Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få lov til å stilla følgjande spørsmål til helseministeren:

«Sentralsjukehuset i Rogaland drøftar no på grunn av budsjettsituasjonen redusert aktivitet. Eit av forslaga ein skal ta stilling til, er oppseiing av 175 personar. Dette skjer samstundes som det er tilbod om å klargjera pasientar for behandling i utlandet med dei meiroppgåver som følgjer med det.

Vil statsråden av omsyn til pasientane, pårørande og tilsette, og for å få mest mogleg behandling ut av «sjukehusmilliarden», ta initiativ til ein dialog slik at meir av ekstramidlane kan nyttast i Noreg?»

Statsråd Tore Tønne: Jeg ser ingen direkte sammenheng mellom arbeidet med budsjett for Sentralsjukehuset i Rogaland og arbeidet med å gjennomføre Stortingets vedtak om å benytte 1 milliard kr til behandling av pasienter i utlandet.

Stortinget har i løpet av de siste årene bevilget stadig mer penger til pasientbehandling ved norske sykehus. I tillegg til de ordinære bevilgninger er det også vedtatt ekstraordinære midler, senest ved behandlingen av St.prp. nr. 47 for 1999-2000 våren 2000. Det budsjettforslaget Regjeringen fremmet i fjor høst, innebar en ytterligere økning i bevilgningene til sykehusene for inneværende år. Dette forslaget ble uten endringer vedtatt av Stortinget. I lys av de mange endringer som ble gjort på andre budsjettområder som følge av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og mellompartiene, må jeg anta at det var stor enighet om Regjeringens forslag på dette viktige området.

Det var omtrent samtidig med dette at Stortinget vedtok å bevilge 1 milliard kr ekstraordinært til behandling av norske pasienter i utlandet. Arbeiderpartiet gikk som kjent imot dette forslaget. Det skyldes bl.a. at vi mente saken var for lite utredet på det tidspunkt, og at det dessuten burde ses i nærmere sammenheng med budsjettet totalt sett for 2001. Vi mente dessuten at behandlingsmåten var i strid med Stortingets eget budsjettreglement. Dette innebar imidlertid ikke at vi var imot behandling av norske pasienter i utlandet, snarere tvert imot. Flertallet, inkludert representanten Meltveit Kleppa, la imidlertid vekt på betydningen av å komme raskest mulig i gang med pasientbehandling i utlandet. Det ble videre lagt vekt på at dette var midler som skulle supplere de ordinære bevilgninger til norske sykehus, og som ikke ville få betydning for norsk innenlandsøkonomi.

Jeg ser det nå som en viktig oppgave å sørge for en god og effektiv gjennomføring av Stortingets vedtak. Jeg mener at behandling i utlandet bør være et viktig tillegg til vår egen kapasitet. Dette er imidlertid en krevende oppgave som ikke bør forstyrres av vesentlig endrede forutsetninger nå. Jeg er for øvrig kjent med at et forslag til omdisponering av Stortingets bevilgning til behandling i utlandet allerede ligger i Stortinget. Jeg ser derfor ingen grunn til å ta initiativ til en dialog, som representanten Meltveit Kleppa spør om, og kan for øvrig heller ikke helt se hvem jeg i tilfelle skulle initiere en dialog med.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Sjukehusa i Rogaland er frå 1. januar 2001 omdanna til fylkeskommunale føretak. Dei har sortert bestillar- og utførarroller, dei har inngått kontraktar om kva som kan utførast. Resultatet er 2 700 færre pasientbehandlingar enn i år 2000. Dei må kutta i tilbodet i høve til førre år, og budsjettsituasjonen gjer at styret på Sentralsjukehuset snarleg må ta stilling til forslag om å seia opp 175 personar og leggja ned sjukehustenester i Egersund og Sandnes. Samtidig har sjukehuset høve til å klargjera pasientar for utanlandsoperasjonar, senda med følgjepersonell, førebyggja smitte osv. – i sum til større kostnader og med større risiko og meirbelasting for pasientar, pårørande og tilsette.

Eg synest det er oppsiktsvekkjande dersom helseministeren ikkje ser den samanhengen. Fylkesordføraren i Rogaland har i brev til helseministeren i november og desember bede om kontakt om situasjonen. Eg synest òg det då er oppsiktsvekkjande om helseministeren ikkje ser kven han kan føra dialog med.

Statsråd Tore Tønne: Igjen vil jeg si at jeg opplever spørsmålet omkring budsjettet for Sentralsjukehuset i Rogaland som en annen sak enn den sak representanten Meltveit Kleppa stiller spørsmål om, nemlig om en dialog om omdisponering av den ekstrabevilgning som Stortinget har vedtatt til behandling av pasienter i utlandet.

Når det gjelder problemstillinger knyttet til budsjettforholdene for Sentralsjukehuset i Rogaland, er det selvsagt spørsmål som, når de fra fylkeskommunens side blir tatt opp med departementet, også vil bli gjenstand for drøfting mellom departementet og fylkeskommunen. Men – jeg gjentar – det er en annen sak og andre tema enn det som måtte knytte seg til gjennomføringen av Stortingets vedtak om å bevilge 1 milliard kr til behandling av norske pasienter i utlandet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet tok i budsjettsamanheng opp spørsmålet om meir pengar direkte til helse i Noreg. Det fekk vi ikkje fleirtal for, men vi fekk fleirtal for auka løyvingar til fylkeskommunane. Vi tok i brev til helseministeren i slutten av november – ved Ola D. Gløtvold – opp spørsmålet om ledig kapasitet. Vi fekk stadfesta av helseministeren at noko av denne sjukehusmilliarden må brukast innanlands, f.eks. til å førebyggja smitte. Difor er det her ein samanheng.

I Rogaland seier dei: Lat oss bruka hovudet, lat oss be om å få bruka noko av desse midlane på ein måte som gjer at vi faktisk totalt kan behandla fleire pasientar. Lat oss i staden for å førebu oss på tilbakeføring av pasientar frå utlandet, heller få behandla dei innanfor den kapasiteten vi no har. Og eg vil be om at helseministeren følgjer opp dette overfor eigaren av Sentralsjukehuset.

Statsråd Tore Tønne: Når det gjelder den bevilgede milliard til pasientbehandling i utlandet, fremgår det også av det vedtaket at noe av de pengene skal brukes til å administrere ordningen med tilhørende oppgaver som den medfører, i Norge. Det vil selvfølgelig bli brukt som forutsatt i Stortingets vedtak. Men for øvrig må jeg gjenta det jeg også har skrevet som svar på det spørsmål som det her blir vist til, at jeg ikke ser at jeg har noen fullmakt til å begynne å disponere den milliarden som Stortinget har bevilget for behandling av norske pasienter i utlandet, på noen annen måte slik vedtaket nå ligger. Da må det i tilfelle fattes et nytt vedtak av det Stortinget som for en drøy måned siden fattet det vedtak det gjorde.