Petter Løvik (H) : Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Det ser no ut til å vere fleirtal i Stortinget for ein meir liberal politikk når det gjeld å hente inn arbeidskraft landet treng frå utlandet. Statsråden har uttalt til Dagsavisen 21. november 2000 at ho vil sjå på lovverket på ny.

Vil statsråden ta initiativ til at dei som allereie er i landet, for eksempel i samband med utdanning, som skaffar seg jobb og som er sikra underhald og bustad, får bli verande til spørsmålet om eventuelle endringar i lovverk og praktisering er avklart?»

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg har nedsatt en hurtigarbeidende tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere behovet for forenklinger og oppmjukinger av arbeidstillatelsesregelverket både på kort og lang sikt. Det er imidlertid viktig, tror jeg, å se de ulike sidene ved arbeidsmarkedspolitikken og innvandringspolitikken i sammenheng. Dersom det er aktuelt å gjennomføre tiltak som innebærer endringer i prinsippene for innvandringspolitikken eller bestemmelser i utlendingsloven, vil saka bli forelagt Stortinget på vanlig måte.

En hovedregel og et grunnleggende prinsipp i utlendingsloven pr. i dag er at arbeidstillatelse må foreligge før innreise, jf. lovens § 6 fjerde ledd. Det betyr at en utlending må ha søkt tillatelse fra hjemlandet og fått innvilget tillatelse før innreise til Norge. Det er mange fornuftige hensyn som ligger bak denne regelen, men det er også mulig at regelen kan bidra til å hindre rekruttering av arbeidskraft. Arbeidsgruppa vil sjølsagt også vurdere behovet for justeringer i denne regelen.

Utenlandske studenter som avslutter et lengre studium her, vil i mange tilfeller representere en fagutdannelse som Norge har bruk for. De anses som «spesialister». Hovedregelen om at utenlandsstudenter må oppholde seg fem år i hjemlandet før de kan få innvilget tillatelse som spesialist i Norge, ble justert sist vår for studenter som sjøl finansierer sine studier her. Bistandselementet og hensikten med at utenlandsstudentene skal gis relevant kompetansegivende utdanning som de skal kunne nyttiggjøre seg i sine hjemland, er ikke så framtredende for sjølfinansierende studenter som for de øvrige. Disse kan nå få arbeidstillatelse som spesialist etter fullførte studier, uten krav til karantenetid.

Når det så gjelder de som får sine studier finansiert av norske midler, er hovedregelen fortsatt at de må være fem år i hjemlandet før de kan få arbeidstillatelse som spesialist her. Men dette går nå arbeidsgruppa gjennom, og Regjeringa vil sjølsagt på bakgrunn av det arbeidsgruppa kommer til å foreslå, ta stilling til det, og se på om det også på dette punktet er behov for en oppmjuking.

Vi har ingen hjemmel for midlertidig å suspendere det eksisterende regelverket, verken for studenter eller andre utlendinger som ønsker tillatelse. Det gjelder også reglene om karantenetid. Men, som jeg har sagt, Regjeringa kommer til å gå gjennom dette meget raskt. Vi er i gang, og vi kommer til – i den grad det er nødvendig å gå til Stortinget med det – å komme tilbake til Stortinget i løpet av våren med noen forslag til oppmjukinger, justeringer eller eventuelt endringer av regelverk.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Petter Løvik (H): Eg takkar for svaret, og er glad for at statsråden vil gjere desse vurderingane.

Bakgrunnen for spørsmålet er ei sak frå Volda der to søsken – utdanna helsepersonell frå Filippinane – kom til Volda for å ta eit ekstra år på skule. Dette er folk som er ferdig utdanna, og som er arbeidskraft vi sårt manglar i Noreg. Dei har også mange jobbtilbod. Det meiningslause, synest eg, er at vi utviser folk vi treng, spesielt når vi manglar kanskje 4 000–5 000 helsepersonell.

Eg er fullstendig klar over at statsråden ikkje kan kommentere denne spesielle saka i salen, men eg vil gjerne på generelt grunnlag ha ei lita utdjuping frå statsråden. Eg er sjølvsagt klar over at statsråden ikkje har heimel til å suspendere det eksisterande regelverket, men er det muleg å sjå på praktiseringa? Er det muleg å unngå dei verste utslaga? Er det muleg å unngå ein situasjon der vi utviser folk vi sårt treng for å bygge ut norsk helsevesen?

Statsråd Sylvia Brustad: Som representanten Løvik sjøl sa, kan jeg ikke kommentere den spesielle enkeltsaken, men jeg tror nok at det på generelt grunnlag kan finnes – og det har jeg jo sett og hørt sjøl – en del eksempler på saker som virker litt firkanta på folk flest, og det må jeg si jeg har forståelse for. Derfor er jeg også enig i det som representanten Løvik og andre har tatt opp i mange sammenhenger, nemlig at vi har en skrikende mangel på arbeidskraft innenfor mange sektorer i Norge. Jeg tror heller ikke at vi greier å løse det bare ved hjelp av grep her hjemme, ved å få flere i jobb på ulikt vis, men at vi også er nødt til å åpne for å få noen flere hit fra andre land.

Men det regelverket som fins, er der inntil vi lager et annet, enten gjennom lov og forskrift eller ved at man justerer praksis osv. Det er sjølsagt også slik at vi er nøye på å følge opp praktiseringa av det regelverket vi har. Men vi kan ikke gjøre noe annet enn å følge de lover og regler som også Stortinget har sluttet seg til. Men, som sagt, jeg er innstilt på å komme tilbake til Stortinget med noe på dette området i løpet av nær framtid.