Interpellasjon fra representanten Steinar Bastesen til fiskeriministeren:
«I 1992 vedtok Brundtland-regjeringen å åpne for tradisjonell vågekvalfangst. I årene etter har det vært en begrenset optimisme med gradvis kvoteøkning fram til 1998. Etter 1998 har kvotene blitt redusert hvert år, og for 2001 er kvoten fastsatt til 549 dyr. Vågekvalbestanden i Nordaust-Atlanteren ble i 1995 estimert til 112 000 dyr av vitenskapskomiteen i IWC (International Whaling Commission), som også regner med en årlig tilvekst på 2 pst., rundt 2 200 dyr. Dette tilsier en bestand på minimum 126 000 i 2001. Når Fiskeridepartementet reduserer kvotene til kun 549 dyr, så vitner dette om en klar endring i norsk ressursforvaltning og at prinsippet om bærekraftig forvaltning er forlatt. Disse lave kvotene og forbudet mot eksport av kvalprodukter vitner om at Regjeringen har lagt seg på en utfasingsstrategi for kvalfangstnæringen.
Hva er årsaken til denne endringen i ressursforvaltningen, og hvorfor legger Regjeringen seg på denne utfasingsstrategien?»