Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår ærede landbruksminister:

«Den kaotiske BSE-situasjonen i Europa gir store muligheter for norsk landbruk og kjøttindustri med et eksportpotensial i milliardklassen. I Frankrike er for eksempel kalvebrissel og T-bonestek forbudt omsatt. Utviklingen bærer preg av massepsykose i dette landet med en salgsnedgang på 50 pst.. Markedet vil betale mye for trygghetsgaranterte produkter.

Vil Landbruksdepartementet utrede mulighetene for storskalaeksport av norsk kjøtt?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Produksjonen av norsk storfekjøtt er i dag tilpasset det innenlandske forbruket og bare i liten grad orientert mot utenlandske markeder. Dette skyldes både vårt nasjonale kostnads- og prisnivå og at norsk kjøtt på eksportmarkedet møtes med høye tollsatser, f.eks. inn til EU. På statsbudsjettet er det innenfor retningslinjene i WTO-avtalen satt av noen midler til eksportstøtte for kjøttprodukter. Eksporten av kjøtt var i år 2000 likevel rimelig beskjeden. Bare for enkelte jordbruksprodukter har vi spesielle konkurransefortrinn, f.eks. jordbær, hvor det i dag foregår eksport uten noen form for eksportstøtte.

Selv om Norge er regnet som det sikreste landet i Europa når det gjelder kugalskap, er det likevel etter min mening ikke realistisk å legge opp til noen storstilt norsk eksport av storfekjøtt til EU. På EU-markedet vil norsk eksport av storfekjøtt måtte konkurrere på lik linje med Australia, Argentina og andre kjøtteksporterende land som har samme BSE-status som Norge. På grunn av sitt lavere kostnadsnivå vil de derfor ha konkurransefortrinn framfor Norge på EU-markedet.

Som ved tidligere kriser på storfekjøttmarkedet i EU må en òg forvente at etterspørselen etter kjøtt fra EU-land vil stige over tid. Det gjøres nå et godt og grundig arbeid i EU for å gjenskape tilliten til EU-produsert storfekjøtt.

Landbruksdepartementet vil derfor ikke utarbeide storstilte planer for eksport av storfekjøtt. Selv om Norge har en god BSE-status, mener jeg det kan være kortsiktig av norsk landbruk å bruke dette som et hovedelement i markedsføringen av norsk kjøtt. På noe lengre sikt har jeg likevel tro på at vi innenfor enkelte markedsnisjer kan eksportere jordbruksprodukter, også kjøtt, men i et slikt eksportarbeid må vi bygge på mangfoldet i vårt landbruk og våre naturgitte kvalitetsfortrinn framfor å søke å utnytte kugalskapskrisen i EU. Dersom det likevel skulle vise seg å være aktuelle eksportmuligheter for storfekjøtt innenfor disse rammene, bør de selvsagt utnyttes.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret som for så vidt var greit, men kanskje noe defensivt.

Som statsråden vet, har vi beste kategori innenfor EØS, «highly unlikely», og vi burde kunne utnytte det i vår markedsføring. La oss ta det tankeeksperimentet at 1 pst. av EUs befolkning var villig til å betale en del mer for å kjøpe norske landbruksprodukter med kvalitetsgaranti. Da kunne vi selge alt vi kunne produsere her i landet.

Det er vel ikke helt riktig, at vi har et marked i balanse. I 1999 hadde vi en reguleringseksport på 19 000 tonn prima storfe- og svinekjøtt til det internasjonale markedet, og det er en ressurssløsing uten like. Med en skikkelig markedsføring av dette vil det være mulig å få langt bedre betalt, få utnyttet norske ressurser bedre og få bøndene opp av skyttergravene.

Mener ikke statsråden at det er riktig at vi må mer på banen, slik at det blir trendy å spise norsk mat ute og slik at vi får bedre økonomi i vår landbruksnæring?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: For det første er det ikke slik, så vidt jeg vet, at det faktum at vi er et EØS-land gjør at vårt kjøtt har noen enklere vei inn på EU-markedet enn f.eks. kjøtt fra Australia og Argentina, altså land som jeg nevnte i mitt svar i stad. Dette gjør at de landene som har samme BSE-status som oss, har et konkurransefortrinn i forhold til det å være i denne øverste kategorien av gode land når det gjelder BSE.

Et viktig moment i forhold til det spørreren sier om at vi skal ta utgangspunkt i å gi en kvalitetsgaranti overfor Europa: Der vil jeg måtte reservere meg, for vi kan altså ikke garantere at det norske kjøttet er BSE-fritt. Vi har testet veldig lite. Vi skal nå utvide testprogrammet, men uansett utvidet testprogram kan vi ikke beskrive noen nullrisiko.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Vi vet at Fatland-gruppen har kontakt med internasjonale kjeder som har vist interesse for å bruke norske råvarer. Vi kjenner jo også til at Hakon-Gruppen og Coop Norden nå jobber over landegrensene. Og det må jo når det er norske interesser med, være litt attraktivt for norske produsenter å kunne løfte ut noen av de varene vi produserer her hjemme. Jeg føler vel at statsråden har et ansvar for å se på rammebetingelsene for de som nå prøver å være offensive – jeg nevnte Fatland-gruppen, men det er også andre som står i startgropen – og forsøker å hjelpe til her etter beste evne, selv om vi nå kjenner til dette med tollbasert vern, og at det er en stor kostnad med å få ut norske produkter.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg har ingen problemer med å henge med på et resonnement som går på at vi selvfølgelig hele tiden skal se på mulighetene her. Jeg besøkte i går Fatland-gruppen og ble orientert om tenkingen deres. Det var ikke noen hovedstrategi fra Fatland-gruppen i den orienteringen jeg fikk i går, som gikk på eksport. Det at en hele tiden vurderer om den muligheten kan være der, og i såfall om vi kan hjelpe til, finner jeg betimelig. Men jeg er veldig redd for en strategi som går på at vi nå skal satse alt på at vi skal kunne eksportere med basis i at vi er BSE-frie, når vi faktisk er i den situasjonen at vi først nå virkelig utvider testingen av norske dyr. Hvis det blir eneste strategi, kan man altså få et alvorlig skudd for baugen dersom det en dag eventuelt blir et positivt tilfelle av BSE på en norsk dyrebesetning. Derfor ønsker jeg en bredere innfallsvinkel der kvalitet, mangfold og spennende smaker er vel så viktig som BSE-status.