Jan Tore Sanner (H): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Ifølge Dagsavisen 27. november 2000 har forskere funnet klare tegn på at polarmåker som spiser PCB-holdige egg fra Finnmark, får svekket immunsystem og påvirket arveanlegg. Dette er bare ett av flere eksempler på konsekvensene av PCB. Så langt har både den nåværende og den forrige miljøvernministeren vist liten vilje til å ta et krafttak for å rydde opp i gamle miljøsynder.

Vil statsråden ta nye initiativ for å fjerne PCB fra naturen?»

Statsråd Siri Bjerke: PCB er en av våre aller farligste miljøgifter. Norge innførte allerede i 1979, som et av de første land i verden, et generelt forbud mot produksjon, import, eksport og omsetning av PCB og PCB-holdige produkter. Norge var også tidlig ute med krav til utfasing av PCB-holdige produkter som allerede var tatt i bruk. PCB-holdige kraftkondensatorer og transformatorer som bl.a. fantes på store industrianlegg og energiverk, ble faset ut i løpet av 1994. I fjor fikk jeg vedtatt en ny PCB-forskrift som setter krav om utfasing også av PCB-holdige kondensatorer i lysrørarmatur og strømgjennomførende hylser brukt på kraftstasjoner og lignende anlegg.

Til tross for disse tiltakene tilføres miljøet dessverre fortsatt PCB. En kilde er videre spredning av PCB-utslipp som kanskje skjedde for flere tiår siden, og som i dag finnes i grunn eller i sedimenter i fjorder og havneområder. Andre kilder er PCB-holdige produkter som ikke tas forsvarlig hånd om når de ender som avfall, og langtransporterte PCB-forurensninger som tilføres norske områder via hav- og luftstrømmene.

Det er derfor nødvendig å arbeide svært bredt i forhold til de problemene som PCB representerer. Jeg har gitt høy prioritet både til arbeidet med å rydde opp etter tidligere tiders utslipp og sikre en forsvarlig avfallsbehandling av kasserte PCB-holdige produkter, og til internasjonalt samarbeid for å hindre eller sterkt redusere langtransporterte forurensninger av PCB og andre miljøgifter

Når det gjelder utslipp av miljøgifter som allerede har skjedd, er det viktig å få ryddet opp eller sikret de forurensede områdene slik at uakseptable miljømessige virkninger blir stoppet.

Statens forurensningstilsyn – SFT – har kartlagt ca. 100 områder med grunnforurensninger hvor det er behov for snarlig opprydding. Tiltak er gjennomført eller satt i gang ved samtlige av disse 100 områdene, og målsettingen er at nødvendig opprydding skal være gjennomført innen 2005. Samtidig er SFT i gang med nærmere undersøkelser av ca. 500 områder for å få avklart om det er behov for tiltak her. Også de undersøkelsene skal være ferdig innen 2005. Jeg vil selvfølgelig holde Stortinget løpende orientert om framdriften i det arbeidet.

Oppryddingen av forurensede havner og fjorder er et arbeid som byr på særlig store utfordringer, og hvor det er stort behov for utvikling av mer kunnskap. Det gjelder både spørsmål om tekniske løsninger, spørsmål om miljøgiftenes biologiske effekter, rettslige spørsmål knyttet til hvem som er ansvarlig forurenser og spørsmål om finansieringen av oppryddingstiltakene, som samlet sett vil kunne beløpe seg til mange milliarder kroner, avhengig av hvilket ambisjonsnivå man setter for oppryddingen. En rekke tiltak er i gang på ulike områder, men her er det behov for politiske vurderinger av videre strategi. Jeg vil derfor i løpet av året gi Stortinget en bred presentasjon av status og en plan for det videre arbeid med dette problemområdet. Min ambisjon er at vi skal kunne komme i gang med konkrete tiltak allerede i år. Blant annet tar vi sikte på et pilotprosjekt hvor formålet skal være å høste erfaringer med ulike løsninger for opprydding og håndtering av forurensede sedimenter fordi vi har så stort behov for kunnskap.

Det vil også være viktig å arbeide videre internasjonalt med å få et regelverk på det kjemikalieområdet som omfatter PCB.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Jan Tore Sanner (H): Jeg takker for svaret. Det er åpenbart at statsråden har god innsikt i problemets omfang, men det står likevel i grell kontrast til den prioritering som har vært av dette området.

Vi er bl.a. blitt kjent med at det er foretatt kutt i forskningsprogrammet knyttet til polarområdene. Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har kuttet i bevilgningene til miljøovervåking, som er viktig i forhold til PCB-problematikken, og det har ikke vært vist noen vilje fra Arbeiderpartiets og sentrumspartienes side til å bevilge penger til PCB-opprydding.

Så mitt spørsmål er: Erkjenner ikke statsråden at dette er et område som har vært nedprioritert? Vi har i Norge vært veldig flinke til å jage etter nye miljømål, men i forhold til de gamle miljøsyndene tror jeg vi må erkjenne at det har vært gjort svært lite. Jeg vil også spørre statsråden om hvordan hun mener at vi faktisk kan angripe de problemene hun fokuserer på, når hennes eget parti her i Stortinget har kuttet i bevilgningene til dette området.

Statsråd Siri Bjerke: La meg først gripe fatt i problemstillingen om forskning på dette området. Det er ikke riktig at det er foretatt kutt i bevilgningene til forskning i forhold til konsekvensene av PCB i ulike deler av det norske samfunnet. Ikke minst er det satset sterkt på ny forskning i forhold til virkninger av PCB i Arktis. Det har vært avisoppslag knyttet til enkelte forskningsprosjekter som har vært avsluttet, og som man fra miljømyndighetenes side har ønsket å få inn i en overvåkingsfase snarere enn en videre forskningsfase. Vi har videre gått inn i en dialog med Forskningsrådet om hvordan forskningen på konsekvenser av PCB best kan drives videre, og her er det et godt tilfang av ressurser. Dette er et område som fortsatt bør prioriteres.

Som miljøvernminister skulle jeg selvfølgelig ønske at vi hadde kommet enda lenger i arbeidet med å rydde opp i disse gamle miljøsyndene. Likevel vil jeg si at arbeidet med de utredningene som var på gang da jeg begynte, og arbeidet videre, har vært drevet ganske aktivt. Jeg er sikker på at Stortinget kan få komme tilbake til dette raskt.

Jan Tore Sanner (H): Dersom statsråden mener at det som har vært gjort, og det som gjøres i dag, er offensivt, er jeg sterkt bekymret sett i forhold til de store utfordringene man står overfor på dette området. Statsråden pekte selv på at oppryddingsarbeidet kanskje vil kunne kreve bevilgninger i milliardklassen.

Jeg vil også vise til at etter at Høyre la frem sitt forslag om en egen handlingsplan for å styrke oppryddingsarbeidet i forhold til PCB og styrke forskningsinnsatsen, har vi fått et vell av henvendelser fra forskere og fra selskaper som driver med opprydding av PCB, og som forteller ganske oppsiktsvekkende historier om hvordan dette arbeidet har vært nedprioritert.

Jeg håper at statsråden kan signalisere at man nå vil gå over i en ny fase, med andre ord innta en langt mer offensiv holdning, både når det gjelder å øke bevilgningene til miljøvernforskning på dette området, til overvåking, og at man også nå vil komme Høyre og SV her i Stortinget i møte ved å bevilge statlige penger til å starte oppryddingsarbeidet.

Statsråd Siri Bjerke: Høyres engasjement på dette området er absolutt prisverdig. Parallelt med det engasjementet har jeg sett på hvordan vi kan konkretisere dette arbeidet, bygd på de rådene jeg har fått fra Statens forurensningstilsyn, som peker på hvor omfattende dette arbeidet er, hvor vanskelig det er og hvor stor usikkerhet det er omkring tekniske løsninger.

Jeg vil, som jeg sa i mitt svar, legge fram en plan for Stortinget, slik at også Stortinget kan få ta konkret stilling til hvordan en ønsker å gå videre. Jeg tror det er riktig å starte opp med et pilotprosjekt for å få en bedre forståelse av hvilke tekniske løsninger som kan være viktige. Jeg har gitt dette arbeidet høy prioritet, og det skal fortsette.