Gunnar Kvassheim (V): Tildeling av midler til barnevernet fra fylkeskommunen til kommunene skjer etter hvor mange barn som har hjelpetiltak, ikke etter hvor mange som er plassert utenfor hjemmet. Kostnadene med tiltak utenfor hjemmet er langt det dyreste og fører til store kostnader, spesielt for store bykommuner.

Er den praktiserte tildelingen i tråd med regelverket, eller bør praksis endres?»

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Regjeringen foreslår å øke egenandelen for kommunenes bruk av fylkeskommunale barnevernstiltak fra 11 000 kr pr. barn pr. måned til 22 000 kr fra 1. januar 2001.

Når det gjelder de unge som mottar behandling etter MST-prosjektet – multisystemisk terapi – og asylsøkende umyndige flyktninger, opprettholdes den kommunale egenandelen på 11 000 kr pr. barn pr. måned. Jeg viser til kommuneøkonomiproposisjonen og til statsbudsjettet.

Bakgrunnen for at Regjeringen ønsker en økning av den kommunale egenandelen, er bl.a. at Kommunenes Sentralforbund ved flere anledninger har tatt opp med departementet behovet for å øke kommuneandelen ved fylkeskommunale barnevernstiltak. Disse tiltakene har hatt en sterk kostnadsøkning de siste årene og ligger i dag i gjennomsnitt på over 800 000 kr pr. plass pr. år. Jeg mener også at det er viktig å stimulere til lokale løsninger der hvor dette er riktig, og en heving av satsen kan nettopp understøtte en slik utvikling.

For å bestemme reduksjonen av de statlige overføringene til fylkeskommunene har departementet valgt å legge til grunn det antall barn og unge som pr. 31. desember 1999 var i institusjon, forsterket fosterhjem, bokollektiv eller lignende. For tiltakene er det fylkeskommunene som dekker hoveddelen av kostnadene, dvs. utover kommunenes egenandel.

Statistisk sentralbyrås statistikk pr. 31. desember 1999 viste at det var registrert 2 942 barn med slike barnevernstiltak 31. desember.

Forsterkede fosterhjem er det eneste tiltaket som kan koste under 22 000 kr pr. måned, som er den nye egenandelssatsen. Dette vil være alt fra 12 000-13 000 kr og oppover pr. måned. I utregningen har vi derfor skjønnsmessig justert ned antall barn og unge fra 2 942 til 2 600 for å korrigere for at kostnadene for en del av disse tiltakene er under 22 000 kr pr. måned. Endringen er anslått å gi en merutgift for kommunene på ca. 343,2 mill. kr. Dette er beløpet som skal trekkes ut fra de statlige overføringene til fylkeskommunen og overføres til kommunene. For å forenkle beregningen av fordelingen av reduksjonen mellom fylkeskommunene er det lagt til grunn totalt antall barn og unge som var under omsorg pr. 31. desember 1999 i hvert fylke. I dette tallet inngår også ordinære fosterhjem. Den kommunevise fordelingen tar utgangspunkt i de fylkesvise rammene og fordeles forholdsmessig til kommunene etter antall innbyggere fra 0 til 17 år i den enkelte kommune. Siden midlene er lagt inn i overgangsordningen i inntektssystemet, tillegges denne fordelingen 80 pst. vekt, mens det legges 20 pst. vekt på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i 2001. Både antall barn, barn på institusjon og barn under omsorg i den enkelte kommune vil endre seg noe fra år til år. Også derfor er det umulig å overføre så mye midler mellom kommuner og fylkeskommuner uten at enkelte mener at de får for lite.

Så skal jeg prøve å bevege meg inn på det konkrete spørsmålet representanten stiller, men jeg synes det var riktig å redegjøre litt for selve ordningen.

Vi ser helt klart at det er en del kommuner som kan ha kommet uheldig ut, fordi den prosentvise fordelingen av barnevernsklienter ikke alltid følger den prosentvise fordelingen av barn. Jeg må også si at det kan være vanskelig å få dette helt nøyaktig til og med millimeterrettferdighet. Det er vanskelig å tenke seg en endring for neste år som ikke vil innebære at en god del av kommunene vil få mindre enn det de så langt har blitt forespeilet.

Jeg ser meget alvorlig på de eksemplene vi har fått fra en del av de større bykommunene våre. Jeg har bedt om å få en gjennomgang av disse tingene i departementet. Men jeg tror nok, hvis vi er realistiske, at eventuelle endringer først vil bli gjeldende fra 2002, fordi vi har kommet så langt ut på året. Men jeg deler absolutt representantens bekymring over hvordan dette ser ut til å slå ut. Derfor ber jeg om å få en gjennomgang av det, og kan også gjøre representanten kjent med resultatet på et senere tidspunkt.

Gunnar Kvassheim (V): Jeg vil takke statsråden for et positivt svar. Jeg deler de synspunktene som det ble gjort rede for, og som er bakgrunnen for omleggingen av ordningen. Det som er problemstillingen nå, er at noen av dem som har de største problemene, kommer dårligst ut, og at det er nødvendig å se på det. Det må være en dialog og et samspill med bykommunene. Det opplevde jeg at statsråden uttrykte vilje til. Jeg kjenner til et tilfelle fra Trondheim, og der er det snakk om flere millioner kroner. Det betyr at manglende bevilgninger fort kan ramme noen av de svakeste barna. Så jeg ser positivt på svaret og ser fram til å få ytterligere tilbakemelding.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg deler representanten Kvassheims synspunkter og kan love at vi skal komme tilbake igjen med en skikkelig gjennomgang av dette.