Inge Lønning (H): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i brev av 27. september brukt Stortingets endring av privatskoleloven § 25 nr. 3 i juni 2000 som begrunnelse for hvorfor Sunnmøre ungdomsskules søknad om godkjennelse etter privatskoleloven ennå ikke er ferdigbehandlet, etter nesten 2 års behandlingstid.

Hvorfor medfører lovendringen, som utelukkende er en presisering av den gamle lovteksten, lengre behandlingstid, og når kan Sunnmøre ungdomsskule vente et svar på søknaden?»

Statsråd Trond Giske: Sunnmøre Indremisjon har søkt om godkjenning av en ungdomsskole i Volda kommune etter privatskoleloven. Skolen søkes godkjent for 168 elever. Volda kommune har overfor departementet uttalt at en «ser med uro på at det blir oppretta ein privatskule på ungdomstrinnet i Volda kommune». Etter å ha lest uttalelsen fra kommunen, mener jeg at godkjenning av en privat ungdomsskole med inntil 168 elever kan få relativt store negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet i Volda kommune.

Etter at Stortinget endret privatskoleloven i sommer, kan ikke departementet lenger legge ensidig vekt på nedgangen i elevtallet for kommunen i den samlede vurderingen når det gjelder skoler som søker om godkjenning etter privatskoleloven § 3 bokstav a eller b. Jeg mener at departementet tidligere hadde en slik adgang, og at lovendringen derfor innebærer en innskrenkning av departementets skjønnsmyndighet.

Som følge av lovendringen er det nødvendig med en mer omfattende behandling av søknaden fra Sunnmøre Indremisjon, bl.a. med vurdering av undervisningsplanen. Det innebærer at departementet måtte innhente en rekke tilleggsopplysninger fra søker. Departementet har mottatt tilleggsopplysninger fra søker i brev datert henholdsvis 8. oktober 2000 og 6. november 2000. De nye opplysningene forutsetter nye vurderinger fra departementets side, men jeg kan opplyse at departementet vil avgjøre søknaden fra Sunnmøre Indremisjon om godkjenning av Sunnmøre ungdomsskule så snart som mulig.

Inge Lønning (H): At departementet ikke forhaler behandlingen av søknader i utrengsmål, vil jeg jo ta som helt selvinnlysende. Men mitt spørsmål dreier seg i punkt 1 om hvorledes en lovendring som presiserer lovteksten, og som begrenser rommet for skjønnsutøvelse, kan medføre lengre behandlingstid. Hvis jeg oppfattet statsrådens svar riktig, var hans svar på det at departementet egentlig hadde ønsket å svare nei på søknaden dersom loven ikke var blitt presisert. Og når den muligheten var utelukket, måtte man lete etter en ny begrunnelse for å kunne svare nei. Jeg vil gjerne høre om det er en riktig oppfatning av hva statsråden faktisk sa.

Statsråd Trond Giske: For det første er den endringen som Stortinget gjorde av privatskoleloven når det gjelder dette punktet, ikke en presisering av lovverket slik det var. Det er en endring av lovverket. Konsekvensen er at man ikke lenger kan legge ensidig vekt på f.eks. kommunens syn om at en ny privatskole skader det offentlige skoletilbudet. Tidligere kunne man det. Det er en vesentlig endring, ikke en presisering av regelverket slik det var.

Dersom man får en søknad, som f.eks. i Volda, hvor kommunestyret egentlig sterkt advarer mot å gi godkjenning til skolen, fordi de mener at det kan svekke elevgrunnlaget ved Volda-skolene, og da særlig undomsskolekretsene på bygdene, så hadde det etter den gamle lovteksten vært nok til å si at den skolen ikke burde få godkjenning. Slik er det ikke lenger. Da hadde man selvsagt ikke trengt å gå i alle andre detaljer hvis man ut fra det kunne si nei. Men det kan man ikke lenger. Man må gjøre hele resten av jobben, ikke med en forutinntatt holdning, men man må ta en skikkelig beslutning på et helhetlig grunnlag.

Inge Lønning (H): Det statsråden nå sier, er at statsråden for sin del er uenig i Stortingets tolkning av lovteksten i vedtaket i juni i år. Og fordi statsråden er uenig i stortingsflertallets fortolkning av privatskoleloven, og fordi han er nødt til å lete etter et nytt grunnlag for å kunne svare nei på søknaden, bruker han så lang tid på å behandle en sak. Det finner jeg med respekt å melde oppsiktsvekkende. For den faglige vurderingen av søknaden kan jo overhodet ikke berøres av den endring av lovteksten som Stortinget har foretatt.

Statsråd Trond Giske: Jeg er litt usikker på om representanten Lønning virkelig ikke forstår dette, eller om han ikke ønsker å forstå det.

Hvis man tidligere hadde en lov som gav hjemmel for å si nei dersom en ny privatskole skadet elevgrunnlaget i den offentlige skolen – jeg er tilhenger av at man har en slik hjemmel og kan bruke den til å si nei for å beskytte den offentlige fellesskolen og gjerne også det desentraliserte skoletilbudet som gjelder i mange kommuner – da trengte man ikke å gjøre resten av analysejobben hvis det var grunnlaget for å si nei. Da vil jeg si at å gjøre det ekstraarbeidet, er ekstra byråkrati og ekstra bruk av skattebetalernes penger. Men når det grunnlaget ikke lenger er der etter at det ble endret sommeren 2000 – jeg var uenig i den endringen – vil jeg selvsagt følge det Stortinget har vedtatt når det gjelder den loven, og da må man gjøre resten av jobben. Det er det departementet nå gjør. Vi fikk de siste opplysningene i november og jobber for fullt med å fullføre søknadsbehandlingen.

Presidenten: Sak nr. 1 på dagens kart er ferdigbehandlet.