Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet til kommunal- og regionalministeren:

«I Hamar Arbeiderblad 11. januar 2001 kan en lese at det vil ta fra 2 til 4 måneder å behandle søknad om arbeidstillatelse for 8 australske sjukepleiere til Sentralsjukehuset i Hedmark. De har gått gjennom språkkurs, det praktiske er ordnet, og de er satt opp på vakter fra slutten av januar.

Mener statsråden det er tvil om innvilgelse av arbeidstillatelse, og at den lange behandlingstiden er nødvendig?»

Statsråd Sylvia Brustad: Som representanten Dørum er kjent med, og som jeg også redegjorde for i svar på spørsmålet fra Ågot Valle, ligger det fra 1. januar d.å. ikke lenger til statsråden å instruere i behandlinga av enkeltsaker etter utlendingsloven. Det konkrete spørsmålet som representanten Dørum stiller i forhold til saka med de åtte sykepleierne, har jeg derfor ingen mulighet til å gjøre noe med.

Men til det generelle spørsmålet om saksbehandlingstid kan jeg opplyse at jeg allerede har tatt initiativ til en gjennomgang av regelverk og prosedyrer som gjelder for søknader om arbeidstillatelse. Jeg vil også si at jeg ikke er tilfreds med situasjonen på dette området pr. i dag, heller ikke med at det tar så lang tid å behandle den type saker. Derfor er en arbeidsgruppe på statssekretærnivå nå i full gang med en gjennomgang. Jeg har lagt opp til at de skal komme med en innstilling overfor meg i løpet av noen få uker med forslag til tiltak om hva som kan gjøres for at den type saker skal kunne behandles raskere, og at det også skal gå fortere å kunne rekruttere arbeidskraft fra utlandet enn det som er tilfellet pr. i dag. Det er også for meg en viktig sak å få en løsning på plass så snart som mulig, og det kan også i denne sammenheng være behov for å gjøre enkelte endringer i utlendingsloven eller i forskriften til denne loven. Departementet vil i så fall gi dette arbeidet høy prioritet.

Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.

Odd Einar Dørum (V): Jeg er klar over at statsråden ikke kan instruere i enkeltsaker. Når jeg har formulert spørsmålet som jeg har gjort, er det fordi innsikt i forvaltningens praksis er et godt utgangspunkt for å påvirke forvaltningens regler, og jeg oppfattet at statsråden nettopp har tatt initiativ for å få den innsikten. Jeg håper at statsråden fortsetter med det, og jeg ser det som positivt det hun har sagt. Kan en, etter det hun har sagt, påregne at det blir satt opp spilleregler på en slik måte at mer kurante arbeidsinnvandringssaker kan gå fortere, slik at man ikke putter alt i den samme køen, men at man prøver å sortere saker etter vanskelighetsgrad? For utlendingsforvaltningen har familiegjenforeningssaker, de har asylsaker, og de har arbeidsinnvandringssaker. Jeg oppfattet statsråden som positiv tidligere til å gjøre noe med regelverket på arbeidsinnvandring.

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg kan bekrefte at det er mitt klare mål at den type saker må kunne behandles langt raskere. Samtidig må vi også være oppmerksom på det Stortinget også har sagt, nemlig at utlendingsforvaltninga er pålagt å prioritere asylsaker. Men det er mange måter å organisere dette arbeidet på, og mitt klare mål er at den type saker vi f. eks. her snakker om, skal kunne gå langt raskere enn det som er situasjonen pr. i dag, og det er også etter de retningslinjer jeg nå jobber.

Odd Einar Dørum (V): La det være tillatt for en gammel sosialarbeider og for en med annen type erfaring å antyde at man kan følge det krigskirurgiske prinsipp: Noe er håpløst, noe er midt imellom, og noe er lett. Men jeg oppfatter at statsråden faktisk er i gang med den typen aktivitet, og jeg erklærer meg tilfreds med det.