Ola T. Lånke (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Flertallet i Trondheim bystyre har vedtatt et kirkebudsjett som kan medføre at 9 kirker i byen må stenges.

Hvordan vurderer statsråden denne situasjonen, og vil han gripe inn for å hindre stengning?»

Statsråd Trond Giske: Det er et grunnleggende prinsipp i kirkeloven, som trådte i kraft i 1997, at befolkningen skal ha tilgang til gudstjenester og øvrig kirkelig betjening i den menigheten de bor. Loven fastslår uttrykkelig at kommunen har plikt til å dekke utgifter til drift og vedlikehold av kirken, og at denne utgiftsdekningen nettopp skal gi grunnlag for bl.a. at soknene kan holde de gudstjenester biskopen forordner, og at nødvendige kirkelige handlinger kan ytes.

Det er det kirkelige fellesråd i kommunen som forvalter kirkebudsjettet. Loven fastslår at forordnede gudstjenester skal kunne holdes, og at folk må få døpt sine barn, få giftet seg og få holdt gravferd for sine døde. Kommunen og Kirkelig Fellesråd må sørge for at disse lovpålagte oppgavene blir utført.

Som statsråd er jeg imidlertid ikke generelt overordnet verken den enkelte kommune eller Kirkelig Fellesråd, og vil derfor ikke gi noen instruks om hvordan den konkrete situasjonen som har oppstått i Trondheim, skal løses. Dersom medlemmer av kommunestyret i Trondheim skulle mene at et budsjett i kommunen ikke er tilstrekkelig til å oppfylle de lovpålagte oppgavene, har man selvsagt de normale mulighetene til å få lovligheten av vedtaket prøvd av fylkesmannen. Det gjelder selvsagt for alle kommuner i situasjoner hvor man mener at budsjettet ikke følger lovpålagte oppgaver.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker statsråden for svaret og er glad for at statsråden også konstaterer at loven sier at folk i enhver menighet, ethvert sokn, har rett til å ha en gudstjeneste og en kirke å gå til, og at man også har plikt til å vedlikeholde kirkene og sørge for betjening.

Det siste forslaget jeg nå har hørt fra Trondheim, går ut på at man vil stenge seks kirker, si opp fire diakoner og redusere aktiviteten i Nidarosdomen betraktelig.

Jeg har lyst til å stille statsråden et oppfølgingsspørsmål: Hvordan ser han på de nasjonalkirkelige følgene av at man reduserer den kirkelige og diakonale aktivitet så betydelig i en by som Trondheim? Hvis man også skal redusere den samme aktiviteten i nasjonalhelligdommen, må vel det ha klare nasjonalkirkelige konsekvenser. Vil statsråden foreta seg noe i denne sammenhengen? Kan han sitte rolig og se på at det skjer?

Statsråd Trond Giske: Det er selvsagt slik at Nidarosdomen har en helt spesiell plass ikke bare i Den norske kirke, men i Norge som helhet. Det er bl.a. derfor vi har lagt fram en stortingsmelding som nå ligger til behandling i Stortinget, hvor vi foreslår at en del restaureringsarbeider i Nidarosdomen kan dekkes av Opplysningsvesenets fond. Vi har likevel valgt en organisering hvor domkirken er en menighet organisert under Kirkelig Fellesråd og kommunens kirkelige ansvar, og det skal vi beholde. Det skal ikke være slik at staten ved Kirkedepartementet tar over driften av Nidarosdomen.

Når det gjelder det konkrete budsjettet i Trondheim, har det både positive og negative sider, og som kirkestatsråd ønsker jeg at enhver kommune prioriterer bevilgninger til kirkelige formål. Men jeg er heller ikke uenig i den prioriteringen som Trondheim har gjort, i forhold til å gi lavere satser på barnehage og skole eller bygge ut barnehage og sykehjem fortere enn det som mindretallet i Trondheim kommune stod for. Enhver kommune må gjøre sine prioriteringer, men de lovpålagte oppgavene må gjennomføres.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker igjen for svaret.

Mange har ment at Trondheim burde framstå som kirkehovedstad i Norge, og jeg har forstått at statsråd Giske også har støttet en slik tanke. Det betyr vel en svekkelse av mulighetene hvis f. eks. Nidarosdomen enten skulle bli stengt eller få en betydelig redusert aktivitet.

Da statsråden la fram inneværende års kirkebudsjett, foreslo han å opprette 35 nye prestestillinger. Det kan jo forstås som en positiv og framtidsrettet tenkning på vegne av Kirken. Dersom politikken utformes slik lokalt at kirkene må stenge, reiser det spørsmål om hvor og hvordan prestene skal utføre sin tjeneste. Jeg vil da følge opp med å spørre statsråden: Har statsråden noen tanker om hvordan prestene skal ordne sin tjeneste dersom kirkene blir stengt?

Statsråd Trond Giske: Nå er det viktig at vi ikke blander sammen ulike ting. De 35 prestestillingene som kom inn i budsjettet for 2001, som er bortimot historiens – i hvert fall etterkrigshistoriens – største økning i antall prestestillinger i ett års budsjett, skal legges inn under de enkelte bispedømmekontorene og kan brukes der til tjeneste i bispedømmet slik man finner det formålstjenlig. Så jeg er helt overbevist om at det vil gå i orden.

Når det så gjelder budsjettet i Trondheim, har selvsagt det ingen verdens ting med Trondheim som kirkehovedstad å gjøre. Det er en helt annen prosess som må til dersom man skal ha Trondheim som kirkehovedstad. Jeg vil gå ut fra at det vil være en prosess som de ulike kirkelige råd må ta stilling til. Å ønske å ha Trondheim som en kirkehovedstad tror jeg har lite å gjøre med bevilgningene i Trondheim kommune til det kirkelige arbeid.

Jeg vil til slutt si at det er klart at hvis en har en fast ramme innenfor et budsjett i en kommune, så må det være tilstrekkelig til å dekke lovpålagte oppgaver. Men Kirkelig Fellesråd som da skal bruke det budsjettet, må også sørge for at de lovpålagte oppgavene går foran andre oppgaver i prioriteringen av de pengene.

Presidenten: Sak 1 på dagens kart er dermed ferdigbehandlet.