Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Hallgeir H. Langeland til forsvarsministeren, vil bli tatt opp av Kristin Halvorsen.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Ifølgje Stavanger Aftenblad 3. januar 2001 slit mange norske soldatar som deltok i Golfkrigen for 10 år sidan, med helseplager. Somme av desse plagene blir kalla Golfsyndromet. Det er kjent at også soldatar frå andre land, som til dømes USA og Canada, har liknande plager.

Kva blir gjort for dei norske veteranane som deltok i Golfkrigen, eventuelt kva blir gjort for at ikkje det same gjentek seg med soldatane som deltek på Balkan?»

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg har som kjent bedt om å få gi en egen redegjørelse om dette i Stortingets plenum kommende uke, men jeg ber likevel om forståelse for å gå noe utover tidsrammen også ved denne anledning, siden det er stor allmenn interesse, naturlig nok, omkring dette.

Jeg deler både representanten Langelands og representanten Halvorsens bekymring på bakgrunn av de opplysninger som har kommet fram i media i den seneste tid. Bekymringen er særlig knyttet til eventuelle helseskader på grunn av forurensninger etter bruk av ammunisjon med utarmet uran. Derfor har Forsvarsdepartementet anmodet forsvarssjefen om å foreta en fagmedisinsk vurdering, herunder en vurdering av behovet for en omfattende medisinsk etterkontroll av alt berørt personell. En slik undersøkelse kan eventuelt gjennomføres i samarbeid med andre land. Vi har også bedt Forsvarets overkommando om å vurdere hvorvidt det bør iverksettes en komparativ undersøkelse av et representativt utvalg personell. Forsvarssjefen har nå iverksatt at alt personell som har tjenestegjort siden 1990, skal tilbys helseundersøkelser. Jeg registrerer at dette er godt mottatt av de berørte tjenestemannsorganisasjoner.

Etter Golf-krigen gjennomførte Forsvarets sanitet en undersøkelse av norsk personell. En del personell viste til luftveisplager eller hukommelsessvikt. Nærmere undersøkelser, bl.a. i samarbeid med Glittreklinikken og Rikshospitalet, avdekket imidlertid ikke sykelige tilstander. Forsvarets sanitet opplyser at amerikansk forskning viser at om lag 10 pst. av de 700 000 personene som deltok i «Desert Storm», i ettertid har fått påvist ulike typer skader eller sykdommer som kan relateres til tjenesten i Golfen. Vi er ikke kjent med hvor stor andel som eventuelt har utviklet leukemi. Som det framgår av Aftenposten i dag, har Statens institutt for folkehelse hatt faglig ansvar for gjennomgangen av både denne, altså den amerikanske, og andre faglige analyser. Dette følges nå opp i samarbeid med Kreftregisteret og Statens strålevern.

Norge, ved representanter fra den tidligere regjeringen Bondevik, tok opp i NATO, som ett av få land, problemstillinger rundt mulige skadevirkninger ved bruk av utarmet uran under Kosovo-konflikten.

I 1999 gjorde NATO Forsvaret oppmerksom på at det kunne være en fare for ulike typer forurensninger i Kosovo, og man iverksatte tiltak for å forebygge helseskader blant norsk personell. Dette gjelder luftforurensninger, blyforurensninger, strålefare og mulig forurensningsfare knyttet til utarmet uran.

Luftforurensningsmålinger ble gjennomført i samarbeid med Norsk institutt for luftforskning. Prøvene viste verdier under de sivile grenseverdier. På grunn av blyforurensning ble det målt blyverdier i blod hos soldatene før, under og etter oppholdet i forurenset område. Måleresultatene viste verdier som lå godt under sivile grenseverdier. Flere NATO-land, bl.a. Norge, har gjort målinger av radioaktiv stråling i operasjonsområdet i Kosovo. Det er så langt Forsvaret kjenner til, ikke funnet noen områder med strålenivå over naturlig bakgrunnsstråling.

Utarmet uran representerer en svak strålekilde. Ubrukt ammunisjon og metallfragmenter i grunnen utgjør ikke noen vesentlig strålefare. I de tilfeller ammunisjonen pulveriseres, dannes små radioaktive partikler. Inntak av slikt støv gjennom åndedrett og forurenset mat kan gi bestråling av indre organer. Derfor ble norske KFOR-styrker utstyrt med intensitetsmålere og persondosimetre, og det norske veterinærlaget, som i denne sammenheng er militære ernæringseksperter, ble utstyrt med et avansert gammaspektrometer. Dessuten ble en egen strålemedisinsk prøvetakingsenhet utviklet i samarbeid med Statens strålevern, og denne ble gjort tilgjengelig for den norske styrken.

Ovenstående som jeg nå har vært gjennom, viser at det fra norsk side har vært iverksatt tiltak for å forebygge eventuelle helseskader ut fra den informasjon som til enhver tid har vært tilgjengelig.

Når det gjelder informasjonsflyten internt i Forsvaret, vil jeg i min redegjørelse i Stortinget neste uke komme tilbake til dette. Slik jeg bedømmer det, har man fra norsk side søkt å ivareta personellsikkerheten for våre styrker i Kosovo ut fra et føre var-prinsipp. Jeg håper at de tiltak som er gjennomført, har bidratt til å redusere den helserisikoen norsk personell kan ha vært utsatt for. La det ikke herske noen tvil om at personellets sikkerhet har – og alltid skal ha – høyeste prioritet ved denne typen militære operasjoner.

FNs miljøprogram har iverksatt en kartlegging av utarmet uran som følge av tidligere militære aktiviteter. Kartleggingen omfatter også bruk av denne typen våpen i det norske operasjonsområdet. NATO vil i samarbeid med FN gjøre sitt ytterste for å bringe klarhet i årsaksforholdene.

Jeg stiller meg åpen for å vurdere ytterligere tiltak fra norsk side. Om få dager møtes NATOs militære sanitetssjefer for å vurdere situasjonen. Jeg finner det naturlig å avvente resultatet av dette møtet før vi vurderer ytterligere tiltak.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker forsvarsministeren for svaret.

Fra SVs side er vi glade for at det nå tilbys omfattende helseundersøkelser for dem som har deltatt i disse oppdragene og kan ha vært utsatt for utarmet uran, men vi synes det er meget kritikkverdig at det kommer først nå. Det er jo eksempler på tjenestepersonell som har henvendt seg, uten å ha blitt tatt på alvor, gjennom en tiårsperiode.

SV har vært opptatt av disse spørsmålene over lang tid. Vi synes det er oppsiktsvekkende at man er så overrasket nå over hva som kommer fram om mulige helseplager og miljøplager, både for militærpersonell og for sivilbefolkningen i de områdene det gjelder.

SV henvendte seg den 7. juli til tidligere statsråd Dagfinn Høybråten og fikk som svar at det ikke var noen holdepunkter for å anta at norsk personell hadde vært utsatt for nivåer av utarmet uran i Kosovo som ville medføre noen helserisiko. Sett i ettertid, mener statsråden at dette er korrekt informasjon?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg kan vanskelig vurdere det så konkret. Jeg tror representanter for den daværende regjering svarte etter beste evne og med basis i de medisinske anbefalingene som kom, bl.a. fra de institusjoner jeg nevnte i mitt innledende svar. Jeg har ingen grunn til å tro at man har underslått eller feilbedømt informasjon på politisk nivå i den tidligere regjering. Slik sett vil jeg ikke gi noen ammunisjon til representanten på det punkt.

Kristin Halvorsen (SV): Det er i tilfelle ganske merkelig, for det svaret som Høybråten den gang gav, kom en uke etter at Forsvarets overkommando hadde blitt advart av generalstaben i det amerikanske forsvaret om kontakt mellom personell og kjøretøy som er bombet med utarmet uran og prosjektiler med det samme. Og ikke bare det, det er også slik at statsråd Tore Tønne i denne regjering så sent som 21. november 2000, for under to måneder siden, gjentok det svaret som statsråd Høybråten gav drøyt et år tidligere. Det er derfor veldig merkelig at den informasjonen som nå kommer fram i mediene, og som vi kan dokumentere har vært kjent i departementet, fører til store overraskelser nå og ikke har medført tiltak tidligere. Det er også kjent at den advarselen som de styrkene som har tjenestegjort i Kosovo, har fått, ikke har vært konsekvent og litt etter innfallsmetoden, selv om US Army og andre styrker har hatt helt andre forhåndsregler og har fått beskjed om det.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Det følger av mitt svar at vi er meget oppsatt på å se på informasjonsflyten både internt mellom NATO-landene og mellom de respektive militære myndigheter i de enkelte NATO-land, departementene og alle berørte instanser, og jeg vil i så fall være den første til å beklage det om noen statsråd, enten det er av den ene eller andre regjering, har uttalt seg på et uinformert grunnlag. Men det vil jeg gjerne gå nøyere etter i sømmene før jeg så å si underskriver på representantens versjon av det forløpne. Det får vi rik anledning til å komme tilbake til kommende uke, og jeg takker sånn sett for innspillet som en advarsel om hva det må gis et tilfredsstillende svar på, når vi kommer så langt.