Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Morten Lund til landbruksministeren, vil bli besvart av helseministeren som rette vedkommende.

Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Forskere mener å kunne dokumentere at visse næringsmidler har sikker forebyggende virkning mot alvorlige helselidelser som kreft, hjerte- og karsykdommer og hjerneslag.

Når kan det etableres en informasjonsordning til den vanlige forbruker om denne kunnskapen gjennom en sunnhetsmerking på matvarene?»

Statsråd Tore Tønne: Det er godt dokumentert at en rekke sykdommer kan forebygges ved fornuftig kosthold. Det er imidlertid ikke først og fremst det enkelte næringsmiddel alene som kan sies å ha forebyggende effekt, men kostholdet som helhet.

Ved å spise mer poteter, grønnsaker, frukt og bær, mer grove kornvarer og fisk, magre meieri- og kjøttprodukter og bruke mindre smør, hard margarin, sukker og salt kan det oppnås en betydelig redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, visse former for kreft, diabetes, tannråte, overvekt og fordøyelsesproblemer.

For å påvirke befolkningen til et sunt kosthold benytter vi både prispolitiske virkemidler, informasjon til forbrukerne og merking av matvarer.

I dag reguleres merkingen av matvarer ved forskrift av 21. desember 1993, og her står det at «merkingen ikke skal villede kjøper », og at det ikke er tillatt å «påstå eller gi inntrykk av at et næringsmiddel forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter».

Både i Norge og internasjonalt har det vært diskutert i hvilken grad helsepåstander skal tillates på matvarer. Området er ikke harmonisert i EU. Codex Alimentarius har startet arbeidet med helsepåstander, men foreløpig er det ikke enighet om definisjoner, krav til dokumentasjon etc. Norge deltar i dette internasjonale arbeidet.

Samtidig arbeider både norsk og internasjonal næringsmiddelindustri aktivt for å finne fram til produkter som kan ha forebyggende virkning. Det vil være viktig for industrien å kunne merke disse produktene med den helseeffekten de mener foreligger, samtidig som det vil være viktig for myndighetene å sikre at en eventuell merking med helsepåstander er korrekt og også ivaretar forbrukerens behov for riktige opplysninger.

Jeg kan forsikre om at spørsmålet om helsepåstander er et område som norske myndigheter følger nøye. Departementet vil i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet og Statens legemiddelkontroll arbeide for å avdekke de problemene merking med helsepåstander vil kunne medføre, og etter hvert forsøke å finne fram til forslag til løsninger som tjener forbrukeren på best mulig måte.

Morten Lund (Sp): Det var positivt å høre at departementet vil følge med i det som skjer, men jeg synes det kunne være på sin plass med en litt mer aktiv holdning på dette området. Jeg tror ikke det er noen tvil om at det er ved å få folk til å endre kostholdet sitt vi kan gjøre mest for å bedre helsen og for å få ned helsekøene, langt mer enn ved noe annet vi holder på med.

Svært mange forbrukere vil ha del i den informasjonen som forskerne sitter med, og for å få økt bruk av næringsmidler med særlig positiv helsevirkning, må informasjonen nå fram til forbrukerne, og de må etterspørre produktene. Da vil primærprodusentene av mat og fabrikkene/industrien satse mer på slike produkter og fylle mer opp i hyllene. Da vil kostholdet på sikt, og kanskje relativt fort, forandre seg. Det vil bli mindre behov og mindre interesse for «tablettsunnheten», som vi har for mye av i dag.

Jeg håper derfor at norske myndigheter kan bli like aktive som myndighetene i Sverige. Mitt spørsmål blir da: Følger departementet også nøye med i det som skjer i Sverige på dette området?

Statsråd Tore Tønne: Vi følger, som jeg sa, med i det som skjer internasjonalt på dette området, men jeg mente ikke å si at det var så passivt som at vi bare følger med – vi deltar aktivt i det internasjonale samarbeidet på dette området innenfor Codex Alimentarius og også i bilateralt samarbeid med andre land. I den sammenheng følger vi selvfølgelig med når det gjelder de erfaringer eller vurderinger som andre land gjør, f.eks. Sverige.

Når det gjelder denne informasjonsvirksomheten, er jeg for det første helt enig i betydningen av å ha en aktiv informasjonsvirksomhet når det gjelder kosthold og sunt kosthold som sådant, og da er det denne helhetsbetraktningen i kostholdet som vi legger til grunn.

Når det så gjelder merkingen av den enkelte matvare, støter man også på den utfordring som ligger i at vi ikke kan merke noe med en forebyggende helsevirkning, med mindre vi også kan være sikre på at det faktisk er tilfellet.

Morten Lund (Sp): Utgangspunktet for spørsmålet er jo at forskerne sier at de er sikre når det gjelder det eller det enkelte produkt, og kostholdet vårt er sammensatt av enkeltprodukter. Vi må velge flere av de produktene som forskerne mener vil bidra til bedre helse, som forebygger kreft og hjerte- og karsykdommer, istedenfor de produktene som virker motsatt. Da vil det bli bedre. Og det første som må skje for at vi skal få industrien til å gjøre mer for at forskerne skal engasjere seg enda mer for å finne ut av dette, er at den forskriften vi har, blir forandret. Jeg synes det nå er på tide at det settes i gang et arbeid med å vurdere å endre den forskriften vi har, i retning av det som har skjedd andre steder. Vi må rett og slett ha et forbud mot villedende informasjon, et forbud mot medisinske påstander, og det må åpnes for påstander om helsevirkning, slik det er innenfor EU-systemet.

Jeg håper at statsråden vil sette i gang det arbeidet raskt.

Statsråd Tore Tønne: Jeg tror ikke at det er noen særlig uenighet mellom representanten Morten Lund og undertegnede når det gjelder betydningen av å komme videre på dette området; det er for så vidt det jeg sier vi vil gjøre i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn og Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet og Statens legemiddelkontroll. Så det er et arbeid som vil bli ført videre, men jeg legger i den sammenheng også vekt på det internasjonale samarbeidet som vi deltar i.

Jeg er også kjent med at forskere på en rekke områder mener seg sikre på at de og de produkter har den og den helsemessige effekt, men vi er jo også kjent med at slike sannheter har en tendens til ikke alltid å ha en evigvarende sannhet i seg, og det tilsier at myndighetene er meget forsiktige med å avgi slike garantier på merkingen av matvarer.

Morten Lund (Sp): Kan jeg få en liten kommentar?

Presidenten: Vi må nok holde oss innenfor reglementet.