Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

«I en rapport fra Trygg mat-alliansen blir det dokumentert, med utgangspunkt i fiskerinæringen, at det ikke finnes gode grunner for myndighetenes forbud mot bruk av trevirke i næringsmiddelindustrien. Hverken Næringsmiddeltilsynet, Helsetilsynet eller Sosial- og helsedepartementet kan fortelle hva forbudet bygger på. Som kjent var bruk av tre en viktig anbefaling i skogmeldingen.

Hva vil statsråden gjøre for å få tradisjonsrike og miljøvennlige treredskaper tilbake i praktisk bruk?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Fra tid til annen dukker det opp en diskusjon om hvorvidt bruk av trevirke kanskje er hygienisk bedre enn plastmaterialet. Bakgrunnen for dette er undersøkelser hvor man har påvist at bakterier overlever kortere tid på treverk enn på plast. Resultatene tilskrives at enkelte treverk kan inneholde stoffer som er bakteriedrepende. Dette har blitt brukt av enkelte for å argumentere mot kravet om at trematerialer vanligvis ikke tillates i næringsmiddelvirksomheter. Dette kravet fremgår av flere direktiver i EØS-avtalen, og er gjennomført i bl.a. slakteriforskriften av 18. februar 1994 og fjørfekjøttforskriften av 21. mars 1995. Tilsvarende regler finnes også for fisk. Treverk har ikke de egenskapene som man ønsker av overflater i næringsmiddelvirksomheter. Det kreves at de skal være glatte og lett vaskbare. Treverk blir fort flisete, sprekkete og hakkete, spesielt i områder hvor det brukes mye vann. Kravet til overflatens beskaffenhet i virksomheter som produserer mat, er ikke særegne for EØS-området. Anbefaling om at overflatene skal være glatte og lett vaskbare, er også gitt av Codex Alimentarius, som er FN-organisasjonen som lager internasjonale standarder for matproduksjon. Gjeldende bestemmelser er dog ikke et absolutt hinder for at trevirke kan brukes i næringsmiddelindustrien.

Når det gjelder siste del av spørsmålet, om hva som kan gjøres, vil jeg vise til at Regjeringen 1. juli i år startet et femårig verdiskapingsprogram for bruk og foredling av trevirke. Ett av programmets mål er å bidra til økt lønnsom verdiskaping og utvikling av nye produkter basert på tre. Arbeidsgruppen som utredet programmets form og innhold, pekte i sin rapport på at det i havbruksnæringen i tiden fremover vil bli foretatt store investeringer i både landfaste og sjøbaserte anlegg, og at det bør ligge vel til rette for at tre kan bli et sentralt materiale i de investeringer som skal gjøres, og at trebaserte produkter kan fremstå som ett av de viktigste følgeproduktene til Norges nye hovednæring.

I regi av Nordic Wood, som er navnet på et forskningsprogram finansiert gjennom Nordisk Industrifond, er det igangsatt et fellesnordisk forskningsprogram som har til hensikt å dokumentere treets anvendelighet i næringsmiddelsammenheng, og da spesielt med fokus på fiskerinæringen. Deltakere i prosjektet fra norsk side er bedrifter, Fiskeriforskning i Troms og Norsk Treteknisk Institutt i Oslo. Foreløpige resultater fra praktiske forsøk viser at trevirke har lovende egenskaper til bruk i næringsmiddelindustrien. Bruk av trevirke i næringsmiddelvirksomheter må selvfølgelig være i tråd med EØS-avtalens bestemmelser.

Bruk av trevirke i næringsmiddelindustrien, så vel i bygningsmasse som i innrednings- og emballasjesammenheng, vil i tiden fremover være et viktig arbeidsområde for Verdiskapingsprogrammet, da bl.a. med utgangspunkt i de resultater som fremkommer i det nevnte Nordic Wood-prosjektet.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil takke for svaret. Første delen er jo mildest talt overraskende. Her sies det jo at treverk ikke har de egenskaper man ønsker, og at treverk blir flisete, sprekkete og hakkete. Dette stemmer ikke med hva fagfolk i bransjen sier, og det stemmer ikke med hundreårgammel erfaring, som kan påvises gjennom alle de treredskaper som finnes rundt på gårdene.

Neste del av svaret er imidlertid meget bra og står i skarp motstrid til den totale frakjennelse av treets egenskaper vi fikk først, så da får vi holde oss til annen del. Jeg har en tilføyelse, og det er med henvisning til dette Nordic Wood-forskningsprosjektet som spesielt går på fisk: Vil statsråden sørge for at vi i Norge får tilsvarende forskning også når det gjelder den landbruksbaserte næringsmiddelproduksjonen, slik at vi også der kan få et annet syn på bruk av tre, kanskje?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Mitt inntrykk er at spørreren og jeg egentlig er veldig enige om det som det her spørres om. Jeg tror ikke svaret mitt må tolkes dit hen at jeg går god for en negativ beskrivelse av treets egenskaper i denne sammenhengen. I Norge har vi jo lang tradisjon for å bruke trevirke her, og vi har gode erfaringer. Men fra andre kommer det altså kritiske merknader til bruk av tre. Det er tydelig at så langt har de andres beskrivelse fått gjennomslag i regelverket, noe som gjør at vi i dag har problemer med å bruke tre i næringsmiddelindustrien. For å kunne møte det tror jeg det er viktig at vi dokumenterer at vår erfaring bør legges til grunn, og at det er innfallsporten til at vi i sterkere grad får trevirke inn i næringsmiddelindustrien. Og det er klart at greier vi det i forhold til fisk, skulle det også være uproblematisk og ønskelig at vi også greier det i forhold til den landbruksbaserte industrien.

Presidenten: Bjørn Hernæs får ordet til oppfølging.

Bjørn Hernæs (H): Jeg takker for elskverdig imøtekommelse. Jeg skal være veldig kort.

Jeg slutter meg helt og holdent til statsrådens beskrivelse, at vi er enige om denne saken. Jeg legger første delen av svaret dypt ned i skuffen, og baserer resten av oppfølgingen på andre delen av svaret pluss det som kom frem i mitt første tilleggsspørsmål.

Presidenten: Presidenten finner igjen å minne om det som presidenten la til grunn ved møtets start når det gjaldt den ordinære spørretimen.