Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Forsvaret har som oppgave å holde oppsyn med sjøgrensa. Dette gjøres best med å ha en god overvåking som sikrer tidlig varsling, slik at uønskede fartøyer kan avvises før de passerer territorialgrensen. Dette vil også medføre at kystvaktfartøy kan brukes mer effektivt. Julens hendelser viser at Forsvaret har det tekniske utstyret for overvåking, men mangler ressursene, noe som indikerer at overvåkingen ikke er god nok.

Hva er årsaken til at kystovervåkingen ikke prioriteres, og hva er egentlig status?»

Statsråd Bjørn Tore Godal: Selv om andre etater har det primære beredskaps- og aksjonsansvaret i kystforvaltningen, bistår Forsvaret de ansvarlige etater i betydelig grad. Forsvaret har flere ressurser som benyttes til overvåking i sjøterritoriet og i de områder hvor Norge har suverene rettigheter. Jeg nevner særlig fly og fartøyer, herunder Kystvakten. I tillegg har Forsvaret to kystradarkjeder, én i nord og én i sør. Derfor er jeg uenig i påstanden om at kystovervåking ikke har vært prioritert av Forsvaret. Når det gjelder den overvåkingen som Forsvaret utøver, er denne ikke knyttet til trafikkontroll. Trafikkontroll som finner sted i indre kystfarvann, har Kystverket under Fiskeridepartementet ansvaret for.

Da Forsvarets kystradarkjede ble etablert under den kalde krigen, var det hensynet til mulighetene for å oppdage fremmede militære fartøyer på vei inn mot Norges kyst som stod i sentrum. Kystradarkjeden bidrar i dag til den generelle maritime overvåkingen for at forsvarskommandoene kan danne seg et bilde av aktiviteten i ytre farvann og på den måten prioritere tilstedeværelse med fartøy etter behov.

Når det gjelder statusen for kystradarkjeden, er radarene i Nord-Norge modernisert og framstår i dag med gode kapasiteter. Radarkjeden i nord er bemannet for 24 timers overvåking. Radarkjeden i Sør-Norge har større begrensninger, både av tekniske grunner og som følge av knappe personellressurser. Radarkjeden gir en begrenset dekning av deler av kystfarvannet i Sør-Norge. Det er viktig å merke seg at begge radarkjedene bare dekker ytre kystfarvann, fra grunnlinja og ut til deler av Norges økonomiske sone. Dekningen i indre kystfarvann er i praksis så begrenset at den ikke kan utnyttes til trafikkovervåking.

Som følge av at kystradarkjeden i Sør-Norge nærmer seg slutten av sin levetid, har Forsvarsdepartementet for tida en oppgradering/utbygging av nye systemer til vurdering. Det er i denne sammenhengen blitt beregnet ulike løsninger med å oppgradere radaranleggene med betydelige kostnader. Jeg vil her understreke at det i forbindelse med den brytningstid Forsvaret nå er inne i, vil være helt nødvendig å konsentrere mulige investeringer om Forsvarets kjerneoppgaver. I denne sammenhengen vil investeringer til overvåkingen av kysten og havområdene måtte veies opp mot andre operative og militære behov.

Radarovervåking vil i seg selv ikke nødvendigvis gi informasjon om at skip har problemer eller representerer en mulig forurensningsfare. Men radarsystemer kan helt sikkert utnyttes bedre dersom disse er kombinert med en eller annen form for trafikkontroll eller annen oppfølging.

Miljøvernministeren har tatt initiativ til et møte med andre berørte statsråder denne uka for å drøfte bedre samordning på dette feltet, og for å styrke utnyttelsen av overvåkingskapasitetene og andre ressurser.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret.

I så vel St.prp. nr. 1 for 1999-2000 som i St.prp. nr. 1 for 2000-2001 framgår det at «kystradarkjeden i Sør-Norge vurderes modernisert og utvidet». Videre framgår det i St.prp. nr. 1 for 1999-2000 at Sjøforsvaret har en rekke systemer for overvåking av sjøområdene, og at det i forbindelse med Schengen-implementeringen «vil være behov for å integrere disse bedre i år 2000». Jeg har da følgende tilleggsspørsmål: Er det lenge til det er ferdigvurdert hvorvidt det er et behov eller ikke?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Som jeg nevnte, så har miljøvernministeren tatt initiativet til et møte med en samlet gjennomgang av både de problemstillinger representanten Bastesen tar opp, og tilhørende problemstillinger, herunder de han nå nevnte. Og det er naturlig å se de drøftingene i sammenheng, slik at vi finner en arbeidsdeling mellom berørte statsråder og departementer som gir best mulig resultat.

Men jeg vil i utgangspunktet advare noe hvis en mener at fordi Forsvaret er mye bedre stilt enn alle andre, kan Forsvaret prioritere ikke-militære behov. Det er feil. Og Stortinget vil få full anledning til å skjønne hvorfor jeg sier det når langtidsproposisjonen for Forsvaret foreligger i Stortinget 16. februar etter planen. Det er gitt at vi er nødt til å prioritere Forsvarets stadig knappere ressurser opp mot militære formål. Det er også urealistisk å tro at Kystvakten og Forsvaret kan påta seg et fullt ansvar på dette området, helt uavhengig av de mange aktverdige formål som ligger til grunn både for representantens spørsmål og andre spørsmål i denne gata.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg har et spørsmål til. I mandagens utgave av Aftenposten vises det til St.prp. nr. 1 for 2000-2001, hvor etableringen av en maritim overvåkingssentral beskrives. Her framgår det at sentralen skal behandle informasjonen fra bl.a. Sjøforsvarets kystradarer, oljeoperatørselskapenes faste installasjoner på norsk sokkel, Kystverkets trafikksentraler m.m. Imidlertid framgår det også at det skal holdes et ministermøte kommende fredag, som statsråden har nevnt, for å vurdere hvordan overvåkingen av kysten kan koordineres.

Er det slik å forstå at Stortinget har besluttet etableringen av og bevilget penger til en slik overvåkingssentral uten at det i forarbeidet er tatt hensyn til hvordan overvåkingsressursene kan koordineres best mulig?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg tror svaret på det i grunnen er ja. Det er klart at de siste episodene har vist at det er et koordineringsbehov som ikke uten videre er ivaretatt, og at eksisterende etater gjør så godt de kan innenfor de retningslinjer som de har. Det er basis for at statsrådene nå kommer sammen for å få et samlet oversyn over hvordan ressursene kan brukes bedre. Jeg kan ikke se at det i seg selv er kritikkverdig. Det er tvert imot fortjenstfullt at miljøvernministeren har tatt det initiativ. Men det er noe annet enn å si at man har fattet vedtak på gale premisser. Det tror jeg ikke er riktig. De vedtak som er fattet i Stortinget under de enkelte fagområder, er fattet på det best mulig informerte grunnlag. Men derfra til å si at all samordning er perfekt, er noe helt annet. Det er den nemlig ikke. Og derfor avvikles fredagens møte.

Presidenten: Vi går til spørsmål 18.