Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Tinius Olsens skole i Kongsberg er eneste som gir urmakeropplæring. Tilbudet er etablert i nært samarbeid med Urmakerforbundet. Elevene rekrutteres fra hele landet, og opplæringen er organisert som særløp. Kurset har hatt god søkning. Buskerud fylkeskommune vurderer å legge ned tilbudet fra høsten. Det vil bety at en må søke til Danmark for å få fagutdanning i faget.

Hva kan statsråden gjøre for å hindre at et «levende» fag blir borte som tilbud til elever i videregående skole?»

Statsråd Trond Giske: Som representanten Reikvam påpeker, er urmakerfaget organisert som særløp. Det betyr at de som ønsker å bli urmakere, først går Grunnkurs mekaniske fag og deretter tegner lærekontrakt med en urmakerbedrift allerede fra 2. opplæringsår. Det er en organisering bransjen selv har ønsket fordi de har vurdert at faget er bedre egnet for opplæring i bedrift enn i skole. Det blir derfor et paradoks når det i ettertid etableres et eget skoletilbud på VKI-nivået for dette faget, slik det er gjort ved Tinius Olsens skole. For tiden er det 27 registrerte lærekontrakter i urmakerfaget, fire av dem ble inngått høsten 2000. Det viser at det er en god aktivitet i faget, noe jeg er opptatt av at det skal være i alle små håndverksfag.

Særløpsordningen innebærer at lærebedriften har ansvaret for opplæringen fra 2. opplæringsår, og bedriftene får tilskudd til å drive opplæringen i sin helhet fra det tidspunktet. Læreplanverket gir stor grad av frihet til å organisere opplæringen på ulike måter, også slik at teori og praksis integreres.

Etter innføringen av Reform 94 har Tinius Olsens skole, i nært samarbeid med urmakerbransjen, etablert et opplæringstilbud for urmakerfaget. Tilbudet er organisert som et fullt VKI-kurs, med stort omfang av både studieretningsfag og felles allmenne fag. I og med at det tegnes lærekontrakt allerede etter første opplæringsår, er det bedriftene som må dekke dette tilbudet for lærlingene. Etter de signalene jeg har fått fra Buskerud fylkeskommune, har det vært uenighet mellom bransjen og fylkeskommunen om lærlingene har elevstatus og derved kan finansieres over gjesteelevsordningen. Flere fylkeskommuner er skeptiske til at lærlingene må sendes til Kongsberg for å ta en så omfattende del av opplæringen, inklusive felles allmennfag, som fylkene selv kan tilby lærlingene. Det er bakgrunnen for at Buskerud fylkeskommune ønsker å trappe ned sin aktivitet ved skolen.

Som en følge av Stortingets anmodning om å foreta nødvendige endringer i tilbudsstrukturen, er partene ved opplæringsrådene og Rådet for fagopplæring i arbeidslivet i ferd med å vurdere forenkling av tilbudsstrukturen. I det arbeidet er det også naturlig å vurdere organiseringen av særløpsfagene. Det er et arbeid partene holder på med, og jeg ønsker ikke å foregripe denne prosessen med å foreslå spesielle løsninger, verken for enkelte fag eller for Tinius Olsens skole, før jeg vet hva partene vil konkludere med.

Rolf Reikvam (SV): Det var ikke noe særlig lystelig svar. Det skulle det kanskje heller ikke være.

Dette er særløp – det er riktig – og Stortinget har tidligere sagt at det skal bli lettere å etablere særløp. Det sa Stortinget i forbindelse med evalueringen av Reform 94. Så måten å organisere selve løpet på er godt i samsvar med det som Stortinget tidligere har vært opptatt av at vi skal ha tilbud om.

Det er riktig at fylkeskommunene tydeligvis ikke kan bli enige om hvem som skal ha det økonomiske ansvaret, og at det er en av årsakene til at dette tilbudet kan bli lagt ned. Det vil etter min oppfatning være en ulykke om det blir lagt ned.

Når det gjelder de små fagene som dette er en del av, er det behov for å ha et sentralt koordinerende ledd. Jeg tror ikke at landslinja er en god måte å organisere dette på. Målet må være å stimulere fylkeskommunene til å samarbeide om den type linje, slik at dette kan drives som en landsdekkende linje.

Min utfordring til statsråden blir: Kan statsråden være med og prøve å dytte på, slik at tilbudet kan opprettholdes?

Statsråd Trond Giske: Jeg viser til mitt første svar, hvor jeg sa at partene ved opplæringsrådene og Rådet for fagopplæring i arbeidslivet er i ferd med å gå igjennom tilbudsstrukturen. Jeg synes det er unaturlig for meg å skulle foregripe det arbeidet ved å løfte opp enkelte fag eller enkelte kurs, og så lage spesialløsninger. I og med at man her har en lærekontrakt allerede fra 2. opplæringsår, er jeg svært usikker på om premisset i representanten Reikvams spørsmål, nemlig at man må til Danmark for å få fagopplæring i faget, er riktig. Jeg vil tro at det skal være fullt mulig å finne løsninger i Norge selv om man velger en annen organiseringsform.

Når gjennomgangen er ferdig, vil det være naturlig også for departementet og meg å gå inn i det materialet. Men vi vil altså avvente det før vi griper til konkrete handlinger.

Rolf Reikvam (SV): Problemet er at dette tilbudet kan bli nedlagt fra høsten. Derfor har vi ikke tid til å vente på noen svær gjennomgang av tilbudsstrukturen. Hvis dette tilbudet blir borte, slik det ligger an til nå, klarer vi ikke å få det på plass igjen etter at tilbudsstrukturen er vurdert. Så det som er viktig, er å sikre at dette tilbudet ikke blir nedlagt nå, og at det kan drives på en skikkelig måte fram til vi eventuelt får en samlet gjennomgang av tilbudsstrukturen, hvor alt skal vurderes, både særløp og andre løp.

Min oppfordring til statsråden er at han tar kontakt med fylkeskommunene, gjør dem oppmerksom på arbeidet som er i gang, men at det er viktig at den typen særløp som vi har, som har fungert, som har hatt bra rekruttering, fortsatt kan drives inntil vi får en samlet gjennomgang av hele strukturen. Min siste utfordring til statsråden blir: Er det aktuelt å ta den kontakten og signalisere og gi den tilbakemeldingen til fylkeskommunene?

Statsråd Trond Giske: Det er selvsagt de fylkeskommunene som har de 27 elevene eller lærlingene med lærekontrakt som står ansvarlig for å sørge for at de får det tilbudet de skal ha innenfor det studieløpet som de har valgt, og som de har rett til å få gjennomført. Hvordan disse fylkeskommunene da ønsker å organisere det, om de ønsker å bruke et felles tilbud på Kongsberg eller om de ønsker å gjennomføre det på andre måter, må fylkeskommunene finne ut av selv.

Men i den grad departementet kan være en katalysator for samarbeid, eller at fylkeskommunen ønsker å bruke departementet som en støtte for å finne gode løsninger, skal vi selvsagt være villige til å stille opp.