Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Ledelsen ved Ullersmo landsfengsel har i brev 3. mars 2000 lagt fram for departementet et forslag om å knytte til seg en fast imam for blant annet bedre å ivareta muslimenes behov for religionsutøvelse. I nytt brev 30. oktober 2000 informeres departementet om at fengslet har kvalifisert og aktuell søker til en slik stilling.

Vil statsråden, eventuelt i samarbeid med kirke-, utdannings- og forskningsministeren, imøtekomme fengslets behov allerede inneværende år, slik at ordningen kan iverksettes snarest mulig?»

Statsråd Hanne Harlem: Jeg ser betydningen av at alle innsatte i norske fengsler gis anledning til å utøve egen religion, og at de gis tilgang til sjelesørger. Dette er et grunnleggende prinsipp som er nedfelt i gjeldende fengselslov, og gjenspeiles for øvrig i St.meld. nr. 27 for 1997-98 om kriminalomsorgen og i forslaget til ny straffegjennomføringslov.

I de større anstaltene ligger det til fengselsprestenes ansvarsområde å koordinere samarbeidet mellom prester og forstandere fra andre trossamfunn enn Den norske kirke. Dette synes i praksis å fungere tilfredsstillende, og Justisdepartementet har ikke mottatt noen klager på at noen trosretninger blir utelukket.

Ansvaret for fengselspresttjenesten i norske fengsler lå tidligere under Justisdepartement, men ble fra 1. januar 2000 overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Jeg vil derfor ta spørsmålet opp med kirke-, utdannings- og forskningsministeren.

Jeg vil imidlertid opplyse om at fengselsdirektørene ved den enkelte anstalt til enhver tid har full anledning til å prioritere sine driftsmidler brukt på tiltak som fremmer utenlandske innsattes anledning til styrket religionsutøvelse, f.eks. ved å invitere inn representanter fra andre trossamfunn når behovet oppstår.

Presidenten: Hr. Kristiansen! – Rettelse: hr. Marthinsen! Presidenten beklager at han lot seg forlede av hr. Marthinsens mellomnavn.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det er ikke første gang at noen gjør det, president. Men navnet skjemmer ingen. Jeg skjønte i hvert fall at jeg fikk ordet.

Presidenten: Det har hr. Marthinsen nå.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Takk.

Jeg takker statsråden for svaret, som vel bare inneholdt ett punkt som kunne tolkes i retning av noe som kunne være positivt, og det er at statsråden vil ta dette opp med kirke-, utdannings- og forskningsministeren. Utover det var det ikke noe svar på det jeg spurte om.

Jeg vil gjerne understreke at dette ikke bare handler om å ivareta utøvelse av religion og tilgang på sjelesørger. I denne sammenhengen er det en annen side som er svært viktig sett fra kriminalomsorgens ståsted, nemlig å bedre muligheten for rehabilitering av den innsatte til et kriminalitetsfritt liv. Og det sier fengselspresten i et brev datert 29. august dette året. Jeg regner med at statsråden er kjent med innholdet i dette brevet, som gir uttrykk for at ved at man får en regelmessig oppfølging av en imam, vil også justismyndigheten kunne sikre seg et bedre forhold til den innsatte.

Presidenten: Ønsker statsråd Harlem ordet?

Statsråd Hanne Harlem: Jeg har lært at det er uhøflig ikke å svare.

Jeg er jo ikke uenig i noe av det representanten Marthinsen sier om at det er viktig å kunne bruke sin tro i et arbeid for rehabilitering, og at det derfor er viktig at man uansett trosretning kan få slik tilgang, også når man er i fengsel. Så når mitt svar er å ta dette opp med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, er det fordi fengselspresttjenesten nå ligger under kirke-, utdannings- og forskningsministeren. Også budsjettmidlene er der. Derfor må det være et samarbeid med dette departementet for eventuelt å omdisponere midler, hvis det er det som er den beste løsningen.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg ville bare ganske kort understreke at jeg synes det er viktig når justisministeren tar den kontakten med kirkeministeren i denne sammenhengen, at ministeren da peker på ikke bare utøvelsen av religion, men også den justispolitiske siden som denne saken har ved seg. Det synes jeg vil være veldig viktig for å få fram det som er vesentlig med tanke på utøvelse av religionen og rehabilitering av den innsatte.