Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille samferdselsministeren følgende spørsmål:

«Ett år etter togulykken ved Åsta stasjon i Hedmark der 19 mennesker omkom, er det nå plassert en lydalarm hos toglederne på Hamar. Det kommer likevel til å ta et halvt år før den blir tatt i bruk. Et nytt anlegg med ATS (Automatisk Tog Stopp) og det gamle signalanlegget skal godkjennes av Jernbanetilsynet, og det skjer ikke før til sommeren. I mellomtiden styres Rørosbanen manuelt.

Er statsråden fornøyd med dette, og hvis ikke, hva vil statsråden gjøre for å få fortgang i dette viktige arbeidet?»

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Ved gjenåpningen av Rørosbanen etter togulykken 4. januar 2000 ble fjernstyringen av Rørosbanen tatt ut av bruk, og sikkerheten ved togframføringen ble ivaretatt av togekspeditører på den enkelte stasjon.

Fra Statens Jernbanetilsyn har jeg fått opplyst at det var meningen at denne driftsformen skulle benyttes inntil «Delvis utrustet ATC» – D-ATC, tidligere ATS – var montert og satt i drift.

Imidlertid anbefalte den regjeringsoppnevnte kommisjonen etter Åsta-ulykken i sin rapport av 6. november 2000 at det gjennomføres en total reengineering, en konstruksjonsgjennomgang, av sikringsanleggene på Rørosbanen før anleggene blir satt i normal drift, og før D-ATC blir installert. Dette arbeidet er igangsatt i Jernbaneverket under tilsyn av Statens Jernbanetilsyn. Arbeidet er planlagt sluttført 15. mai 2001, og Jernbanetilsynets godkjenning vil kunne foreligge etter normal saksbehandlingstid.

Så lenge fjernstyringen er slått av hos togledelsen på Hamar, har ikke lydalarmen noen funksjon. D-ATC vil også ha begrenset verdi ved dagens driftsform. Det er dialog mellom Jernbaneverket og Statens Jernbanetilsyn for å vurdere en forsering av deler av arbeidet, og jeg har fått opplyst at dette arbeidet har prioritet både hos Jernbaneverket og Statens Jernbanetilsyn.

Det vil ikke være riktig av meg å gå inn og overprøve den sikkerhetsmessige siden av denne saken, men jeg forutsetter at Jernbanetilsynet som departementets fagorgan for sikkerhet følger dette nøye. Det viktigste for meg er at sikkerheten blir ivaretatt, og jeg er sikker på at Jernbaneverket og tilsynet gjør det som er mulig og nødvendig for å få anlegget i drift så snart som mulig.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, hvor bl.a. statsråden sier at det viktigste er at sikkerheten blir ivaretatt.

I respekt for de avdøde, i respekt for nye passasjerer og ikke minst for de som jobber i NSB – er statsråden fornøyd med at en så viktig oppgave som å få disse sikkerhetstiltakene på plass, har tatt ca. ett og et halvt år? Er det en akseptabel tidsperiode? Jeg minner også om at kun 17 av 41 sikkerhetstiltak er utført etter den nevnte ulykken.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som jeg sa i mitt hovedsvar, er tidsbruken her først og fremst et resultat av de anbefalinger som kommisjonen etter Åsta-ulykken la på bordet.

For meg er det en selvfølge at disse anbefalingene følges, ikke minst nettopp av respekt både for de etterlatte, for de overlevende og også for selskapet. Dermed er det at vi kan få et system som har bred tillit, viktigere for meg enn tidsmomentet, selv om jeg selvsagt ønsker at dette skal skje hurtigst mulig.

Når det gjelder spørsmålet om hvor mange tiltak som er gjennomført, er det riktig at det er sikkerhetsmessige tiltak som fortsatt er under arbeid. Det er også mulig å kategorisere disse på ulik måte. Men det gir ikke nødvendigvis et godt, representativt bilde å operere med f.eks. tall som 17 av 41. Det er tiltak under arbeid. Det er nødvendig å forsere sikkerhetsarbeidet. Det gjøres også, både i Jernbaneverket og ikke minst under ledelse av tilsynet.

Per Roar Bredvold (Frp): Det er alltid lett å være etterpåklok. Når det gjelder forhistorien til disse jernbanestrekningene, måtte man før sette dette ut på anbud for å få et slikt anlegg. Det har vært mye prat, helt fra 1975 – 1990 er et årstall som har vært nevnt, 1992 og 1995 likeså – når det gjelder sikkerhet og å få sikkerhetsordningene på plass på disse banene.

Når man samtidig leser i avisen, at ifølge informasjonssjef Tine Kommissar ved Jernbaneverket region nord har togekspeditørene påført Jernbaneverket en ekstrautgift på mellom 4 og 5 mill. kr siden banen ble åpnet uten fjernstyring etter ulykken, kan man altså se hvor mye penger som i ettertid er brukt på denne ulykken, penger som helt sikkert kunne ha vært brukt bedre på ting i forkant av ulykken. Som sagt, det er lett å være etterpåklok, men jeg ville gjerne ha noen tanker fra statsråden om dette.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er umulig å være uenig med representanten Bredvold i det som er hans konklusjon, nemlig at slike anlegg som kunne bedret sikkerheten og på den måten ført til at vi ikke hadde fått den tragiske ulykken, naturligvis burde vært på plass. Når så ikke er tilfellet, er det helt nødvendig å ha en manuell styring som er av en slik kvalitet og en slik art at den både har tillit og selvsagt innfrir Jernbanetilsynets krav. Da er jeg oppmerksom på at det medfører kostnader i form av personell. Men her er valget for så vidt enkelt. Enten må vi være villige til å ta disse kostnadene, eller så kan vi ikke trafikkere banen under de rådende forhold. Vi har valgt å ta disse kostnadene. Det mener jeg er et riktig valg i den situasjonen vi nå engang er i.