Torbjørn Andersen (Frp): Vi fortsetter med avgifter. Selv om mitt spørsmål til finansministeren for så vidt allerede skal være avklart, vil jeg få lov til å stille følgende spørsmål til vår finansminister:

«10 000 arbeidere i bygningsbransjen kan miste jobben på grunn av den nye konjunkturavgiften på 10 pst. på private næringsbygg, ifølge Byggenæringens Landsforening. Byggenæringens Landsforening har beregnet at bygg for 11 mrd. kroner ikke blir bygget i år på grunn av avgiften. Resultatet kan bli økte offentlige utgifter på grunn av oppsigelser og permitteringer i byggebransjen i år og sterkt press i byggemarkedet i 2002 når avgiften bortfaller.

Hvordan vil Regjeringen forholde seg til en slik utvikling?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: For å dempe den sterke etterspørselsveksten i privat sektor og på den måten gi rom for økte bevilgninger på prioriterte områder foreslo Regjeringen i statsbudsjettet for 2001 å innføre en generell konjunkturavgift på 1,5 pst., på bl.a. samme grunnlag som arbeidsgiveravgiften. I budsjettforliket ble Regjeringens forslag erstattet med en langt mer avgrenset konjunkturavgift på 10 pst. på investeringer i næringsbygg. Avgiften gjelder for bygg som ferdigstilles i 2001, og når det er inngått kontrakt etter 18. november 2000. Avgiften har flere likhetstrekk med den avgiften som ble foreslått av regjeringen Bondevik i St. prp. nr. 1 for 1998-99 Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Etter at avgiften ble vedtatt, har flere entreprenører og byggherrer varslet at planlagt byggeaktivitet i 2001 i betydelig omfang kan bli utsatt som følge av avgiften.

I forståelse med de partiene som har inngått avtalen om statsbudsjettet for 2001, vil Regjeringen fremme forslag om å avvikle konjunkturavgiften på bygg. Det vil samtidig bli foreslått at investeringsavgiften avvikles fra 1. april 2002, i stedet for 1. januar som tidligere vedtatt. Proposisjonen om dette vil bli fremmet i statsråd 19. januar.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er selvsagt godt fornøyd med at denne både svært skadelige og meningsløse avgiften ikke blir noe av, etter at både Arbeiderpartiet og sentrumspartiene nå har slått full retrett og kapitulert nesten betingelsesløst etter sterkt press, slik det ble nevnt. Det er jo selvsagt vel og bra at man i siste liten erkjenner sine tabber og endrer syn, men det er skapt mye unødvendig oppstyr i forbindelse med dette.

Det er jo grunn til å spørre hvordan i all verden det var mulig å vedta denne, skal man si, underlige avgiften som alle måtte forstå ville føre til bom stopp i byggingen av nye private næringsbygg – for øvrig akkurat det som Fremskrittspartiet påpekte hele tiden. Var formålet å dempe byggeaktiviteten, eller var formålet å få inn de 1,6 milliardene som man altså opererer med i provenyanslaget for 2001? Hvordan skulle man få inn 1,6 milliarder kr fra bygg som ikke noen ville bygge? Og hvordan var det mulig å ta så feil som man her gjorde, både for Arbeiderpartiet som forsvarte denne avgiften helt inn til nylig, og også for sentrumspartiene som fremmet forslaget, men som nå altså har angret på det?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Kan jeg få lov til å gjøre representanten oppmerksom på og minne ham om at i det kabinettspørsmålet som tidligere statsminister Bondevik stilte i tilknytning til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 1998, inngikk forslaget om en konjunkturavgift på bygg. Som kjent stemte Fremskrittspartiet, og forutsetningsvis også representanten Andersen, for det forslaget. Derfor kan de spørsmål som representanten Andersen stiller til undertegnede, også med full rett stilles tilbake til representanten Andersen. Hans parti og forutsetningsvis han selv har stemt for tilsvarende avgift tidligere.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret. Jeg ser at finansministeren har problemer med å forklare hvorfor Arbeiderpartiet gikk med på denne avgiften. Han har nå i sin etterpåklokskap sett at han ikke tør iverksette den. Men det må jo være pinlig å innrømme at han har vært helt på ville veier i denne sammenhengen, og at dette var et svært lite gjennomtenkt forslag fra første stund. Han ville ikke lytte til Fremskrittspartiet, som var imot denne avgiften.

Her har man altså bommet til de grader. Det som er skummelt, er den mangel på kvalitetssikring, faktisk, som ligger til grunn for viktige deler av innholdet i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrum. Det må være pinlig for Arbeiderpartiet og sentrum å erkjenne at de her tok skikkelig feil. Nå piler de altså unna med halen mellom beina, etter at Fremskrittspartiet og Høyre hadde helt rett når de svært så tydelig påpekte de uheldige virkningene denne avgiften ville få. Finansministeren kan nå ikke nekte for at Fremskrittspartiet hele tiden hadde rett i denne saken, som i så mange andre saker for øvrig, og at Arbeiderpartiet her har gått på en skikkelig flause.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først få minne om at Regjeringen som kjent ikke fremmet dette forslaget, men at det var et resultat av forhandlingen i Stortinget. Regjeringen har for sin del trukket den konklusjon at avgiften hadde klart negative virkninger, og har vært innstilt på at den burde avvikles. En avvikling forutsetter enighet mellom de partene som har inngått budsjettavtalen. En slik enighet er oppnådd i tråd med det som jeg refererte til, og i samsvar med det vil Regjeringen fremme forslag om avvikling av avgiften.

Jeg må få lov til å minne representanten om nok en gang at han selv og hans parti har stemt for tilsvarende avgift i Stortinget på et tidligere tidspunkt. Derfor blir alle de spørsmål som han her reiser i forhold til de partiene som inngikk budsjettforliket i Stortinget i høst, også i høyeste grad gjeldende overfor ham selv og hans parti. Det er slik at alle partier i Stortinget på minst ett tidspunkt, med unntak av Kystpartiet og med et mulig unntak av SV – altså både Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Arbeiderpartiet – har stemt for en slik konjunkturavgift. Så kan man i ettertid konstatere at det er mest fornuftig å avvikle den.