Sverre J. Hoddevik (H): Jeg skal få lov å stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Fiskeridepartementet avslo 20. oktober 2000 ein søknad om å drive utvida fritidsfiske i Sognefjorden. Søkjaren ynskjer å prøve ut om han kan gjere eit fjordfiske som ikkje vert utnytta av etablerte yrkesfiskarar, til eit levebrød. Av di søkjaren har anna inntekt, er han også avskoren frå å bli registrert i fiskarmanntalet.

Vil statsråden gjere om avslaget og ta initiativ til meir fleksible reglar som ikkje hindrar utvikling av verdiskaping og lønsame arbeidsplassar i fjord- og kystområda?»

Statsråd Otto Gregussen: Fiskermanntallets formål er å sikre en registrering av alle som er bosatt i Norge og som har saltvannsfiske eller dyrefangst i havet som næring, til bruk bl.a. ved tilståelse av rettigheter eller støtteordninger for dem som helt eller delvis har fiske eller fangst som levevei.

At man er ført i fiskermanntallet, har hovedsakelig betydning i tre ulike tilfeller:

• Det er ved tilståelse av rettigheter etter folketrygden, dvs. sykepenger, yrkesskadeerstatning mv.

• Det er ved tilståelse av støtte i henhold til ulike støtteordninger, som garantilott, a-trygd, lineegnetilskudd, refusjon av avgift på mineralolje, pensjonstrygd mv.

• Det er til å styre deltakelsen i de forskjellige fiskeriene.

I tillegg brukes registrering i fiskermanntallet når man vurderer om en person er yrkesfisker, eller om vedkommende skal karakteriseres som fritidsfisker i saltvannsfiskelovens forstand. En person som ikke er ført i fiskermanntallet, regnes som fritidsfisker og er underlagt saltvannsfiskelovens bestemmelse om bruk av største mengde fangstredskap.

Om man står registrert i fiskermanntallets blad B, har dessuten betydning for om søknad om ervervstillatelse kan innvilges eller ikke.

Dersom man endrer vilkårene for opptak i fiskermanntallet, vil dette således ha betydning utover det at en manntallsført person får drive fiske med en redskapsmengde som overskrider det en annen fritidsfisker har anledning til å bruke.

Jeg ønsker ikke å gå inn for å endre vilkårene for å kunne føres i fiskermanntallet uten at dette er grundig utredet. Jeg viser imidlertid til at en arbeidsgruppe, bestående av representanter fra bl.a. Norges Fiskarlag og fiskerimyndighetene, tidligere har fått i oppdrag å se på regelverket omkring fiskermanntallet. Arbeidet pågår og vil fortsette utover i 2001. Jeg vil sørge for at arbeidsgruppen orienteres om spørsmålet som her er reist, og at dette drøftes internt i denne arbeidsgruppen. Jeg vil avslutningsvis minne om at yrkesfiskere fortsatt bør ha et visst yrkesvern. Men når arbeidsgruppen kommer med sin tilråding, vil jeg selvsagt se nærmere også på denne problemstillingen.

Sverre J. Hoddevik (H): Jeg takker statsråden for svaret, som ikke kan regnes som tilfredsstillende ut fra den foreliggende sak.

Hvis vi ser på søknaden, og særlig på klagen, er det forsøksfiske som like gjerne skulle stått som overskrift på denne saka, som de mer sinnrike bestemmelsene om fiskermanntallet. Jeg minner om at den lokale avdelinga av Fiskeridirektoratet har gitt en positiv tilråding av denne saka med henvisning også til saltvannsfiskeloven § 2, der det sies at fiskeridirektøren kan tillate at vitenskapelige undersøkelser og praktiske fiskeforsøk utøves uten omsyn til bestemmelsene i eller i medhold av denne loven.

Ingen del av saksbehandlinga så langt som jeg er kjent med, har nærmet seg saka ut fra et forsøksfiskeaspekt. Har fiskeriministeren synspunkt på saka ut fra en slik tilnærming?

Statsråd Otto Gregussen: Ifølge det jeg kjenner til om denne saken, tror jeg det vil være å gå for langt å karakterisere dette som forsøksfiske eller forskning som faller inn under de definisjonene som vi normalt bruker. Jeg ønsker å bruke som prinsipp at like saker skal behandles likt.

Det er en kjent sak at det er en relativt stor del av befolkningen som etter hvert har rimelig greit med fritid, det kan være folk som driver i aktiviteter der de har lange perioder ute av tjeneste. Jeg tror at det vil være feil anvendelse av våre ressurser om vi skal legge spesielt til rette for at personer som har mye fritid, skal kunne utvide sin virksomhet på bekostning av det som er yrkesfiske. Men denne problemstillingen vil, som jeg sa, bli vurdert i forbindelse med framlegget av rapporten fra det utvalget som nå er i arbeid.

Sverre J. Hoddevik (H): Det er viktig å presisere at dette er en rett tilnærming. Det går tydelig fram av søknaden og klagen at det ikke vil komme til fortrengsel for aktuelle yrkesfiskere. Det er det bra redegjort for.

Det er også anskueliggjort en forsøksperiode på tre år for om mulig å finne lønnsomhet i dette. Og søkeren er i en helt spesiell situasjon og er villig til å bruke private ressurser, eventuelt finne nye veier, til å skape nye arbeidsplasser.

Jeg minner også om at denne forsøkstilnærminga har vært kommentert under en tidligere statsråd, Peter Angelsen i det tilfellet, der Stortinget gav departementet retningslinjer om at man etter tidligere avslag måtte nærme seg lovtolkninga på en annen måte når det gjaldt forsøksfiske. Jeg ber fiskeriministeren notere seg det.