Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«EØS-avtalen åpner for transitt av fiskelaster fra utenlandske fartøyer gjennom Norge utenfor omsetnings- og importsystemet. Det har vært norsk politikk at transittlandingene ikke skulle skje. Fisken skulle importeres eller omsettes i salgslagssystemet. Regjeringen signaliserer nå en endring av denne politikken, i og med at det nå legges opp til lettelser vedrørende transitt.

Er dette riktig, og vil ikke dette undergrave det norske omsetningssystemet via salgslagene, samt ressurskontrollen?»

Statsråd Otto Gregussen: Spørsmålet om adgang til transitt av fisk gjennom Norge ble reist fra EUs side under forhandlingene om EØS-avtalen. En transitt innebærer at EU-fartøy kan lande fisk i Norge for videre transport til EU, uavhengig av ordningen med omsetning gjennom eller med godkjenning av et salgslag. Da EØS-forhandlingene ble avsluttet, var dette spørsmålet fremdeles ikke avklart. Partene var imidlertid enige om å fortsette drøftingene med sikte på å nå fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning.

Forhandlingene ble senere gjenopptatt, og det ble oppnådd enighet om en tekst i november 1995. Under den etterfølgende behandlingen av avtalen i EU, reiste Sverige innvendinger mot avgiftsdelen. Senere sluttet også Frankrike seg til de innvendinger som var reist. Avtalen ble som en følge av dette ikke finalisert, og det er fortsatt situasjonen.

Den framforhandlede avtalen innebærer at for å kunne transittere fisk måtte EU-fartøyer lande fisken i en av 20 utpekte havner. Landingene skulle varsles i god tid. Havnene ble valgt under hensyn til muligheten for å gjennomføre en ressurskontroll og en rimelig geografisk spredning. Ved slik transitt skulle det betales en kontrollavgift.

En slik transittordning vil inngå som en del av de bestemmelser som gjelder for handel av fisk mellom Norge og EU. I disse bestemmelsene som er regulert i Protokoll 9 til EØS-avtalen, er det en del uavklarte spørsmål. For Norge er dette ikke tilfredsstillende, og det har fra 1999 vært en dialog mellom EFTA-landene og EU-kommisjonen for å gjøre noe med denne situasjonen. EU-kommisjonen har ikke signalisert noen sterk vilje til omfattende realitetsdrøftinger av eventuelle endringer eller presiseringer i EØS-avtalens Protokoll 9.

Vi må imidlertid forholde oss til at transitt er noe vi i EØS-avtalen har forpliktet oss til, og at EU har signalisert at de fremdeles ønsker en slik ordning.

Det er således ikke riktig å hevde at Regjeringen signaliserer en endring av politikken. Det som skjer, er at vi følger opp det initiativet som er tatt for å komme i dialog med EU om handelsbetingelser for eksport av fisk til EU. Transittspørsmålet vil være en del av den totalpakken som er oppe i dialogen med EU.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg vil benytte anledningen til å sitere fra St.meld. nr. 46 for 1999-2000, Nasjonal transportplan 2002-2011. Der står det på side 124, under kap. 9 punkt 3.3:

«Videre medfører EØS-avtalen behov for å videreutvikle transitthavner, som gir fartøy fra EU-området adgang til å lande og transittere fangst utenom omsetningsregelverket til norske fiskesalgslag. Fiskeridepartementet vil på denne bakgrunn vurdere nærmere om det kan være hensiktsmessig å tilrettelegge for at et antall fiskerihavner i Norge kan betjene den utenlandske fiskeriflåten.»

Dette er Fiskeridepartementets ord. Her sier departementet klart at de vil legge til rette for omsetning utenfor salgslagssystemet.

Er dette i tråd med god ressurskontroll, som man akkurat nå i disse dager diskuterer? Og er det grunn til å tro at EU-fiskere er mer lovlydige enn norske fiskere?

Statsråd Otto Gregussen: Som jeg sa, er spørsmålet om transitt ikke på plass. Vi har altså ikke transittering av fisk gjennom Norge. Men vi har en avtale som åpner for dette, og som kan iverksettes hvis begge parter er enig.

Transitt betyr at ting ikke omsettes. I den avtalen som er gjort med EU, har vi sørget for at fisken blir kontrollert hvis den landes i Norge. Vi har også sørget for at de norske kontrollmyndighetene eller salgslagene som skal gjøre dette, skal ta seg betalt for det.

Så lenge vi sikrer at transittering ikke er omgåelse av regelverk eller gjelder fangst utenom kvote, og vi sørger for at det blir registrert og rapportert, bør kontrollen med dette være akkurat like god som den kontrollen vi utøver med egne fartøy.

Steinar Bastesen (TF): Jeg er klar over anmodningen om ikke å bruke hele taletiden.

Transitt betyr i internasjonal forstand at båten kommer til havn under tollsegl. Fisken går inn på et lager med lakktjuge på døren. Den lastes inn på en trailer med lakktjuge på døren. Det er transitt. Den transporteres gjennom landet, og hvis lakktjugen og seglet blir brutt, er det brudd på tollreglene.

Hvordan har fiskeriministeren tenkt å ivareta ressurskontrollen når båter i transitt kommer under tolloven og ikke skal kontrolleres? Ifølge internasjonalt regelverk betyr transitt «utenom systemet», det betyr fri passasje gjennom landet. Spørsmålet blir: Hvordan skal da ressurskontrollen ivaretas på dette feltet? Jeg håper at forhandlingene vil pågå i mange, mange år til framover.

Statsråd Otto Gregussen: Det er en reell fare for at representanten Bastesen får oppfylt sitt ønske, for det har ikke vært særlig stor vilje fra EU-kommisjonens side til å gå videre når det gjelder disse spørsmålene.

Men jeg vil gjenta det som jeg sa i sted: I den avtalen som er framforhandlet – og det er altså en spesifikk avtale med EU som gjelder transitt av fisk gjennom Norge – skal kontrollspørsmålene være ivaretatt ved at fisken skal kontrolleres ved landing, ved at EU-fartøyene er nødt til å forholde seg til et lite antall havner, og ved at de er nødt til å varsle på forhånd om hvor de kommer, og når de kommer.