Sonja Irene Sjøli (H): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Obligatorisk jordmortjeneste ble innført i 1995. Undersøkelser viser at tjenesten ikke fungerer etter lovens intensjon. Stillinger holdes vakante for å spare penger, og mange steder er stillingshjemlene for små, slik at det er umulig å få utført nødvendig og forsvarlig svangerskapskontroll og følgetjeneste.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at gravide får den tjenesten de har krav på, og vil han foreta en evaluering av loven om obligatorisk jordmortjeneste?»

Statsråd Tore Tønne: Kommunen plikter å tilby gravide svangerskapskontroll ved jordmor i tilknytning til helsestasjon. Dette ble innført i loven om helsetjenesten i kommunene i 1995 i samsvar med kommunehelsetjenestens grunnleggende ansvar for det forebyggende arbeidet. Kommunen har ikke plikt til å organisere følgetjeneste for fødende.

Loven gir åpning for at jordmortjenesten kan organiseres på flere måter, avhengig av lokale behov og ressurser. Flere kommuner kan i fellesskap ansette én jordmor. Kommunen kan også inngå avtale med sykehus eller fødestuer om deling av jordmorstillinger. I tillegg kan privatpraktiserende jordmødre ansettes i deltidsstillinger ved kommunale helsestasjoner. I små kommuner med få fødsler er det naturlig nok deltidsstillinger for jordmor. Dette kan by på rekrutteringsproblemer, men mange kommuner løser dette, som nevnt tidligere gjennom samarbeid med andre kommuner, sykehus eller fødestue. I helseregion 5, som består av Nordland, Troms og Finnmark, hvor det er mange små kommuner rent befolkningsmessig, har slike samarbeidsavtaler gitt gode resultater. Bare to av i alt 85 kommuner i helseregionen mangler jordmor.

Jeg tror det er grunn til å hevde at Norge har en god svangerskapskontroll. Sannsynligvis har gravide kvinners helse aldri vært bedre. Spedbarnsdødeligheten er på linje med den de har i de øvrige skandinaviske land, og er blant de laveste i verden. Dersom en ser hele svangerskapsomsorgen i Norge under ett – inkludert den obligatoriske jordmortjenesten i kommunene – er det svært god oppslutning. Nær 100 pst. av alle gravide benytter seg av tilbudet. Sett på denne bakgrunn synes jeg ikke man generelt kan si at jordmortjenesten ikke fungerer etter intensjonen, eller at det er umulig å få utført nødvendig og forsvarlig svangerskapskontroll.

Jeg er imidlertid klar over at det forekommer eksempler på at jordmortjenesten ikke alltid fungerer som ønsket, eller at de ordninger som er valgt, ikke gir en fullgod arbeidssituasjon. Det har tatt tid å styrke svangerskapsomsorgen i kommunene. Men vi har en jevn økning i antall utførte jordmorårsverk i kommunehelsetjenesten. Gjennom Statens helsetilsyn og fylkeslegenes tilsynsvirksomhet holdes jeg orientert om kommunenes arbeid med å etterleve forpliktelsene til obligatorisk jordmortjeneste. For å få et klarere bilde av svangerskapskontrollen i Norge vil jeg vurdere om det er behov for å styrke tilsynet med svangerskapskontrollen i kommunene.

Det er enighet om at et godt samarbeid mellom jordmor og allmennlege gir den beste tjenesten. Ved innføringen av fastlegeordningen 1. juni 2001 vil det også bli muligheter til et bredere samarbeid mellom den gravides fastlege og svangerskapskontrollen på helsestasjon. Helsetilsynet gjennomfører nå en revisjon av sin veileder for svangerskapsomsorgen og vil i den sammenheng bl.a. behandle de organisatoriske spørsmål. Jeg mener dette er forhold som vil bidra til å sikre at gravide får den tjeneste de har krav på, og jeg ser foreløpig ikke grunn til å foreta en evaluering av bestemmelsen om obligatorisk jordmortjeneste.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker for svaret, som var skuffende og svært lite avklarende i forhold til å bedre situasjonen for fødende i Distrikts-Norge og å sikre en god tjeneste uansett hvor man bor. En god jordmortjeneste er en forutsetning for å kunne etablere et differensiert og desentralisert fødetilbud, slik Regjeringen sier i akuttmeldingen sier at den vil gjøre.

I 1999 var det nærmere 200 kvinner som fødte under transporten på vei til fødeavdelingen, svært mange uten kvalifisert hjelp. Derfor er det svært alvorlig at flere kommuner nå reduserer jordmorfølgetjenesten. Det er faktisk slik at dyr har et bedre vern når de skal føde, for det er ikke lov å transportere dyr to uker før forventet nedkomst. Men kvinner transporteres over lange avstander til alle døgnets tider i all slags vær når de er i fødsel, som oftest uten kvalifisert følge.

Jeg mistenker ikke helseministeren for å forsvare en slik praksis, men jeg vil vite hva han har tenkt å foreta seg i forhold til de kommunene dette gjelder, for å sikre en forsvarlig jordmortjeneste og få slutt på disse uforsvarlige og uverdige forholdene.

Statsråd Tore Tønne: Jeg vil gjenta fra mitt første svar at jeg tror at generelt sett må vi si at vi har en godt utbygd og god jordmortjeneste og god svangerskapskontroll i Norge. Jeg vil advare mot at man ut fra eksempler på at det ikke fungerer som det skal, slik jeg også var inne på, generaliserer det. Jeg tror vi må kunne si at vi i denne henseende tilfredsstiller de rimelige krav og framfor alt de intensjoner som ligger i lovgivningen.

Representanten Sjøli tar så opp spesielt de problemstillinger som knytter seg til følgetjeneste. Som jeg sa, er ikke det en plikt som kommunene har, da må vi arbeide på andre måter, og til det kan jeg si at jeg vil se hva vi, i nær kontakt med kommunene, kan gjøre for å styrke akkurat den delen av tjenesten.

Presidenten: Sonja Irene Sjøli til eit kort tilleggsspørsmål. Presidenten vil igjen minne om oppmodinga om å prøve å klare seg med eitt tilleggsspørsmål, med mindre noko anna er heilt naudsynt.

Sonja Irene Sjøli (H): Men det er det, president.

Så lenge følgetjenesten ikke er lovpålagt, vil mange kommuner ikke organisere en slik tjeneste. Mange kommuner spekulerer nå i jordmødrenes plikt til å gi øyeblikkelig hjelp også på fritiden. Så loven om jordmortjenesten må utvides til også å gjelde følgetjeneste og vaktberedskap i de områder hvor det er mer enn én time til fødeavdelingen. Selv ved et desentralisert fødetilbud vil det være behov for følgetjeneste, ja, kanskje vil det da være enda viktigere, fordi det oftest dreier seg om kvinner som av medisinske årsaker må føde ved en spesialavdeling.

Jeg vil spørre helseministeren om han mener at fødsler er akuttmedisin når det foregår ved sykehus eller ved fødestuer, men ikke når det skjer i ambulanse, drosje, privatbil eller båt. Jeg spør fordi det i akuttmeldingen, som vi nå har til behandling i Stortinget, ikke er nevnt ett ord om vaktberedskap og følgetjeneste i forbindelse med fødsel.

Statsråd Tore Tønne: Jeg mener det er akuttmedisinsk uavhengig av hvor det foregår. Jeg gjentar at når det gjelder akkurat spørsmålet om følgetjeneste, er det noe som i dag ikke er pålagt ved lov, og sånn sett, som jeg sa i mitt første innlegg, er det ikke noe som kommunene er tilpliktet.

Jeg kjenner ikke til at kommuner spekulerer i å redusere den type tjenester, i den utstrekning de har det, men jeg vil si at dette er forhold som jeg er innstilt på å vurdere, og jeg vil se på hva vi i tilfelle kan gjøre med dette i forhold til kommunene.