Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Den norsk-russiske fiskerikommisjonen har vedtatt en torskekvote i Barentshavet på 395 000 tonn årlig for 3 år framover. Fiskeridepartementet er av den oppfatning at bestanden vil øke med en slik kvote. Samtidig er det fastslått at det foregår utstrakt urapportert fiske.

Hvordan ser prognosen for bestanden ut dersom Havforskningsinstituttets anslag om et årlig urapportert fiske på 100 000 tonn er reelt?»

Statsråd Otto Gregussen: Enhver feil i fangststatistikken forkludrer både grunnlaget for forskernes kvoteanbefalinger og grunnlaget for den eksisterende regulering av fisket. I dag har vi ikke tallfestede anslag for feil i fangststatistikken for norsk-arktisk torsk. Det er derfor umulig å gi en brukbar kvantifisering av hvilken effekt underrapportering har for prognoser for fangst og bestand.

Underrapportering på et nivå omkring 100 000 tonn i år og neste år, slik representanten Myrvoll antyder, vil selvsagt øke faren for at vi går glipp av den bestandsøkningen som avtalt kvote for 2001-2003 i utgangspunktet skulle gi rom for.

Ved siste bestandsvurdering i Det internasjonale råd for havforskning, ICES, var det en bred diskusjon om påliteligheten av fangstrapporteringen. Konklusjonen var at problemet kan være betydelig, men tilgjengelig dokumentasjon var for spinkel til at man kunne tallfeste feilen. ICES presenterte derfor ikke beregninger basert på underrapportering. Det ble imidlertid innført enkelte endringer for å gjøre beregningene mindre følsomme for eventuelle langtidsendringer i grunnlagsdata, men prognosene er fortsatte følsomme for eventuelle feil i fangststatistikken de siste årene og i kommende år.

I løpet av det siste året er det fra Havforskningsinstituttets side satt i gang flere prosjekter for å belyse påliteligheten i fangststatistikken. Det er satt ned en referansegruppe som skal etablere et system for å framskaffe pålitelige fangstdata med tilhørende anslag for usikkerhet. Videre er det etablert en referanseflåte bestående av seks fiskefartøy som foretar regelmessige og detaljerte målinger, og samtidig foretas det spørreundersøkelser rettet mot fiskerinæringen.

Problemstillingene knyttet til underrapportering i torskefiskeriene er således satt på dagsorden, og tiltakene som jeg nå har nevnt, vil danne grunnlag for en nærmere tallfesting av problemet. I dag har vi imidlertid ikke grunnlag for en konkret beregning av endrede fangstprognoser.

Inge Myrvoll (SV): Det overrasker meg og nesten sjokkerer meg, for å bruke fiskeriministerens ord fra avisene nylig, at han snakker om «rykter» og «i den siste tid» i et tidligere svar.

I et intervju med forsker Odd Nakken i Aftenposten i fjor i november, sier han at ulovlig fiske av torsk i Barentshavet trolig er den viktigste årsak til at forskerne år etter år bommer på bestandsmålingene. Han sier at det er en kombinasjon av ulovlig utkast av fiske og et uregistrert fiske osv.

Han viser også til en rapport som Fiskeridepartementet gjennomførte i 1992, som konkluderte med at det uregistrerte fisket det året utgjorde 36 pst. av det rapporterte fisket. Det vil si at 130 000 tonn ble fisket svart. Det var en rapport fra 1992.

At ministeren ikke kjenner til det nå, det overrasker meg. Mitt spørsmål blir da: Når det ikke tas hensyn til urapportert fiske, enten det er ulovlig utkast eller svart omsetning, kan man da si at kvotefastsettelsen er ansvarlig ressursforvaltning?

Statsråd Otto Gregussen: Jeg prøvde å svare veldig konkret på det spørsmålet som var stilt fra representanten Myrvoll. Og det konkrete svaret når det gjaldt å kvantifisere, er at dette pr. i dag ikke lar seg kvantifisere i et slikt omfang at man kan beregne den eksakte effekten av det.

Men dette er ting som man tar på alvor. Man har iverksatt nye utredninger for å være i stand til å kvantifisere dette. Når vi likevel har funnet grunnlag for å sette denne kvoten som vi har gjort, er det også basert på de analyser som Havforskningsinstituttet har gjort, som viser en underliggende vekst i bestanden, men disse analysene er også basert på de usikre tallene man har. Det er gitt et konfidensintervall på dette, og det er det som vi er nødt til å forholde oss til.