Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg har et spørsmål til landbruksministeren:

«I Gausdal kommune pågår en debatt om fjellstyrenes rolle. Fjellstyrets medlemmer er oppnevnt av kommunestyret, men velger allikevel å holde sine møter lukket for innsyn.

Kan statsråden gi en begrunnelse for hvorfor fjellstyrene er de eneste kommunale folkevalgt oppnevnte styrer som fortsatt kan holde sine møter lukket?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Av fjelloven § 3 følger at det skal være et fjellstyre i hver kommune der det er statsallmenning. Fjellstyret skal administrere utøvelsen av de bruksretter som foreligger, så som retten til seter og beite samt jakt og fiske i statsallmenningen. Fjellstyret skal også sørge for at allmenningen blir brukt på en måte som fremmer næringslivet i bygda, og som tar vare på naturvern og friluftsinteressene. Virksomheten skal forutsetningsvis skje i samråd med Statskog SF, som bl.a. ivaretar statens interesser som grunneier i statsallmenningene.

Fjellstyret oppnevnes av kommunestyret, og det skal settes sammen slik at bruksrettsinteressene samt jakt-, fiske- og friluftsinteressene blir representert.

Fjellstyret er et helt spesielt organ, som ikke kan karakteriseres som et rent kommunalt eller statlig organ, eller som en nemnd. Oppgavene er beskrevet i fjelloven, og fjellstyret må sies å være gitt en relativt selvstendig stilling. Utover oppnevnelsen har ikke kommunen annen myndighet over fjellstyret enn å fastsette medlemmenes godtgjørelse, som utredes av fjellstyrets egne midler, ikke kommunens. Kommunen kan ikke instruere fjellstyret, og har heller ingen innflytelse på hvordan fjellstyrets inntekter skal disponeres. Fjellstyrets selvstendige stilling understrekes av at det kan være part i tvister for domstolene, og dessuten arbeidsgiver for sine ansatte.

For fjellstyrets saksbehandling gjelder imidlertid forvaltningslovens regler om saksforberedelse og begrunnelse av vedtakene, og dessuten reglene om dokumentinnsyn. De vedtak fjellstyret fatter, kan etter fjelloven påklages til departementet. Klagebehandlingen er nå delegert til Statens landbruksforvaltning.

Når en ikke kan karakterisere fjellstyret som et kommunalt organ i kommunelovens forstand, må konklusjonen bli at fjellstyret heller ikke er forpliktet til å følge kommunelovens regler om å holde møtene for åpne dører. Generelt er det imidlertid etter min vurdering en fordel med stor åpenhet i forvaltningen. Dersom det enkelte fjellstyret selv ønsker å holde åpne møter, er det ikke noe i veien for dette, med mindre særlige forhold i den enkelte sak skulle tilsi at fjellstyret har taushetsplikt.

Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret.

Jeg må jo si at den stilling som fjellstyret har, er noe spesiell. Man har som begrunnelse at fjellstyret skal fremme næringsliv og friluftsliv, og at det er et spesielt organ. Jeg kan ikke helt se at fjellstyret er et noe mer spesielt organ enn alle andre utvalg og organ i dette landet, så jeg har litt vanskelig for å forstå dette.

Det er helt klart at de kan holde åpne møter, som det sies, hvis de vil. Men hva vil statsråden gjøre i de tilfellene hvor man overhodet ikke vil åpne disse utvalgene? Det er det jeg spør om, og det er spesielt i én kommune, Gausdal kommune, hvor man overhodet ikke vil gi innsyn, og hvor det er en veldig betent debatt i bygda om å få innsyn i hva dette styret bedriver. Ser ikke statsråden betydningen av at vi kan få mer åpenhet i denne forvaltningen?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Som jeg også sa i mitt hovedsvar, tror jeg prinsipielt spørreren og jeg langt på vei er enige om at åpenhet absolutt er den veien utviklingen bør gå i retning av. Men i spørsmålet fra spørreren ber han meg komme med en «begrunnelse» for hvorfor fjellstyrene er de eneste kommunale folkevalgt oppnevnte styrer som fortsatt kan holde sine møter for lukkede dører. Og begrunnelsen for det er at fjellstyret er oppnevnt med basis i en annen lov, og at det ikke er omfattet av kommunelovens bestemmelser. Og den generelle bestemmelse som gjelder i kommuneloven om åpne møter, er ikke styrende for fjellstyrets møtevirksomhet.

Når Nistad spør om hva vi eventuelt kan gjøre med det, hvis vi ønsker det, er svaret at vi i så fall må gjøre noe med fjelloven.

Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg er veldig glad for at statsråden og jeg er prinsipielt enige. Og jeg forstår det sånn at statsråden vil ta fatt i denne saken, slik at vi kanskje får en løsning på dette, slik at det blir mer åpenhet i fjellstyrene. Er det slik jeg kan forstå statsråden, at han og jeg er prinsipielt enige på dette punkt?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Det er av ulike grunner antakeligvis fornuftig å se på visse sider av fjellloven. Så det å starte et arbeid med å vurdere fjellovens utforming i framtiden er aktuelt. Og spørreren kan føle seg trygg på at når vi kommer i gang med det arbeidet, vil spørsmålet om åpenhet også i fjellstyrets møter tas med i vurderingen knyttet til lovarbeidet.