Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Elsa Skarbøvik til fiskeriministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av fiskeriministeren.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille følgende spørsmål:

«Det er siste år gitt 465 dispensasjoner fra å ha los om bord i skip i Oslofjorden. Noen mener dette går på sikkerheten løs. Andre mener at overvåkingen i Oslofjorden er blitt bedre etter at trafikksentralen i Horten kom i gang.

Hva mener statsråden om sikkerheten for sjøtransporten i Oslofjorden?»

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Ifølge forskrift av 23. desember 1994 nr. 1129 § 6 om losplikt er hovedregelen at fartøyer over 500 bruttoregistertonn og fartøyer som fører særlig farlig eller forurensende last, er lospliktige i farvann innenfor grunnlinjen. § 12 gir losoldermannen adgang til å gi dispensasjon fra losplikten for enkeltseilinger dersom det er mangel på tilgjengelige loser. En slik dispensasjon må være sikkerhetsmessig forsvarlig.

Ved samtlige dispensasjoner er det fra myndighetenes side gjort en vurdering av følgende forhold: type og mengde last, fartøyets størrelse, standard og navigasjonsutrustning, besetningens kvalifikasjoner, farvannets beskaffenhet og rådende værforhold.

I Oslofjorden sjøtrafikkområde ble det i fjor utført 8 794 losinger, og det ble gitt 471 dispensasjoner. Til sammenligning var tallene for 1999 henholdsvis 9 747 og 135. Denne økningen i dispensasjoner kan delvis forklares med et uvanlig høyt sykdomsforfall blant statsloser i en periode i fjor sommer. Stor mangel på loser medførte at det ble gitt flere dispensasjoner enn normalt, der dette var sikkerhetsmessig forsvarlig. Situasjonen var spesiell og vil kunne betegnes som en unntakssituasjon. En vesentlig del av de gitte dispensasjoner i Oslofjorden gjelder for ytre del av fjorden, et farvann som regnes for å være relativt enkelt.

Loskorpset er dimensjonert for vanlig trafikkavvikling. Det er imidlertid ikke til å unngå at det enkelte ganger forekommer enkelte trafikktopper. I slike situasjoner gis det dispensasjon fra losplikt for enkeltseilinger hvor en ut fra en samlet vurdering av de sikkerhetsmessige forhold ikke anser dette uforsvarlig.

Det vil ikke være rimelig, verken praktisk eller økonomisk, at lostjenesten dimensjoneres til å dekke enkelte sporadiske topper i trafikken. Bruk av dispensasjoner er dermed et viktig virkemiddel for å gjennomføre lospliktordningen på en hensiktsmessig måte.

I forhold til dispensasjonspraksisen for Oslofjorden er trafikksentralen i Horten et av elementene som går inn i vurderingen av dispensasjonsgrunnlaget. Gjennom trafikksentralen kan Kystverket drive overvåking og håndheving av seilingsreglene samt gi nødvendig informasjon og navigasjonsassistanse til fartøy som trafikkerer farvannet.

Ut fra dette mener jeg at sikkerheten for sjøtransporten i Oslofjorden er ivaretatt på en forsvarlig måte, og praktiseres i henhold til gjeldende regelverk.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker for svaret. Det er godt å høre at sikkerheten blir ivaretatt, noe annet ville jo vært oppsiktsvekkende. Men når det er stilt spørsmål ved at så mange dispensasjoner ble gitt siste året, er det fordi man lurer på om føre var-prinsippet er ivaretatt, og man kan spørre om det er nok loser i det hele tatt. Beredskapen må jo være høy hele tiden i Oslofjorden på grunn av store konsekvenser som ellers kan påføres både folk og miljø. Og lostjenesten er en billig forsikring – ikke bare kjenner de farvannet, men de vet også hvordan man hurtig kan formidle hjelp om noe galt skulle skje.

Jeg vil ta opp to forhold. Det ene er språkproblemer. Om bord i båtene i dag er det mange som arbeider som ikke kan norsk og heller ikke engelsk, og dette er et problem. Og så er det dette med farleisbevis som jeg også vil spørre om, som her utstedes til kjentmenn, sies det, som skal seile i området. Men det er også kjent at noen har farleisbevis for hele kysten. Hvordan kan man kvalitetssikre disse farleisbevisene?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Føre var-prinsippet legges til grunn for både dimensjonering og planlegging av Lostjenesten.

Til spørsmålet om man har tilstrekkelig bemanning: I en normalsituasjon har man en bemanning som kan ivareta dette på en permanent god måte, men i 2000 var man i en ekstraordinær situasjon – som jeg beskrev – som medførte et ekstraordinært høyt antall dispensasjoner.

Når det gjelder de to konkrete problemstillingene, språkproblemer og dette med farleisbevis, vil jeg bringe det med meg tilbake til Fiskeridepartementet for en nærmere vurdering. Man vil så kunne komme tilbake til dette på en hensiktsmessig måte.

Elsa Skarbøvik (KrF): En ting er føre var-prinsippet, men dispensasjonene kan få konsekvenser for Losvesenet, og det er det de er redd for. Jeg vet at det nå ligger en sak til vurdering i departementet angående flytting av losstasjonen på Hvasser. Vi vet at den fungerer bra. Vi skal ikke «gamble» med sikkerheten, men ha sikkerheten på topp hele tiden, og – som det er blitt sagt – her er det selvfølgelig ikke bare økonomien som skal styre. Hvorfor vil man rokke ved dette?

Jeg vil også spørre: Er brukerne involvert i disse vurderingene? Når vil det komme en avgjørelse når det gjelder losstasjonen på Hvasser?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Igjen bare på et generelt grunnlag: Det er føre var-prinsippet som her ligger til grunn. Det vil ligge til grunn når det gjelder dimensjoneringen, men også når det gjelder planleggingen av den praktiske utformingen.

Jeg tror jeg har representanten Skarbøviks forståelse for at jeg også vil bringe med meg spørsmålet som gjelder Hvasser, tilbake til Fiskeridepartementet. Jeg forutsetter at man også når det gjelder dette, vil komme tilbake på en hensiktsmessig måte.