treffsikkerheten ved utendørsalarmer ikke har vært god nok. Det er også avsatt midler til utprøvingsprosjekter for alarmer.

Jeg er kjent med at det er utviklet prototyper som teoretisk kan brukes til gjenfinning med 1-2 meters sikkerhet. Imidlertid er dette avhengig av at en del forhold blir lagt til rette i telenettet gjennom nye tekniske løsninger. Etter forespørsel fra departementet har driftsoperatøren av voldsalarmene gjennomført ytterligere samtaler med potensielle leverandører av tekniske løsninger, og vil i løpet av kort tid kunne presentere et forslag til iverksetting av et utprøvingsprosjekt med mobile alarmer. Dersom det ikke oppstår ytterligere forsinkelser med hensyn til de tekniske løsningene, vil et utprøvingsprosjekt kunne startes opp i løpet av våren 2001.

Odd Einar Dørum (V): Jeg takker for svaret, der justisministeren sier at vi har kommet til et punkt hvor vi kan ha en slik praktisk utprøving.

Jeg må bare ta i bruk mine lekmannskunnskaper, og som drosjepassasjer i Oslo vet jeg at en drosjebil i Oslo kan plasseres ganske raskt ved hjelp av peilesystemer som eksisterer. Det er gjort for å yte kunden service, men selvfølgelig også for å skape trygghet for sjåførene og for dem som sitter i bilen.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er vi ikke her innom en teknologi som nettopp kan gi en slik mulighet, i hvert fall i deler av landet hvor vi har en telemessig infrastruktur som gjør at alarmene faktisk kan bæres utendørs?

Statsråd Hanne Harlem: Jeg hører hva representanten sier, og som lekmann igjen høres det fornuftig ut. Men jeg føler at jeg kan ikke si noe mer når det gjelder det tekniske enn det vi får høre av dem som faktisk sitter og driver med dette og forsøker å få til et utprøvingsprosjekt som konkret kan fungere.

Jeg tror representanten Dørum og undertegnede er helt enige om ønskeligheten av å få dette til, men at ingen av oss kan klare å hjelpe teknikerne noe lenger en teknikerne kan hjelpe seg selv.

Odd Einar Dørum (V): Statsråden og jeg har en felles forståelse av behovet for å få gjort noe.

Jeg skal gå fra å være lekmann til å være stortingsrepresentant. Jeg tror at teknikere av og til må hjelpes til å bringes sammen og tenke utradisjonelt. Det hender at når de tenker hver for seg, går ikke resonnementene opp fordi de opererer med ideelle fordringer. Det kan tenkes at når man bringes sammen på en utradisjonell måte, så finner man løsningene. Jeg vil oppfordre statsråden til å gjøre akkurat det.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg tar med meg oppfordringen, men håper altså at vi kan få et utprøvingsprosjekt i gang allerede i vår. Da er vi i alle fall på rett vei.

Presidenten: Spørsmål 22 er allerede besvart.