Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Morten Lund til nærings- og handelsministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren på vegne av nærings- og handelsministeren.

Morten Lund (Sp): Jeg vil få stille følgende spørsmål:

«De ansatte ved Nycomed Pharmas anlegg i Oslo fastholder at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger da erverv ble godkjent i august 1999. Vilkåret for å pålegge erververen å avhende de aktiva ervervet omfattet, eller omgjøre vedtak om å legge ned fabrikken med over 200 arbeidsplasser skulle derved være til stede.

Kan statsråden ut fra de forsikringer som er gitt om at ervervet ikke ville føre til redusert produksjon i Norge, forsvare å ikke håndheve lovens bestemmelser?»

Statsråd Sylvia Brustad: Nordic Capital kjøpte i mai 1999 70 pst. av aksjene i Nycomed Pharma-konsernet, og de resterende 30 pst. eies av Nycomed Amersham-konsernet. Ervervet ble meldt til Nærings- og handelsdepartementet 14. juni 1999. På bakgrunn av de opplysningene som ble framlagt i saka, ble ervervet godkjent 13. august 1999 uten nærmere prøving.

I slutten av august i år besluttet styret i Nycomed Pharma endringer i den skandinaviske produksjonsstrukturen. Dette innebærer at selskapets fabrikk i Asker vil bli en rendyrket tyggetablettfabrikk med en oppgradering over de neste par årene med investeringer på ca. 110 mill. kr. Fabrikken i Oslo vil bli nedlagt med en gradvis nedtrapping over tre år.

Nærings- og handelsdepartementet vurderer om de endringer som har skjedd i Nycomed Pharmas norske virksomhet, er et brudd på godkjennelsen som ble gitt i august 1999. I denne sammenheng er det avgjørende å få avklart om godkjennelsen ble gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller at nærmere prøving ble unnlatt av samme grunn, jf. ervervsloven § 20. Av loven framgår det at dersom det viser seg at godkjenninga skyldes uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller at prøving er unnlatt av samme grunn, kan departementet pålegge erververen å avhende de eierandeler og aktiva som det meldepliktige ervervet omfattet.

Jeg noterer meg at representanten Lund viser til at de ansatte hevder at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, og at det skulle være tilstrekkelig til å trekke godkjenninga tilbake. Ervervslovens bestemmelser om å pålegge erververen å avhende eierandeler, forutsetter imidlertid at det må kunne påvises at erverver faktisk gav uriktige eller ufullstendige opplysninger om sine planer da ervervsmeldinga var til behandling. Det stilles strenge beviskrav her. De ansattes synspunkter inngår som en del av bevisvurderinga, men også andre forhold må vurderes i denne sammenhengen.

Det har vært avholdt flere møter med ledelsen i selskapet, og Nærings- og handelsdepartementet har hatt jevnlig kontakt med representanter for de ansatte. I tillegg har departementet bedt om og fått oversendt et omfattende skriftlig materiale om bakgrunnen for og begrunnelsen for de beslutninger som er tatt.

Behandlinga av saka har tatt tid, bl.a. på grunn av innspill fra de ansatte som det har vært behov for å vurdere nærmere for å få en så grundig vurdering som mulig av saka. Departementet har faktisk hatt møter med de ansatte hele veien fram til nå. De ansatte har derfor hatt mulighet til å komme med sine synspunkter overfor departementet under hele behandlingsperioden.

For alle de involverte parter er det uheldig at det fortsatt foreligger en uavklart situasjon i forhold til ervervsgodkjennelsen i 1999, og Nærings- og handelsdepartementet tar derfor sikte på å avgjøre saka i løpet av kort tid.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret.

Jeg mener at det ikke foreligger noen tvil – de ansatte ville sagt nei til overtakelse hvis de hadde visst det de vet nå. De ble fortalt at det var planer om at produksjonen i Norge skulle øke. Departementet spurte i brev av juli 1999 om det samme, og det ble svart at det forventes økt vekst også for virksomheten i Norge. Så sent som på sommeren i år, én måned før nedleggelsen ble vedtatt, var hovedkontoret flyttet, og da ble det ny brevveksling med departementet. Da fastholdt den nye eieren at den norske virksomheten ikke ville bli svekket vesentlig. Det å legge ned fabrikken er å svekke vesentlig.

Det har hele tiden etter de ansattes mening vært gitt feilaktige opplysninger. Hvis det ikke blir reagert på det denne gangen, vil denne loven være uten noen troverdighet. Er ikke det et viktig moment?

Statsråd Sylvia Brustad: Som jeg sa i mitt første svar, er Nærings- og handelsdepartementet godt kjent med hva de ansatte mener, de ansatte har vært med i prosessen, og det har vært mange møter og samtaler. Jeg kan ikke si noe mer her og nå enn at det vil bli tatt en avgjørelse i denne saka i løpet av veldig kort tid.

Morten Lund (Sp): Vi har en lov om erverv, og § 20 sier at her kan departementet gripe inn. Ut fra hensikten med den loven må departementet gripe inn, og jeg kan ikke begripe at det går an å bevise noe bedre enn det som er gjort i dette tilfellet.

Før landsmøtet i Arbeiderpartiet var det et avisoppslag der Thorbjørn Jagland sa at vi nå må ta et oppgjør med den utviklingen som skjer. Det er «ikke-kreftene» som har tatt over og bestemmer utviklingen, sa han. Han sa at vi har noen vi må kunne kalle for «bedriftsslakterne», som får lov til fritt å ture fram. De må vi få gjort noe med.

En sak som denne har smitteeffekt. Det får betydning for andre også hvis en bare kan skrive i et brev at vi har ingen planer om å legge ned, men så arbeides det med slike planer parallelt med at departementet sitter og behandler svaret på saken. Den smitteeffekten er jeg redd for, og det er også den de ansatte prøver å fri oss fra.

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg har for så vidt ikke noe mer å tillegge enn at jeg kan forsikre om at saka blir gått veldig grundig gjennom i Nærings- og handelsdepartementet i forhold til de påstander som har blitt framsatt om uriktige eller ikke fullstendige opplysninger. Men jeg understreker også at bevisene må være ganske klare. Jeg kan imidlertid ikke si noe mer nå enn at vi er i dialog med de ansatte, som jeg har sagt, og det vil bli en avgjørelse i denne saka i løpet av veldig kort tid.