Liv Marit Moland (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Hva vil statsråden gjøre for at førstegangsetablerere som kjøper en gammel bolig, kan få dette boligkjøpet finansiert gjennom Husbanken?»

Statsråd Sylvia Brustad: Husbanken har flere ordninger som brukes til å finansiere kjøp av brukt bolig. De aktuelle ordningene er etableringslån og boligtilskudd som tildeles via kommunene, og kjøpslån som tildeles direkte fra Husbanken. Etableringslån og boligtilskudd er toppfinansieringsordninger som kan gå både til kjøp av brukt bolig og til oppføring av nye boliger. Etableringslån kan utgjøre opp til 90 pst. av kjøpesummen, mens boligtilskuddet vanligvis utgjør mellom 10 og 30 pst. Kjøpslån er et grunnlån som utelukkende går til kjøp av brukt, sjøleid bolig, og som utgjør opp til 80 pst. av lånegrunnlaget. Når det gjelder etableringslån, går to tredjedeler av utlånene til kjøp av brukt bolig.

Dette mener jeg er gode og treffsikre ordninger som bidrar til å lette boligfinansieringa for ungdom spesielt, men også for enslige forsørgere, sosialt vanskeligstilte og andre med lav inntekt eller liten egenkapital. I mange tilfeller samarbeider Husbanken og kommunene om finansieringspakker der Husbanken sørger for grunnfinansieringa med kjøpslån og kommunene sørger for toppfinansieringa med etableringslån og eventuelt boligtilskudd. På denne måten kan boligsøkeren rett og slett få fullfinansiert boligen med husbankmidler.

Etableringslån og kjøpslån har blitt prioritert innenfor Husbankens lånerammer de siste årene, og fra 1996 til 1999 økte Husbankens utlån av etableringslån og kjøpslån fra 1,6 milliarder kr, eller 18 pst. av ramma, til 2,7 milliarder kr, eller 30 pst. av ramma. I 1999 var det om lag 8 100 husstander som fikk etableringslån, 2 300 husstander fikk kjøpslån og om lag 1 500 husstander fikk boligtilskudd til etablering i egen eierbolig. Av disse husstandene er svært mange unge førstegangsetablerere.

Disse tallene viser etter min mening at Husbanken i stor grad er en bank for førstegangsetablerere, eller en såkalt førstehjemsbank. Regjeringa ønsker å gå videre i denne retninga ved å videreutvikle virkemidlene slik at de når enda flere førstegangsetablerere. Jeg viser i den forbindelse til tiltakspakken «En solidarisk boligpolitikk», som jeg har lagt fram. Med økninga i låneramma på 2 milliarder kr som Regjeringa har foreslått, og Stortinget har sluttet seg til, kan Husbanken satse enda mer på etableringslån og kjøpslån og bl.a. godta høyere kostnader og dermed øke låneutmålinga. Jeg har som mål at opp til 50 pst. flere enn de 8 000 som i dag får etableringslån, skal få slikt lån. Jeg ønsker også å lempe på behovsprøvinga. Dessuten vil jeg åpne for at kommunene kan fullfinansiere boliger med etableringslån, dvs. at 90 pst.-regelen oppheves. Regjeringas forslag om også å øke tilsagnsramma for boligtilskuddet med 152 mill. kr vil sammen med en satsing på etableringslån og kjøpslån styrke kommunenes muligheter til å gi unge og vanskeligstilte med svak økonomi tilbud om lån, tilskudd og boligløsninger som er tilpasset deres boligbehov og økonomiske evne.

Liv Marit Moland (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Ca. halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse, og mange samboende par går også fra hverandre. Det skjer ofte at ingen av partene etterpå har økonomi til å beholde den boligen som de eide i fellesskap, og begge parter må finne en mindre og rimeligere bolig på grunn av dårligere økonomi som enslige. Hvilke muligheter har denne gruppen annengangsetablerere til å finansiere boligen sin i Husbanken?

Statsråd Sylvia Brustad: Det er ikke slik at det er noe forbud om en er skilt eller enslig, mot å benytte seg av de ordninger som Husbanken har, hvis en ellers kommer inn under de kriterier som gjelder. Et av kriteriene er at en har låg inntekt, men det er klart at dette vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Men en forsøker å nå så mange som mulig av vanlige folk og de med dårlig betalingsevne gjennom de ordninger som Husbanken har. Jeg mener som sagt at gjennom det som Regjeringa har foreslått og Stortinget har sluttet seg til, vil flere få mulighet til å kunne få fra den ordninga for neste år.