Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet til barne- og familieministeren:

«Flere kommuner utviser nå stor kreativitet for å få plass til flere barn i barnehager. I Bergen foreslås det å dekke behovet gjennom å ta inn flere barn i avdelingene. Det antydes fem ekstra barn i småbarnsavdelingene og seks i avdelinger for større barn.

Er statsråden enig i at slike tiltak vil underminere målet om bedre kvalitet i barnehagene, og hvilke initiativ vil statsråden ta for å styrke kvalitet og pedagogisk innhold i barnehagene?»

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg tror representanten Valle og jeg er enige om at barnehage er et viktig tilbud til barn. Vi er nok også enige om at vi trenger flere barnehager, slik at alle som ønsker det, kan få barnehageplass, at barnehagen har et godt kvalitativt og faglig innhold som både ivaretar omsorg og pedagogikk, at barnehagen er fleksibel, og at kostnadene er overkommelige for folk flest.

Stortinget har i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 27 for 1999-2000, Barnehage til beste for barn og foreldre, besluttet at målet om full dekning av barnehageplasser skal være nådd i 2003. I Regjeringens budsjettforslag for 2001 legger vi opp til at det skal bygges 6 000 nye plasser neste år. I tillegg til å bygge nye barnehageplasser må eksisterende barnehager utnyttes på en langt bedre måte. Det er derfor viktig at alle barnehageeiere, offentlige og private, utviser «stor kreativitet», for å bruke representanten Valles egne ord.

Jeg har ingen opplysninger om at Bergen bryter bestemmelsene i lov og forskrifter som skal sikre kvaliteten for barna i barnehagen. Lov om barnehager regulerer krav til bemanning. Barnehageloven slår fast at pedagogiske ledere skal ha utdanning som førskolelærere, og at bemanningen i barnehagen som en helhet «må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.» I forskriften til loven heter det at «det skal være én pedagogisk leder pr. 14-18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder pr. 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer.» Det innebærer at et økt inntak av barn ikke uten videre forringer kvaliteten, forutsatt at lovens bestemmelser følges.

Bestemmelsene i Lov om barnehager er viktig for å sikre barna en god barnehage. Det er kommunens plikt å føre tilsyn med at bestemmelsene i loven følges.

I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om barnehager gav Stortinget sin tilslutning til en treårig kvalitetssatsing i barnehagesektoren i perioden 2001-2003. Vi har formulert tre hovedinnsatsområder: barnehage til alle barn, tilgjengelige barnehager og et kompetent personale. Gjennom denne innsatsen ønsker vi å styrke og videreutvikle kommunens ansvar som barnehagemyndighet for derigjennom å styrke kvaliteten i barnehagen. I utformingen av den gode barnehage, og for å nå målet om tilbud til alle som ønsker det, forutsetter jeg at kommunene og de private barnehageeierne skaffer tilbud til flere barn, og at de systematisk arbeider for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten til beste for barna.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Det viser jo at statsråden har et brennende engasjement for å få til flere og bedre barnehager. Det skal hun ha! Jeg går også ut fra at hun er enig i at det er en sammenheng mellom bemanning og areal. Det er ikke sikkert at man i Bergen vil bryte forskriftene, men de vil i hvert fall gå til ytterkanten.

I den forbindelse vil jeg peke på en OECD-rapport som gav oss kritikk for at vi faktisk har for små krav til bemanning. Så da lurer jeg på om statsråden vil se på om vi ikke bør stramme inn forskriften når det gjelder dette. Og hva vil statsråden gjøre dersom det viser seg at kommunene nå driver og presser forskriften – og kreativiteten – for å få inn flere unger? I Bergen mangler det altså 900 plasser, mens det bare skal bygges to barnehager.

Og så kan det jo ha noe med kommuneøkonomi å gjøre. Jeg vil også utfordre henne til å kommentere det.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det er ingen tvil om at barnehagesektoren i Norge kan bli langt bedre. Jeg mener at Stortinget gjennom sin behandling av stortingsmeldingen for kort tid siden nettopp har lagt et viktig grunnlag og gitt et politisk verktøy som vi fra Regjeringens side er nødt til å følge opp. Og da vil det være viktig at kommunene og private barnehageeiere følger dette opp.

Det er også riktig som representanten Ågot Valle sier, at OECD har påpekt at det er noen punkt vi kan bli bedre på. Og jeg har den ambisjonen at vi skal klare å få til et løft for denne sektoren.

Det er også riktig å si at vi i Norge har tilsynsmyndigheter som skal påse at barnehageloven følges. Og da er det viktig at tilsynsmyndighetene, når de oppdager ulovlige eller uforsvarlige forhold i en barnehage, må la dette få en konsekvens, og at det må komme et pålegg. Men for å kunne ha muligheten til å reagere er man jo helt avhengig av at fylkesmannen blir opplyst om ulovlige forhold.

Ågot Valle (SV): Jeg takker igjen for svaret og var fornøyd med det, men jeg var ikke noe særlig fornøyd med at hun ikke kommenterte min utfordring når det gjelder kommuneøkonomien. For det er jo også undersøkelser som viser at der kommunene har høye frie inntekter, der har de også mange barnehageplasser, og de bruker mye på å sikre kvaliteten på barnehageplassene.

Finansdepartementet har opplyst oss om at kommunene mangler 1,3 milliarder kr i frie inntekter for å tilfredsstille sin del av kravet ved å stå for 30 pst. av driftsutgiftene. Jeg kan ikke se at det er lagt inn i neste års statsbudsjett i det hele tatt – uten at dette skal bli en budsjettdebatt. Men jeg vil igjen utfordre statsråden til å se på om det at Bergen nå foreslår en «opphopning» av barn i barnehagene, kan ha noe med dårlig kommuneøkonomi å gjøre. For det er vel ikke hennes partifeller som prioriterer galt her?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det er ingen tvil om at en dårlig kommuneøkonomi blir avgjørende uansett hvilket felt vi snakker om, men det er jo heller ingen tvil om at denne regjeringen faktisk har lagt inn ganske høye beløp til kommunesektoren, noe den forrige regjeringen ikke i samme grad gjorde. Så er det selvfølgelig en diskusjon om hvorvidt dette beløpet er høyt nok overfor kommunesektoren.

Jeg har lyst til å peke på det Stortinget har sagt i sin innstilling til barnehagemeldingen, og det er nettopp at de statlige midlene skal være øremerket fram til denne sektoren er fullt utbygd. Det har et flertall av partiene på Stortinget gitt sin tilslutning til. Det Stortinget også har bedt om, er å få tilbake en egen sak når vi kommer til 2003, for på den måten å få muligheten til å gjøre en ny vurdering av eventuelle virkemidler. Og jeg må si at jeg støtter fullt ut det synspunkt som Stortinget her har gitt uttrykk for. Det vil være uaktuelt å fjerne denne øremerkingen før sektoren er fullt utbygd, og det er for så vidt det Stortinget har sagt.